Dømt til fengsel for ulovlig ulvejakt

Ved utgangen av august viser de foreløpige smittetallene for borreliose en 14 prosents økning sammenlignet med samme periode i fjor, og 74 prosent mer enn i 2022.

Hittil i år er det registrert 457 tilfeller av den flåttbårne sykdommen lyme borreliose, ifølge Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Det er 14 prosent mer enn ved utgangen av august 2025, da det var registrert 401 tilfeller, og hele 74 prosent mer enn i 2022, da det var 263 smittede.

– Årets tall fra MSIS må vaskes for unøyaktigheter, og vi kan derfor ikke stole helt på dem før rapporten kommer neste år. Men, det er liten tvil om at starten av dette vår-sommer-semesteret har vært gunstig for flåttaktivitet og menneskers aktivitet i naturen, sier professor Randi Eikeland, nevrolog og leder av Nasjonalt senter for flåttbårne sykdommer, til NTB.

Rekordmange sjekker

Flåttsenteret har fått rekordmange henvendelser på sin utslettstjeneste «Flåttsjekk» dette året.

– Det var en varm og fin vår, og lenge gode temperaturer og ikke tørt mange steder i landet. Så denne økningen kan ha med disse forholdene å gjøre. Det er gunstig for flåtten, samtidig som vi er mye ute og blir eksponert, sier Eikeland.

Tallene er nok en ny smittetopp. Selv om tallene ikke er kvalitetssikret ennå, gir de en klar pekepinn på hvilken vei pila går. Dessuten er det litt etterslep på registrering av smitte, så augusttallene ventes å gå ytterligere opp.

– Det lokale borrelioseutslettet kommer ofte 1-3 uker etter flåttbittet, sier Eikeland.

Mindre aktivitet fra nå

Borreliose kan behandles med antibiotika og er den vanligste sykdommen flåtten overfører. Antall registrerte tilfeller har økt jevnt og trutt de siste 20 årene. Det kan skyldes økt mengde smittebærende flått, men også økt oppmerksomhet rundt sykdommen og at folk derfor oppdager smitten i større grad.

– Nå avtar det noe, sannsynligvis på grunn av at det lenge var svært tørt i sør, og det reduserer flåttens aktivitet. 6-8 uker etter at man blir bitt kan en systemisk infeksjon med borreliose oppstå, og denne er meldepliktig til meldesystemet for smittsomme sykdommer. Derfor får vi flest tilfeller av mer alvorlig borreliose på seinsommeren og høsten, sier Eikeland.

Truls Gulowsen går av som leder for Naturvernforbundet, opplyser han selv på sin Facebook-profil.

– Etter fem spennende år som leder for Naturvernforbundet er eventyret over. Det er trist, og ikke en avslutning jeg ønsket, skriver han.

I innlegget skriver han videre at et flertall i Naturvernforbundets landsstyre ikke lenger har tillit til ham som forbundets leder.

– Jeg går derfor av, og håper høstens landsmøte kan velge en ambisiøs ledelse som både tør og kan forvalte Naturvernforbundets unike posisjon i norsk natur- og miljøvern, skriver Gulowsen.

Av innlegget går det fram at avgangen kan knyttes til det han beskriver som problemer med arbeidsmiljøet i organisasjonens sekretariat.

Tusenvis av fisk og yngel, trolig også laks og ørret, døde etter at vannstanden i Mandalselva sank kraftig på kort tid.

Fluefisker Kenneth Bringsdal sier til NRK at fiskedøden «knuser hjertet» hans, og peker særlig på den pressede villaksbestanden.

Å Energi opplyser at vannstanden ble senket for å spare vann til høsten og vinteren, men at den ble langt lavere enn planlagt.

– Konsekvensen vi ser nå var jo overhodet ikke en ønska konsekvens. Vi må se på hva som har skjedd, sier konserndirektør for vannkraft Jan Erik Eldor i Å Energi til NRK.

NVE har opplyst til Lindesnes Avis at hendelsen kan ende med bot og politianmeldelse. Å Energi skal nå gå gjennom hendelsesforløpet.

Fem laksefiskere fra Sørlandet har fått medhold i kravet om refusjon for opphold og fiskekort i elven Gaula etter at den stengte på kort varsel i 2024.

Totalt betalte de fem fiskevennene 72.500 kroner for turen til Horgøien gård i Melhus kommune i Trøndelag, skriver Dagens Næringsliv.

Etter at Miljødirektoratet stengte elven på kort varsel, har ikke partene greid å bli enige om hvem som skal ta regningen for den spolerte turen.

Denne uken ble det klart at fiskerne fikk medhold av retten i sitt krav om refusjon. Advokaten deres er fornøyd og tror dommen kan få betydning for lignende saker.

– Spørsmålet har vært hvem som skal bære den økonomiske risikoen når grunnlaget for et avtalt fiskeopphold faller bort, sier Roald Aamodt til DN.

Gården er ikke enig i dommen og vurderer å anke saken.

– Det vet vi ikke ennå. Det handler også litt om sakens verdi, som kun er på drøyt 70.000 kroner. Men det er en prinsipiell sak, sier advokat Dag Herrem.

Også i år ble Gaula stengt underveis i sesongen. 1. august ble det fiskestopp i Gaula, Orkla og Verdalselva på grunn av lite fisk.

Ulvejakten i Stor-Elvdal, Rendalen og Ringebu tas opp igjen, etter at den ble stanset av Statsforvalteren onsdag.

Årsaken var at Statsforvalteren ønsket å få svar på en genprøve av ulven.

Fredag er prøven analysert, og det viser seg ikke å være en genetisk viktig ulv. Derfor har Statsforvalteren besluttet å gjenoppta jakten, opplyser seniorrådgiver Ståle Sørensen hos Statsforvalteren til NRK.

For å regnes som genetisk viktig må ulven være innvandret fra den finsk-russiske bestanden og bærer av nye gener uten innavl. Slike ulver regnes som verdifulle for å styrke den skandinaviske ulvestammen, skriver Østlendingen.

Det er funnet et lam som er tatt av ulven, men så langt er det ikke dokumentert flere skader som kan knyttes til den.

Fellingstillatelsen gjelder til 10. august.

Statsforvalteren i Innlandet stanser ulvejakta i Stor-Elvdal, Rendalen og Ringebu kommuner etter klager fra tre dyrevernorganisasjoner.

Det ble gitt tillatelse til ulvejakt etter at det ble sett ulv på rovviltkamera. Det er nå funnet en død sau som er tatt av ulv i området, og prøver fra denne er sendt til analyse, skriver NRK.

Seniorrådgiver Ståle Sørensen hos Statsforvalteren sier det var en vanskelig avgjørelse å gi fellingstillatelse i utgangspunktet, men de valgte å si ja av frykt for at det raskt kunne bli en svært alvorlig skadesituasjon.

Fredag vil Statsforvalteren avgjøre om jakta eventuelt kan gjenopptas, sier Sørensen.

Senterpartiet skal til høsten fremme et forslag på Stortinget om at all ulv i beiteprioriterte områder utenfor ulvesonen skal kunne skytes umiddelbart.

– Dette må gjelde hele beitesesongen, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til Gudbrandsdølen Dagningen.

Bakgrunnen for forslaget er en hendelse i Gausdal i juli, hvor Statsforvalteren og Klima- og miljødepartementet først avslo fellingstillatelse av hensyn til genmaterialet til en viktig ulv.

Vedum mener praksisen går ut over dyrevelferden.

– Det er en forferdelig logikk at man skal vente med å gi fellingstillatelse til etter at dyr har blitt skadet. Det er ikke dyrevelferdsmessig, sier han.

Forslaget innebærer at staten fortsatt skal dekke kostnadene ved felling, uavhengig av om det benyttes Statens naturoppsyn (SNO) eller lokale fellingslag.

Vedum sier han håper å få vedtatt endringen rundt jul dersom et flertall på Stortinget støtter forslaget.

Ifølge Rovdatas siste tall er det registrert 55 til 58 ulver i Norge i 2025/2026.

Verdens overforbruksdag markeres torsdag. Norge er blant verstingene, men er litt bedre enn Danmark, Sverige og Finland.

Earth Overshoot Day er dagen da verden har brukt opp ressursene som naturen selv klarer å gjenopprette på ett år. Etter dette lever befolkningen på lånte ressurser.

– Vi forbruker som om vi hadde nesten to jordkloder. Når regningen kommer, som den alltid gjør, er det blant annet i form av mer ekstremvær og større usikkerhet for mat, vann og økonomi, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond i en pressemelding.

Menneskeheten forbruker nå naturen 73 prosent raskere enn økosystemene klarer å fornye, ifølge beregningene. Det tilsvarer 1,73 jordkloder og er det høyeste globale overforbruket som er målt.

Med andre ord forsyner vi oss av jordas ressurser på kreditt.

Fossile utslipp er verstingen

Fossile utslipp, altså utslipp fra kull, olje og gass, utgjør hele 61 prosent av det totale økologiske fotavtrykket.

En halvering av fossile CO2-utslipp vil ifølge Global Footprint Network flytte overforbruksdagen omtrent tre måneder senere på året.

– Så lenge de fossile utslippene fortsetter, vil vi stå overfor stadig mer dramatiske virkninger som kommer til å overgå den klimasommeren vi ser i år. Dette peker også rett mot norsk oljepolitikk. Verden er i full gang med energiomstillingen, og Norge må ta steget ut av oljealderen, sier Andaur.

Hun peker på tre omfattende tiltak som kan begrense overforbruket.

– Folk skal ikke bære ansvaret alene. Politikerne må endre hva som lønner seg. Vi må slutte å lete etter mer olje og gass, omstille oss til fornybar energi og gjøre det enklere å bruke ting lenger. Slik kan Norge bidra til å flytte datoen, sier Andaur.

Dårlige tall for Norge

Norge er blant landene som forbruker aller mest per capita. I år er det ikke beregnet noen egen norsk overforbruksdag, ifølge Earth Overshoot Day. Det skyldes for lite og for dårlige bakgrunnsdata, men i fjor kom den allerede 16. april.

Til sammenligning viser tallene fra i år at overforbruksdagen kom 29. mars i Danmark, 1. april i Finland og 4. april i Sverige. Verst er Qatar, der overforbruksdagen kom allerede 4. februar.

Ifølge Andaur ville vi trengt ressursene fra 3,6 jordkloder om alle levde som nordmenn.

– Vi er blant verstingene i verden. Om noen skal gjøre en innsats her, så er det i hvert fall oss, avslutter hun.

En ulv har ifølge statsforvalteren drept rundt 50 sauer og lam i Gausdal og Oppdal. Likevel tok det over to uker før jakten på den startet.

– Det er helt uforståelig at miljøforvaltningen bruker så lang tid på å fatte et så enkelt vedtak som et fellingsløyve på en ulv som helt påviselig driver og spiser husdyr i et beiteområde, sier Erling Sande i Senterpartiet til NTB.

Han har nettopp besøkt lokalbefolkningen i Gausdal og forteller om stor fortvilelse over ulvens herjinger.

– De finner jo sauene sine ødelagt og drept. Det er hevet over enhver tvil at det er en ulv på ferde der. Og dette er et område som er prioritert for beitedyr. De har sluppet alle dyrene sine i fjellet, naturlig nok, sier han.

Ønsket å flytte ulven

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sier han har forståelse for at bøndene er fortvilet.

– Det er lett å forstå både sinne og fortvilelse hos bønder som mister sau og lam til rovdyr, og det er vanligvis lav terskel for å tillate felling av ulv utenfor ulvesonen.

Han sier forklaringen på at regjeringen har brukt tid på denne saken, er at de ønsket å merke og flytte ulven inn i ulvesonen, siden ulven kunne bidra til å redusere innavlen i den skandinaviske ulvebestanden.

– Det har vist seg svært vanskelig, og da det har vært store tap av sau og lam, har vi bestemt at vi likevel må prøve å felle denne ulven av hensyn til beitenæringen.

10.000 sau i området

I over 14 dager har ulven vært til stede og gjort skader på sau og lam. Ifølge Statsforvalteren har rundt 50 dyr gått tapt totalt.

Totalt befinner det seg om lag 10.000 sau og lam på utmarksbeite i området rundt der ulven har vært.

Sauebønder har vært utålmodige etter en fellingstillatelse på ulven, noe som kom tirsdag kveld.

– De blir møtt av en forvaltning som sier: «Nei, her kan vi ikke gjøre noe før vi vet mer om dette dyret». Det må tas prøver av de døde sauene for å prøve å finne genetikken til ulven, sier Sande.

– Ulven tar ikke ferie

Og da går jo dagene, påpeker han.

– Ulven tar ikke ferie. Den forsyner seg av stadig nye sauer. I et område der Stortinget har sagt at beitedyrene skal prioriteres, sier han.

– Så du mener denne ulven burde vært skutt for lenge siden?

– Ja, det burde den. I det øyeblikket det blir påvist at denne ulven er et skadedyr, at den dreper husdyr i et beiteområde, så bør den tas ut. Hvis ikke forsvinner jo hele poenget med ulvesonen.

Genetisk verdifull

Stortinget har fastsatt en ulvesone, der ulv har særskilt vern. Utenfor denne er det ikke mål om at ulv skal etablere seg.

Siden ulven har gjort skade i Gausdal og Oppdal, utenfor ulvesonen, mener Sande at regjeringen har vært altfor sen med å sørge for at det blir gitt fellingstillatelse.

Tirsdag kom vedtaket fra Miljødirektoratet, som ligger under departementet, der det slås fast at ulven kan felles. Direktoratet legger vekt på at skadeomfanget har vokst gjennom de siste dagene.

De understreker samtidig at ulven er genetisk verdifull, fordi den har vandret inn fra Finland eller Russland. Det betyr at den kunne ha bidratt til mindre innavl i ulvebestanden dersom den hadde funnet en partner og de sammen hadde fått valper.

Reagerer på formulering

Sande reagerer på at Miljødirektoratet skriver i vedtaket at det ikke kan «påregnes at det gis flere fellingstillatelser på genetisk verdifulle individer av ulv».

– Det vil jo fjerne legitimiteten rundt hele soneforvaltningen vår. Da har du egentlig gjort hele landet til ulvesone, sier han.

– I teorien kan vi stå i samme situasjon om noen uker. Ny ulv, nytt rovdyr på gang som dreper husdyr for fote, uten at man får nødvendig fellingsløyve. På sikt vil dette føre til at de som driver landbruk i disse områdene, gir seg.

Oppdraget i gang

Det er Statens naturoppsyn som har fått oppdraget med å ta ut ulven. I en pressemelding onsdag ettermiddag opplyser de at de har tilknyttet seg lokale jegere og er klare til å gå i gang med jakten på ulven.

– Per nå har vi ikke kontroll på hvor ulven befinner seg. Det siste sikre sporet er skader på sau som undersøkes nå i dag. Får vi informasjon om nye observasjoner og får oppsøkt området raskt, øker sjansen for å finne ulven, sier Jan Paul Bolstad, fungerende leder i Statens naturoppsyn.

Han understreker at det kan gå uker før de får kontakt med ulven, og at de ikke har noen garanti for å lykkes.

I løpet av fjoråret ble flere enn 1200 husdyr drept av ulv i Danmark. Til sammen 239 ulveangrep ble registrert.

Den danske staten har betalt ut over 36 millioner danske kroner i kompensasjon, viser tall dansk TV2 har fått fra Styrelsen for Grøn Arealomlægning og Vandmiljø.

Det har vært en rekke ulvehendelser gjennom 2025 og vinteren og våren 2026. Det vises til at ulven i området rundt Oksbøl, Vejers og Blåvand ved Esbjerg i Vest-Jylland har vært oppsøkende og vist manglende skyhet overfor mennesker.

I mars ble det på et folkemøte i Oksbøl anbefalt at barn under ti år ikke bør ferdes alene i områder hvor det er ulver.

Den danske Naturstyrelsen fikk i februar tillatelse til å felle ulv på styrets områder ved Oksbøl.

I vinter ble det dokumentert 71 ulverevir på den skandinaviske halvøya. Antall ulver er estimert til rundt 400 dyr.

Norge og Sverige deler en felles ulvebestand som overvåkes gjennom vinteren med felles metoder i begge land. Resultatet fra registreringen i perioden 1. oktober til 31. mars viser at det er totalt 41 familiegrupper av ulv i Norge og Sverige. 34 er i Sverige, fire i Norge og tre i grenseområdene.

– Det dokumenterte antall flokker, par og kull på skandinavisk nivå er omtrent uendret fra forrige vinter, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Den skandinaviske ulvebestanden beregnes til å bestå av rundt 390 dyr i Norge og Sverige, som er omtrent uendret fra i fjor. De fleste tilhører den svenske bestanden, som er på 355 ulver. Dette inkluderer halvparten av grenserevirene.

I Norge ble det påvist 55 til 58 ulver. Mellom 34 og 36 dyr har helnorsk tilhold, mens 21 til 22 har tilhold på begge sider av riksgrensen.

Resultatene er presentert av Rovdata og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) på oppdrag fra Miljødirektoratet i Norge og Naturvårdsverket i Sverige.

Tidligere direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri er i Oslo tingrett dømt til fengsel i fem år for grov korrupsjon og grovt økonomisk utroskap.

Lier-Hansen er også dømt til å betale tilbake 10,5 millioner kroner i erstatning til Norsk Industri for urettmessige kostnader han har påført organisasjonen.

– Lier-Hansen hadde ekstremt høy tillit både som følge av sin posisjon og sin person, og har utnyttet det til å få Norsk Industri til å betale for sine fritidsaktiviteter og laget system for å få penger utbetalt til seg, skriver Oslo tingrett i dommen.

Den 71 år gamle avgåtte direktøren for NHOs største forbund erkjente deler av Økokrims tiltale om økonomisk utroskap da rettssaken startet i Oslo tingrett i januar. Punktene om korrupsjon nektet han derimot straffskyld for.

Til Dagens Næringsliv sier han at det er sannsynlig at dommen ankes.

Utvilsomt at han visste

Oslo tingrett har derimot kjent ham skyldig etter hele tiltalen fra Økokrim.

Forholdet om korrupsjon dreier seg om at Lier-Hansen mottok penger fra en konsulent som over år fakturerte Norsk Industri for store summer. Av et totalt honorar på 4,25 millioner kroner fra Norsk Industri fikk Lier-Hansen overført drøyt 1,9 millioner kroner fra konsulenten.

– Retten finner det altså utvilsomt at Lier-Hansen visste at utbetalingene var utilbørlige og klart klanderverdige bestikkelser, som hadde sammenheng med hans innkjøp av konsulenttjenester til Norsk Industri, står det i dommen.

Systematiske tillitsbrudd

– Vi mener det er avdekket systematiske tillitsbrudd over lang tid ved at hovedtiltalte har påført arbeidsgiver store urettmessige kostnader, og at han i tillegg har beriket seg selv, sier medaktor og politiadvokat Ida Dahlgren Hanssen i Økokrim.

Dommen fra Oslo tingrett falt torsdag og er på hele 155 sider.

Lier-Hansens forsvarer, advokat Petter Mandt sa i sin prosedyre at klienten bare burde dømmes for det han selv har erkjent om grovt økonomisk utroskap, en sum på rundt 1,6 millioner kroner.

– Det er en omfattende dom, og vi vil nå bruke tid til å gå gjennom den for å se på veien videre, sier Mandt til Dagbladet.

– Første kapittel

Hansen sier det er vanskelig å tro at fengselsdommen mot ham ikke kommer til å bli anket.

– Det er vanskelig for meg å tro at dommen ikke vil bli anket. Men en avgjørelse er ikke tatt. Jeg må jo lytte til advokatene, sier tidligere næringslivstopp Stein Lier Hansen til Dagens Næringsliv.

– Jeg tenker ikke så mye på det. Dette er bare første kapittel, sier han.

Halvt år kortere enn påstanden

Påstanden fra aktor, statsadvokat Bård Thorsen i Økokrim, var fengsel i fem år og fem måneder. Retten avviser at det er formildende omstendigheter i saken, men viser til praksis fra Høyesterett når den lander på en straff som er fem måneder kortere.

– At han har opplevd straffesaken som svært belastende, ikke minst som følge av et meget høyt medietrykk, er ikke forhold som får betydning for straffutmålingen, skriver dommer Lise Bogen Behrens.

Bakteppet for saken var en avsløring i E24 i februar 2024 om måten den nylig avgåtte lederen i Norsk Industri hadde utøvd jobben som lobbyist og samfunnskontakt for NHOs mektigste landsforening. Turer med privatfly inn til fiskevann og jaktområder på vidda, hundrevis av restaurantbesøk med private og profesjonelle relasjoner, som partnere og motparter i arbeidslivet og presse, ble avdekket.

Lier-Hansen skal ha levert regninger til arbeidsgiveren for turer med deltakere som ikke var med, eller som hadde dekket sine egne kostnader allerede.

Forvaltet store interesser

Økokrim mente Lier-Hansens føring av utgifter på 10,6 millioner kroner var private og ikke hadde sammenheng med hans rolle med å bygge relasjoner. Denne oppfatningen deler tingretten fullt ut.

Tingretten skriver også at Lier-Hansen har begått meget alvorlige brudd på den tilliten han var gitt som leder av Norsk Industri.

– Han hadde ikke bare en ledende posisjon internt, men var satt til å forvalte norske arbeidsgiveres interesser som forhandler av frontfaget som får betydning for lønns- og arbeidsvilkår i hele det norske arbeidslivet, skriver Oslo tingrett.

Lier-Hansen var sammen med Fellesforbundets mangeårige, nå avgåtte, leder Jørn Eggum kjente motparter i det årlige lønnsoppgjøret i frontfagene. Sammen satte de to nivået for lønnsutviklingen i Norge.

Ifølge tiltalen var Eggum oppgitt som gjest på 232 restaurantregninger Lier-Hansen hadde krevd refusjon for fra arbeidsgiveren. I retten svarte Eggum imidlertid at han bare hadde vært med under et fåtall av tilfellene.

Medtiltalte dømt

To andre menn som sto tiltalt for medvirkning sammen med Stein Lier-Hansen, ble dømt til fengselsstraffer henholdsvis ett år og elleve måneder.

Den ene av mennene ble også dømt til inndragning av 64.000 kroner, penger som stammer fra hans kontakt med å hvitvaske penger fra Norsk Industri og brukt til å kjøpe et jaktvåpen.

– At han brukte betalinger fra Norsk Industri til å kjøpe et jaktvåpen til 64.000 kroner som han beholdt selv, innebærer at våpenet utgjør utbytte av en straffbar handling, slik at det i utgangspunktet kan inndras, heter det i dommen.

Statskog inviterer folk på Sør-Helgeland til en konkurranse for å redusere bestanden av ørekyte. Målet er å bedre forholdene for ørreten.

Konkurransen arrangeres i samarbeid med Statsforvalteren i Nordland og foregår fra 1. mai til 31. august i områder i Hattfjelldal, Grane og Vefsn. Deltakerne rapporterer inn fangst av ørekyte, og de beste bidragsyterne premieres med blant annet hytteopphold og turutstyr.

Ørekyte regnes som en fremmed art mange steder i Norge og konkurrerer med ørreten om både mat og leveområder. Ifølge Statskog er det ikke realistisk å utrydde arten helt, men et målrettet uttak kan gi bedre forhold for ørretbestanden.

– Vi vet at dette er et problem på Sør-Helgeland. Ørekyta sprer seg fra vann til vann, men vi mangler fortsatt full oversikt over hvor stort omfanget er, sier fiskeforvalter i Nordland, Hæge Bergene Eikaas, til Jakt & Fiske.

Vil bevare ørreten

Ifølge Statskog kan ørekyta i verste fall utkonkurrere ørreten fullstendig i enkelte vann.

– Vi vil opprettholde ørretbestandene vi har. Ørekyta er en fremmed art i Norge, og den er ikke ønskelig i det hele tatt, sier Bergene Eikaas.

Vågvatnet i Hattfjelldal trekkes fram som et av områdene som er hardest rammet.

Neste år kan overgå 2024 og bli det varmeste året som er registrert, ifølge beregninger fra EUs klimaovervåkingstjeneste.

Det naturlige værfenomenet El Niño ventes å utvikle seg de neste månedene og kan ha potensial i seg til å drive opp den globale temperaturen til rekordnivå neste år, ifølge den europeiske meteorologiske organisasjonen ECMWF.

– Vi regner med å kunne oppleve at 2027 overgår 2024 og blir det varmeste året som registreres, sier Samantha Burgess ved ECMWF til det franske nyhetsbyrået AFP.

Værfenomenet El Niño som oppstår naturlig med to til sju års mellomrom når overflatevannet i deler av Stillehavet blir unormalt varmt. Selv om fenomenet oppstår der, påvirker det været mange steder i verden, spesielt i tropene og subtropene, ved at det blant annet ofte blir mer nedbør i Sør-Amerika og mer tørke i Sørøst-Asia, Australia og deler av Afrika.

El Niño pleier også å midlertidig øke den gjennomsnittlige temperaturen på jorden.

Flere og flere har de siste årene fått påvist de flåttbårne sykdommene Lyme borreliose og skogflåttencefalitt (TBE), ifølge Folkehelseinstituttet.

Årsrapporten fra Folkehelseinstituttet om smitte fra mat, vann og dyr viser at 96 personer ble smittet med TBE i Norge i fjor. Det er en økning fra i 2024, da det var 76 tilfeller, men lavere enn i toppåret 2023, da 113 tilfeller ble registrert.

Økningen er i tråd med det man ser i nabolandene Sverige og Finland.

– Klimaendringer, bestandsstørrelsen av vertspopulasjoner, og at flere tilbrakte mer tid utendørs i pandemiårene, kan ha påvirket forekomsten, sier avdelingsdirektør Siri Feruglio i FHI i en pressemelding.

Det er også registrert en ny økning i forekomst av Lyme borreliose, som også smitter via flått. 715 personer ble meldt smittet i 2025, mot 641 personer meldt smittet i 2024, og 571 i 2023.

Rekordvaksinasjon

TBE står tick-borne encephalitis, skogflåttencefalitt og er et virus det ikke finnes behandling for. Det er stor variasjon i hvor alvorlig smitten blir. Viruset kan forårsake infeksjon i sentralnervesystemet og utvikle seg til svært alvorlig sykdom. Etter innledende feber, hodepine og muskelsmerter utvikler omtrent 30 prosent av de syke symptomer på hjernebetennelse.

Mye medieomtale og mangel på behandling ved sykdom kan ha bidratt til rekordvaksinasjon mot TBE de siste årene. I fjor ble 107.723 personer vaksinert. I 2024 og 2023 fikk henholdsvis 103.558 personer og 78.127 personer vaksinen.

Flere eldre og flere menn

Av de 96 tilfellene som ble meldt inn i fjor, ble 88 innlagt på sykehus. De fleste tilfellene ble meldt i månedene juni til oktober. Menn utgjør flertallet av de TBE-smittede, med 60 prosent.

Det er flest tilfeller i aldersgruppa fra 50 til 79 år.

Der smittested er kjent, er det registrert flest tilfeller i Telemark (24), Vestfold (15), Agder (14), Østfold (9) og Akershus (6). Dette er fylker hvor det også tidligere har vært registrert TBE-smitte.

Også blant dem som fikk Lyme borreliose er de fleste smittet i Norge og i fylker der det er mye flått: flest i Vestland (150 tilfeller), Agder (74 tilfeller) og Møre og Romsdal (63 tilfeller).

Eftas overvåkingsorgan Esa åpner formell sak mot Norge om vanndirektivet med bakgrunn i Førdefjorden-saken. Samtidig skal Høyesterett se på det samme.

Esa mener at Norge ikke har dokumentert at det finnes tungtveiende grunner som kan forsvare at miljøet i fjordene forringes, meddeles det i en uttalelse.

Vanndirektivet pålegger EØS-landene å hindre at miljøtilstanden i vann blir dårligere. Unntak kan bare gis på strenge vilkår, blant annet om det gir fordeler for helse, sikkerhet eller bærekraftig utvikling som gjør opp for miljøpåvirkningen.

Det er dette unntaket Norge har benyttet i sakene i både Repparfjorden og Førdefjorden, noe Esa mener ikke er berettiget.

– God anledning

Miljødepartementet skal svare Esa og gi sitt syn på gjennomføringen av vanndirektivet, opplyser klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en skriftlig kommentar til NTB.

– Vi mener at norsk praksis er i tråd med direktivet, sier han.

– Gjennom denne dialogen med Esa får vi også en god anledning til å klargjøre hvordan unntaksreglene blir forstått og håndhevet, og konkret om tillatelsene i de to prosjektene, Engebø og Nussir.

I et brev til Klima- og miljødepartementet datert torsdag 23. april varsler Esa at saken er åpnet. Norge har nå to måneder på seg til å uttale seg før Esa tar stilling til om saken skal tas videre.

– Nå venter vi på svar fra Norge før vi eventuelt tar neste skritt, sier kommunikasjonssjef Jarle Hetland i Esa til NTB.

Dersom Esa og Norge ikke blir enige, vil saken gå tilbake til Efta-domstolen, som har siste ord når det gjelder tolkning av EØS-reglene.

Gått i Efta-domstolen

I fjor sommer ble Førdefjorden-saken tatt til Efta-domstolen, som konkluderte med at rent økonomiske hensyn ikke kan tjene som begrunnelse for å tillate slik forurensing. Efta-domstolens dom er ikke juridisk bindende, men er en rådgivende uttalelse.

Søksmålet miljøorganisasjonene Natur og Ungdom og Naturvernforbundet inngikk mot staten skulle gå i lagmannsretten noen måneder senere. Det var ventet stor spenning til hvorvidt dommen ville få uttelling der, noe den gjorde.

Borgarting lagmannsrett slo fast at statens tillatelser til sjødeponi er ugyldige og i strid med vannforskriften og EUs vanndirektiv. Kjennelsen ble imidlertid anket til Høyesterett, som skal behandle denne saken fra 27. april til 5. mai 2026.

Det er foreløpig ikke kjent hvilken innvirkning Esa-saken kan ha på behandlingen i Høyesterett.

Kritiserer norsk rett

Esa mener nå blant annet at Norge ikke har forholdt seg til unntaksbestemmelsen på riktig måte i norsk rett.

– Ved å tillate prosjekter som svekker miljøtilstanden i vann uten at vilkårene for unntak er oppfylt, har Norge brutt sine forpliktelser etter EØS-avtalen, heter det i en uttalelse fra Esa.

Miljøorganisasjonene har flere ganger bedt om midlertidig forbud mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden fram til Høyesterett har behandlet saken. Denne begjæringen har ikke blitt tatt til følge i norsk rett.

Naturvernforbundet mener Esas beslutning viser at miljøorganisasjonene har hatt rett hele tiden.

– Tillatelsene til dumping av gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden er ugyldige. Det bør nå være åpenbart for alle at dumpingen som nå pågår i Førdefjorden er ulovlig og må stanses, sier leder Truls Gulowsen.

Klimaendringer gir varmere hav – og det liker laksen svært dårlig, viser en fersk rapport fra Havforskningsinstuttet. De ber laksenæringen tilpasse seg.

Økt temperatur, hyppigere marine hetebølger, større nedbørsmengder, mer avrenning, lavere saltholdighet og redusert oksygennivå i vannmassene.

Dette er blant tingene klimaendringene fører med seg. Og dette medfører store utfordringer for laksen, ifølge rapporten «Effekten av klimaendringer på risiko for dårlig dyrevelferd og negative miljøeffekter av fiskeoppdrett», som Havforskningsinstituttet publiserer onsdag.

– Vi ser at miljøet i merdene blir verre. Risikoen for dårlig dyrevelferd er stor, sier forskningssjef Mari Skuggedal Myksvoll til NTB.

Gi et varsku

Hensikten med rapporten er å gi et varsku slik at næringen får tid og mulighet til å omstille seg, sier hun.

For forskerne ser et tydelig mønster: Klimaendringene forsterker mange av dagens utfordringer knyttet til fiskevelferd, som sykdommer, rømming og miljøpåvirkning.

Det fører til at økosystemet rundt fiskeoppdrett blir mindre robust, og at risikoen øker for både oppdrettslaks og villaks og hele det marine miljøet.

– Vi håper at det som nå ser ganske ille ut, ikke kommer til å skje, men at næringen tilpasser seg en ny virkelighet. Vi produserer tross alt mat på naturens premisser. Og når disse endrer seg, må man drive på en litt annen måte, påpeker Myksvoll.

Kan gjøre tiltak

For det finnes tiltak.

– Man kan for eksempel utvikle teknologi der man kan flytte fisk fra høyt opp i vannflaten til lenger ned. Der er ikke de naturlige variasjonene så store, særlig når det gjelder temperatur, sier havforskeren.

Laksen trives nemlig best når temperaturen er mellom 10 og 14 grader, men slutter å spise når temperaturen overstiger 20 grader.

Varmere hav gir også bedre vekstvilkår og dermed økt forekomst av lakselus, og smittepresset vil øke. Dette er spesielt alvorlig for sjøørret og sjørøye, som gjerne oppholder seg lenge i kystnære områder, heter det i rapporten.

For å holde lusetallene nede, vil antall avlusninger sannsynligvis øke. Men også det kan gi økt dødelighet, ifølge rapporten.

Nye sykdommer

I tillegg venter forskerne at nye sykdommer vil finne veien inn i merdene.

– Vi vet at i framtiden kommer vil til å få nye sykdommer. Men vi vet ikke hvilke. Derfor er det viktig å følge med, sier Myksvoll.

Riksrevisjonen skal undersøke om norske myndigheter har gjort nok for å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden.

De skal undersøke perioden 2016 til 2026, skriver Adresseavisen.

– Vi starter denne undersøkelsen fordi Oslofjorden over tid har vært i en alvorlig miljøtilstand, sier ekspedisjonssjef hos Riksrevisjonen, Hilde Ludt, til avisen.

– Ved å gjennomføre en undersøkelse vil vi belyse den helhetlige innsatsen i forvaltningen for å nå Stortingets mål om å bedre miljøtilstanden, fortsetter hun.

Kloakkutslipp fra land er en av problemstillingene de skal se på.

Adresseavisen undersøkte i fjor hvor godt norske renseanlegg renser kloakken. De fant flere mangler, blant annet at mange anlegg renser dårligere enn det EU krever.

51 av 160 renseanlegg for kloakk i nedbørsfeltet til Oslofjorden brøt med det som skal være dagens krav til rensing i større tettsteder i 2024.

Miljødirektoratet erkjente bruddet med avløpsdirektivet og at det hadde gått utover Oslofjorden.

Søndag var første dag under årets kvotejakt på gauper, og landet over ble minst 16 dyr skutt. En jeger er anmeldt for å ha brukt kunstig lys.

Rovviltnemndene har vedtatt en kvote på til sammen 99 gauper under årets jakt, skriver Rovdyr.org.

Vedtakene ble påklaget, men onsdag kom melding om at Klima- og miljødepartementet ikke endrer rovviltnemndenes vedtak.

– Vi skal forvalte gaupebestanden så nær bestandsmålet på 65 årlige ungekull som mulig. Forrige telling viste at det var 91 ungekull i Norge, og målsettingen er at vinterens kvotejakt skal bringe bestanden nær bestandsmålet igjen, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding fra departementet onsdag.

Kvotejakten på gaupe varer fra og med 1. februar 2026 til og med 31. mars.

I Trøndelag gjennomførte politiet og Statens naturoppsyn (SNO) en kontroll i utmark i området fra Snåsa til Mosjøen, der det var ventet mye aktivitet i forbindelse med den lovlige gaupejakta.

I det aktuelle området er det gitt fellingstillatelse på inntil 7 gauper. Totalt ble det kontrollert 93 personer. Det ble følgende reaksjoner:

– En person ble anmeldt for å ha skutt en gaupe ved bruk av kunstig lys, skriver operasjonsleder Anlaug Oseid i politiloggen.

En annen jeger ble anmeldt for bæring av rifle uten å inneha våpentillatelse fra politiet, samt for ikke å ha medbrakt utlånserklæring for lånt våpen og heller ikke kunne fremvist godkjent oppskytingsprøve for storvilt under kontrollen.

En tredje person ble anmeldt for kjøring med ATV på et islagt vann, Snåsavatnet.

Kritisk til påskytninger i Innlandet

Statsforvalteren i Innlandet reagerer på at det var fire tilfeller der dyrene ikke ble felt på stedet der de først ble skutt på, men løp videre og måtte søkes etter, skriver Jeger. Noen av disse kan ha vært skadeskutt.

– Det var jo slik at det var flere påskytingssituasjoner der dyrene ikke ble felt på første skuddplass. Det var litt for mye av det i dag, syns vi, sier seniorrådgiver Ståle Sørensen i Statsforvalteren i Innlandet til Jeger.

– I alle disse situasjonene ble dyret påskutt uten å bli felt på første skuddplass. Så har jo ting løst seg etter hvert, men fire situasjoner er litt mye, sier Sørensen.