Annonse
Anbefalte ørretimitasjoner.
Anbefalte ørretimitasjoner.

Fiskertips

Ørretkannibalene

Store ørreter spiser sine egne uten dårlig samvittighet. Derfor bør du alltid ha minst én ørretimitasjon i boksen.

Publisert

Mange har nok hektet på en sluk eller wobbler med ørretmønster uten å tenke så nøye over form og farge – eller hvordan den brukes best – enten den forestiller en TR (Trout) eller RT (Rainbow Trout). Men hvorfor i alle dager skulle en ørret, som nærmest instinktivt jobber for sin egen arts dominans, spise sine egne? Og spesielt i et vann uten annen byttefisk. Det er jo kannibalisme. Ufyselig. Helt uhørt. Eller …?

Mat før moral

La oss legge myten (om den finnes) død: Ørreten er ingen forvalter som «holder bestanden i sjakk» – den er en opportunist som tar det enkleste og mest næringsrike måltidet innen rekkevidde. Når småørreten står tett, og spesielt her i nord hvor det er få andre arter på menyen, er den et lett valg med høy kaloritetthet.

Resultatet er likevel positivt – for både vannet, ørreten og oss fiskere. Norske vann og elver er ofte for næringsfattige til å fôre opp mengder av store ørreter på insekter alene. Skal en fisk krysse kilosgrensen og vokse videre, må den nesten alltid over på fiskediett. Her er ofte smårøye, sik, stingsild, krøkler, lauer, sørv og steinsmett å foretrekke.

Men ofte er småørret enklest å finne og fange og ørretteften blir gjerne høyere jo lenger unna artsrike vann i lavlandet du kommer. Norsk forskning har vist at skiftet til fiskediett gjerne skjer rundt 20–30 cm.

Og jo tidligere stadium det skjer på, desto høyere snitt og hyppigere innslag av skikkelig stor ørret. (Husk dog at denne overgangen også akselerer akkumuleringen av tungmetaller, og at stor ørret derfor ikke skal spises for hyppig.)

Denne tokilos ørreten lot seg friste av wobblerklassikeren framfor noen, Rapala Original 5 cm TR.
Denne tokilos ørreten lot seg friste av wobblerklassikeren framfor noen, Rapala Original 5 cm TR.

Ørret leverer alltid

Mange sverger til kobber/rødt eller sølv med røde prikker på ørretjakt. Visst funker det! Men når jeg fisker målrettet etter stor fisk, er i hvert fall min erfaring at ørretmønster er hakket mer effektivt. Og biter den ikke på imitasjonen, går den ofte for sterke attraktorfarger i stedet, som oransje, gul eller grønn. Få mønstre/farger dekker så bredt som dette tospannet.

I vann og i elv

I innsjøer, fjellvann og store, dype elver samler småørreten seg gjerne i trygge områder. Men de må ut for å spise. Da jakter de gjerne insekter i vannfilmen eller søker etter småkryp langs bunnen. Her kan storørreten rolig snike seg innpå og sluke dem.

Innløpsos, grunner, og strømkanter er eksempler på klassiske jaktplasser. I strie elver er bildet et annet. Småørret holder seg i bakevjer, stille partier og mellom steiner og vegetasjon. Det vet storørreten, og den patruljerer disse områdene. Spesielt om natten …

Om du utruster deg selv med et variert utvalg ørretimitasjoner, skal det godt gjøres å ikke få sulten kubbe på kroken!
Om du utruster deg selv med et variert utvalg ørretimitasjoner, skal det godt gjøres å ikke få sulten kubbe på kroken!

Riktig presentasjon

Hvordan får du storørreten til å velge nettopp din imitasjon? Det handler om å få den til å skille seg ut, samtidig som du trigger predatorinstinktet for å ta syke og svake individer. Nappe- og rykkebevegelser (twitch og jerk) og spinnstopp virker bedre enn forsøk på perfekt imitasjon.

Fisk rett utenfor de typiske oppholdsstedene til småørreten eller nær storørretens kjente jaktruter. La agnet ditt se ut som en småørret som er på avveie og sliter. Drømmer du om fisk som ikke får plass i panna eller heftige utras på dager når «ingenting» virker, er en ørretimitasjon alltid aktuell. Wobbler, sluk eller gummishad – det spiller mindre rolle. Vær klar når kannibalen er i nærheten. Det er ikke sikkert den bryr seg om skjesluken, spinneren eller fjærmyggen din.

Kaste- eller dorgefiske med ørretwobblere er noe av det mest effektive man kan gjøre, spesielt i store fjellvann som her i Jotunheimen.
Kaste- eller dorgefiske med ørretwobblere er noe av det mest effektive man kan gjøre, spesielt i store fjellvann som her i Jotunheimen.
Inge Rønningen har ikke så reint få store elveørreter under «beltet». Han er soleklar på at ørretimitasjoner er det sikreste kortet som finnes.
Inge Rønningen har ikke så reint få store elveørreter under «beltet». Han er soleklar på at ørretimitasjoner er det sikreste kortet som finnes.
En «pakke» med ørretimitasjoner som dette gjør deg klar for det meste. Fra venstre: vibrasjinssluk, sjesluk og wobbler. Vil du være rustet for alt, supplerer du med gummifisk og et par streamere.
En «pakke» med ørretimitasjoner som dette gjør deg klar for det meste. Fra venstre: vibrasjinssluk, sjesluk og wobbler. Vil du være rustet for alt, supplerer du med gummifisk og et par streamere.

Fem sikre imitasjoner du bør ha i skrinet!

Wobblere er allroundere og var blant de aller første ut med TR-farge. I dag f innes hundrevis av varianter, fra balsatre til avanserte plastmodeller med kuler og unike svømmemønster. Obligatorisk i enhver seriøs ørret-boks.

Avlange skjesluker er klassikerne som aldri svikter. De flagrer aggressivt, blinker og er fortsatt dødelig effektive på grunt og middels dypt vann. 6–12 gram, opp til 30 gram i store elver og innsjøer.

Sildesluker er støpte avlange sluker som kaster langt og fisker godt i dypet. Mindre bevegelser og naturlig form gjør susen.

Gummifisk (shads) i løse eller ferdig riggede kropper har økt i popularitet, og det med god grunn. De imiterer ørret nær perfekt og er best på dypvannsfiske. Uendelig mange løsninger. 5–12 cm.

Vibrasjonssluker er siste skrik, og f lere kommer nå med ørretmønster. Ingen sluktype lager mer bråk.  I strie elver og dype innsjøer lokker de på lengre avstand enn noe annet kunstagn. Bruk dem når du må «vekke» fisken, ikke bare friste den.

Store streamere – fluefiskerens svar. Det er ikke lett å binde en identisk ørret, og heldigvis er det ikke nødvendig heller. Brune og spraglete farger langs kroppen, solide øyne og god svømme-bevegelse holder. 4–12 cm.

Powered by Labrador CMS