Reportasje || Österlen

En sportsfisker krysser sitt spor

Etter tyve år i sorgens dal, er det nå igjen mulig å lande sølvblank ørret langs den svenske østersjøen. Bli med på sjøørretfiske i Österlen –og et gjensyn med gamle minner.

Publisert Sist oppdatert

Jeg var heldig som fikk oppleve fisket i Danmark og Sverige i ung alder, da fisket fortsatt ble regnet som verdens beste. Som læregutt hos erfarne, omstreifende dansker besøkte jeg Bornholm, Fyn, Sjælland og Österlen – områder som ofte omtales som Jan Grünwalds «bakgård». Av disse ble Österlen raskt en favoritt, et lite paradis på sørøstkysten av Skåne.

I visdommens vugge

Det vekket unektelig et snev av nostalgi når jeg nå, to tiår seinere, atter en gang skulle sette kursen mot Sveriges sørspiss. Kunnskapen jeg plukket opp her har fulgt meg hele livet. Det var på disse plassene i de to sjøørretlandene at jeg lærte å lese kystlinjen og oppdaget betydningen av å bruke små ang. Det var her jeg lærte å fiske med små tanglopper og rekefluer – og forsto at hyppige plassbytter stort sett er en forutsetning for å fiske effektivt. Dansk «maskinfiske», som vi kalte det, fungerte. To kast, fem skritt, to kast og nye fem skritt. 

Hvordan alt startet

Det moderne kystfisket etter sjøørret vokste fram på 1960-tallet i Danmark og spredte seg fort over på svensk side. Österlen var bare ett av mange om- råder Jan Gründwald og andre pionerer satte på kartet. 

Grünwald var blant skribentene som tidlig forklarte gytevandring, sesonger, vær, teknikker, agnvalg og ikke minst – fiskeplasser. På 80- og 90-tallet løftet han fisket fram gjennom bøker og artikler, det samme gjorde Jens Ploug Hansen, Pelle Klippinge, Jan Johansson, Sven-Olov Hård og flere andre. 

Gjengen anno 2025 på vei mot nye områder på Baskemølla, litt nord for Simrishamn.

Historisk bølgesus

I gamle bøker kan man drømme seg bort i bilder og historier fra området, mens man sitter på en stein og skuer utover kysten i «real time». Når både kystlinje og bebyggelse er lite endret, forblir navn som «Prestens badekar» på Vik fortsatt like relevant. Klassikere som Kivik, Vik, Baskemölla, Brantevik, Gislövshammar, Kåseberga, Svarte og Hörte Udda, er selve ryggraden i Österlens sjøørrethistorie.

Vår lille ekspedisjon handler altså om mer enn fangst. Å vandre i fotsporene til Grünwald, Klippinge og de andre pionerene, trå på de samme legendariske steinene og rusle i de samme vikene – det er verdt turen i seg selv.

Under en «fika» på strandkanten rullet en storfisk ute ved revet. Førstereisgutt Kjetil Breistein vadet ut, kastet ett kast og landet turens flotteste fisk.
Gleden er stor når alt klaffer!
Kjetil Breistein sørger for at stengene er festet godt i stangholderen på panseret på vei til en av mange spennende fiskeplasser.

Fra død til liv

Etter flere år med gradvis dårligere fiske, kom nedgangen for alvor for rundt 20 år siden. Habitatene ble forringet i både vassdrag og kystsoner. Overgjødsling og inngrep svekket vannkvaliteten, tareskoger og ålegress gikk tilbake, og yrkesflåten forsynte seg rikelig av næringsgrunnlaget til de pelagiske artene. Garnfiske og høyt sportsfiskepress tok dessuten ut store gytefisker i en sårbar periode. Bornholm merket det også, da mange av de blanke storfiskene rundt øya kommer nettopp fra svenskekysten.

Nå tyder mye på at trenden har snudd. Takket være god innsats og et bedre tilpasset regelverk, har flere elver og bekker tredoblet antall gytefisk, og Österlen kan igjen skilte med blanke storfisker. 

Forholdene var nærmest perfekte, med lett grumsete vann, små krusninger på overflaten og millioner av tanglopper og mysis mellom steinene.

Österlen anno 2025

Det var altså over 20 år siden jeg sist jeg hadde fisket her, men de fjerne minnene ble raskt vekket til live da ryktene om blank fisk begynte å svirre. Dette måtte definitivt undersøkes nærmere. Med bilen full at utstyr, var vi fire forventningsfulle sportsfiskere som satte kursen sørover.

Første dag møtte vi områdets største utfordring: sterk østavind. Den pisker opp sjøen og gjør store områder ufiskbare. Vi sleit med å finne plasser, spesielt for fluefiske, og valgte å ringe en venn. 

Martin «Baronen» Sethman kan Österlen. Han sendte oss til Gislövshammar og strekkene nordover, hvor dype partier og le gir muligheter selv på vanskelige dager. 

Førstereisgutt Erlend Borge lot ikke sjansen gå fra seg, og landet turens første fisk. Vi var i gang! 

Sjøørretfisket i Sør-Sverige er ofte bra når sjøen er røff og slår rett på land. Så lenge det ikke er for mye løs tang i vannet og du klarer å stå trygt, er det bare å kaste i vei.

Tre kilo blankt sølv

Neste morgen gikk turen til de legendariske plassene Abbekås og Hörte Udda.

Forholdene var nærmest perfekte, med lett grumsete vann, små krusninger på overflaten og millioner av tanglopper og mysis mellom steinene. Flere solide sjøørreter fulgte krokene, men de gjorde seg svært kostbare. Synet av fisken var likevel en solid vitamininnsprøytning. 

Etter lunsj ved Hörte Udda, var det tid for å følge opp et nytt tips, et mindre kjent område videre vestover. Her ble det full klaff for turfølges danske medlem, Brian Lindebæk, som på en rosa rekeimitasjon landet en praktfull sjøørret på tre kilo.

Kvalitet framfor kvantitet

Alt var som før – bare med en høyere andel blankfisk. Området jeg hadde skrytt av i to tiår, leverte igjen. Nå var det opp til hver enkelt å få fisk. De var der. Store. Blanke. Legendariske.

I løpet av tre hele fiskedøgn, midt i en værhard påske, fikk vi flere flotte fangster. To passerte tre kilo. Bare én fisk på rundt 2,5 kilo var litt pjuskete. Ryktene stemte: Österlen var tilbake! 

Festplass: Österlen byr på rikholdig variasjon for en sjøørretfisker.
Det er neppe noen som har satt sjøørretfiske i Skåne og Blekinge på kartet som Pelle Klippinge. Her med en gigantisk sølvtorpedo.
Legenden Lars-Olof Wiklund er mannen bak kystwobblerne Gladsax og Tobis, samt den kjente Snaps-sluken. I tillegg er han en habil sjøørretfisker bosatt nær Simrishamn. Dette møtet glemmer jeg ikke med det første.

Alt du må vite for en vellykket tur:

Lokalkunnskap

Når fiskere snakker om Österlen, mener de ofte en utvidet strekning fra Hörte og Svarte i sørvest til Kivik i nord. Man kan kjøre innlandsveien mellom for å spare tid, eller kystveien for å se vind og bølgeforhold, og fiske seg etappevis nedover eller oppover. Turen tar 1–2 timer, avhengig av veivalg og antall fiskestopp.

Fordelen med det lange strekket, er variasjonen i muligheter. En times kjøring kan gi store forskjeller. Ørreten her vandrer mye, og gode forhold er ditt viktigste kort, kanskje enda viktigere en sluk og fluevalg.

Utstyr

Lange tobisimitasjoner, skjesluker, gjennomløpere og små kystwobblere er gode valg. På flue og bombarda leverer reker, tanglopper, kutlinger og små tobisfluer – som hjemme.

Gå for naturlige farger sommer og høst, og prøv litt mer variasjon og attraksjonsfarger vinterstid og på våren. Gode vadere, vadestav og stor håv er essensielt.

Overnatting

Bengtssons Loge i Simrishamn har vært et naturlig knutepunkt for fiskere i 25 år. Her er god plass, fryser, tørkerom, greie priser og et hyggelig miljø.

Ellers har området en rekke vandrerhjem, sommerhus, B & B og hoteller. Det er ikke vanskelig å finne det man ønsker, og prisene er stort sett overkommelige.

Ekstravagant kyststrekk

Noe av det som gjør Österlen unikt, er mengden av gode plasser som byr på rikholdig variasjon. Som i en lakseelv ligger de på rekke og rad, og du kan velge plass etter ønsket fiskemetode og vær.

Områdene har vært med på å definere hva vi i dag regner som «perfekte» sjøørretplasser: enorme sandflats, rullesteinstrender med tangbelter og rev utenfor, store «badekar» og innslag av klippekyst der ørreten svømmer rett under stangtuppen. Kystveien følger havet tett, og de fleste plassene ligger kun en kort spasertur unna.

Sa jeg leopardbunn? Her finnes det overalt.

Slik kommer du deg til paradis:

1. Bil

Oslo–Simrishamn: ca. 65 mil / 7–8 timer. 

2. Ferge og bil

Ferge fra Kristiansand eller Larvik til Nord-Jylland (Hirtshals), og videre med bil. Lang kjøretur, men fint om du bor i Sør-Norge og vil kombinere med fiske i Danmark. Mest behagelig: Ferge fra Oslo til København. Du våkner i København, kjører over Øresundsbroen og begynner å fiske. 

3. Fly og leiebil 

Den aller raskeste løsningen. København (Kastrup) er det beste utgangspunkt for nordmenn. Flest avganger og ofte rimeligst. Med leiebil er du kjapt på gromplassene.

Powered by Labrador CMS