Grov ørret i barskt vær

Det er stille før stormen som er på vei fra vest. I hvert fall i den lune hjørnet vi har funnet oss, ikke langt unna Rønne havn. Det er kaldt i lufta, men varmen fra et bål holder oss relativt lune. Røde pølser og lokalt brygg fra Svaneke bryggeri hjelper også.

– Det blåser en del utpå, men vi skal alltids finne noen steder hvor vi kan fange fisk, både med flue og sluk, sier Jon­ Anders Walle.

Bærumsmannen har fisket det meste som fiskes kan, enten det har fettfinne eller er av karpeslekt.

Nå redder han skinnet på Jakt & Fiskes utsendte. Den danske guiden som skulle vist oss rundt på øya glimrer med sitt fravær.

Det har blitt én ørret på Walle; en farget kilosfisk. Ikke akkurat det man reiser til sjøørretens svar på Kolahalv­øya for …

Tegn til liv

Walle er førstereisgutt til Bornholm, men har fisket sjøørret i norske og svenske farvann så lenge han har klart å traktere en fiskestang. Med seg har han fiskekompisene Torbjörn Ledner og Mikael Tono. Og som bestilt; der kommer Torbjörn med et beist av en ørret over skulderen.

– Den var jo rett fiiiin.

Smilet brer seg videre enn den grå barten mens Malmømannen forteller.

– Det var kraftige dønninger, men vi var i le, så det var mulig å se bevegel­ ser i overflaten.

Ute ved den ytterste steinen ved revet på Lufthavnen ser Torbjörn noe. Han vet ikke hva det er, annet enn at det er noe som flytter vann.

Lufthavnen er kjælenavnet på strek­ningen fra Arnager til Stampen. Det er en lang fiskeplass, med mange gode sjøørretplasser. Det kan lønne seg å gå hele strekket med stanga parat. Strek­ningen består av store steiner, sand­steinstrev og rullestein. Mengder av rullestein.

Den ene perfekte sjøørret­ biotopen etter den andre avløser hverandre. Hvis du kommer med fly til Rønne Lufthavn ser du herlighetene fra luften. Det rykket til i kastearmen allerede under innflygingen …

Besøkende svensker

Det er for langt ut for fluestanga, så Torbjörn sender en rød og svart kyst­ wobbler ut mot den ytterste steinen.

Noen kast seinere sitter den. Etter et langt utras kjører den rundt steiner og andre hindringer, og lenge ser det stygt ut. Men snart kan han se en bred side av sølv komme til overflaten, og noen minutter med høy puls seinere kan han lande en riktig grann öring. 77 cm lang og 5,5 kilo. Stor fisk, men langt fra eksepsjonelt på Bornholmske strender.

Den største som er tatt på flue fra øya veide 9,1 kilo og var 86 cm lang. Den ble tatt under en vennskapelig fiskekonkurranse mellom øyas to fiskeforeninger, Bornholms Sportsfiske­forening og Havørreden. Den største uansett redskap skriver seg tilbake til april 1955, tatt av grosserer Goldschmidt fra København. Den veide 11,7 kilo.

Foreningene gjør et utstrakt kultive­ringsarbeid i de mange småbekkene som renner fra øyas indre til kysten. De fleste ørretene er innfødte Bornholmere, men de groveste eksemplarene kommer av og til fra sørsvenske elver for å meske seg i det rike matfatet.

I tillegg til sjøørretfisket er Born­holm viden kjent for sitt gode trolling­ fiske etter laks. Mer overraskende er at øya også kan by på et godt fiske etter gjedde, karpe, regnbueørret og andre arter, i små innsjøer og vann. 

De fleste bestandene er naturlige, men regnbue­ørret og karpe har fått hjelp. I likhet med her hjemme har karpelokalitetene økt i antall, i takt med at interessen har steget.

Rullesteinstrender

Vi skifter beite. Litt nord for Rønne havn ligger Levka, nok en strand som strekker seg lengre enn langt. Kysten her er variert og igjen blir vi lamslått over hvor giftig det ser ut. Fisket star­ter rett ved parkeringsplassen. Det er relativt flatt og lettvadet til Bornholm å være. Allikevel er vadestavene med.

– Det er det første stedet jeg har brukt vadestav ved kystfiske, forteller Jon Anders.

Rullesteinene er glatte, tangen snører seg rundt beina som renne­løkker og her og der er det store hull og store steiner. Å vade her er egentlig å be om bråk, men hva gjør man ikke …

Det tar ikke lang tid før Mikael kom­mer i land. En bølge har skylt over kan­ten på vaderne, og to grader varmt brakkvann har vekket svensken.

– Ull. Takk gud for ull, sier han mellom sammenbitte tenner. Så bærer det ut igjen.

Levka fisker godt på både sørvestlig og nordlig vind­ retning. Nå står den på nordøst og øker på, samtidig som det lille vi hadde av varme fra sola er i ferd med å forsvinne i en kaskade av lys og farger. Strekket skal ifølge de lokale fiskes mot sør i nordlig vind, og omvendt i sørlig, men teori og praksis er ikke alltid det samme under fiske.

En kar som en aprildag i 1998 bestemte seg for å gjøre det omvendt, erfarte dette. Kjempehogget kom da han fisket det sørlige strekket i nordavind. En 15 kilos laks, som det tok en time å lande.

Må tilbake

Hvis du trenger litt variasjon fra kystfisket kan du ta fine gjedder i Rubinsjøen som ligger like ved. Men det er ikke tema for vår trio.

Det kastes og kastes inn i tussmørket, men ingen ting skjer. Vi avtaler å prøve neste morgen, men det blir avlyst allerede samme kveld. Hotellet rister i stormen og det blir en doven formiddag i stedet for nok et forsøk i kulde og vind.

– Jeg må visst tilbake, fastslår Jon Anders.

Bildene av fisken til Torbjörn gir klar beskjed om poten­ sialet her.

– Jeg liker det jeg ser. Det er endeløse, nærmest perfekte sjøørretbiotoper. Surt at vi kom midt i en storm og den kaldeste våren i manns minne.

Sånn er sjøørretfisket, konkluderer trioen før de pakker bilen. Hadde de ventet på neste ferge hadde de ikke kom­met seg til Ystad. Vinden øker ytterligere. Det eneste jeg ser de neste 24 timene er tett snødrev og hotellets lune vegger.

Sånn er sjøørretfisket, også i paradis …

Ørreten på Bornholm

Bekkene på øya har relativt stort fall og rask strøm. Til tider tørker de helt inn, men dette løser ørret­ yngelen ved å trekke ut i sjøen. Selv småfisk klarer seg i vannet, siden det har så lavt saltinnhold.

Merkeforsøk har vist at den lokale ørreten er relativt hjemme­kjære. 2535 ørreter fra 11 vassdrag ble merket, og 754 ble gjenfaget. 614 av dem ble fanget på Born­holm, 495 av dem innenfor en radius på 15 km fra bekken hvor de ble født. Resten ble gjenfanget i bekkene. Kun 19 ørreter emigrerte, 15 til svenskekysten og fire til Polen.

Det har tidligere blitt satt ut ørretyngel fra de lokale stammene, men dette har opphørt. Nå gjøres det kun biotopforbedrende tiltak i bekkene. Bornholmske ørreter er garantert så ville som villfisk kan bli!

Sjøørret – Bornholm

Fisketider: De fleste tilreisende fiskere velger seg mars og april, mens de lokale er aktive hele vinteren. Det gjøres gode fangster av stor fisk i de mørkeste månedene, men forholdene er som oftest mer ustabile.

Det gjelder å ha redskapen klar før soloppgang. De fleste store ørretene tas da, eller ved solnedgang.

Sjøørretens meny: Fisken kan boltre seg i store mengder krepsdyr, tobis og brisling. Tidlig på sesongen fiskes det gjerne i nærheten av elve­- og bekkeutløp, men straks vannet begynner å bli varmere sprer ørreten seg på jakt langs revene, til ålegressbeltene og steinsamlinger og tangbelter.

Losji: Verona i Sandvig er sportsfiskehotellet framfor noe, men det fins flere alternativer. Informasjon om hotell Verona finner du på www.verona.dk. Hotellvert Per Sjøstrøm er behjelpelig med alt fra utstyr til guider og gode tips. Hvis du har dårlig tid, kan en lokal guide være en god investering.

Reise: Med bil til Ystad, lengst sør i Sverige og ferge videre til Rønne på Bornholm. Alternativt kan du fly til København, med transfer til Rønne.
Generell fiskeinformasjon: Kjøp Lystfiskerguiden for Bornholm. Du får den på forretninger som selger fiske­ utstyr. Der får du også lokale fluer, sluker, og gode tips.