Ørretkannibalene

Ordførere fra begge sider av Oslofjorden krever at staten tar sin del av regningen for skjerpede rensekrav. Hvis ikke vil innbyggere mange steder få mangedoblet de kommunale avgiftene.

– Kostnadene kan bli så høye at de i praksis utfordrer folks mulighet til å bli boende i sine egne hjem, skriver Kragerø-ordfører Charlotte Therkelsen (R) om kostnadsbomben som truer mange norske kommuner.

For sin egen kommunes del forteller Therkelsen at om lag 10.000 innbyggere kan risikere en regning for vann- og avløp alene på 28.000 kroner. Da kommer andre avgifter og eiendomsskatt i tillegg.

– Vi har anslag helt opp i 300 prosent økning. Mye geografi og lite folk gir ganske ekstreme utslag, sier hun til NTB.

Enorme gebyrøkninger

For mye nitrogen i fjorden fører til oppblomstring av mange uønskede arter som kveler annet liv, blant annet algeklaser kalt lurv. Renseprogrammet som skal redde Oslofjorden, kan imidlertid medføre en voldsom økning, en mangedobling, av kommunale avgifter for de berørte kommunene. Dagens regler pålegger nemlig kommunene å sørge for vann- og avløp til beboerne til selvkost.

Med de nye kravene fra EUs reviderte avløpsdirektiv kan det tvinge folks privatøkonomi i kne, advarer ordførerne.

– Konsekvensene treffer langt flere enn bare dem som bor rett ved fjorden – også innbyggere langt inn i landet og i tilstøtende vassdrag vil oppleve enorme gebyrøkninger, skriver Therkelsen.

Ber om «betydelig bidrag»

Fredag sender hun og fem andre ordførere fra ulike partier i Grenland-området en appell til regjeringen. De ber om en finansieringsløsning hvor staten tar en andel av kostnadene slik at ikke folks privatøkonomi går over ende.

Appellen går til klima- og miljøminister Sigrun Aasland (Ap) og kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap). Med følger en liste hvor 63 ordførere fra i alt 118 berørte kommuner på begge sider av Oslofjorden og i vassdragene over har signert. Fristen for ordførere i andre kommuner til å slutte seg til, går ut fredag formiddag.

– Undertegnende ordførere krever på vegne av våre innbyggere et betydelig statlig økonomisk bidrag til utbedring og bygging av nye renseanlegg som følge av nye statlige pålegg om rensing av avløpsvann, heter det i oppropet.

– Uakseptabelt

En av kommunene som allerede har regnet ut hvor mye de skjerpede rensekravene kommer til å koste befolkningen, er ordføreren i Skien. Under kommunestyremøtet torsdag kveld ble planene for opprettelsen av et interkommunalt renseanlegg til en pris av 6 milliarder sammen med nabokommunene Bamble og Porsgrunn lagt fram.

– At vi har mulighet for å gå sammen med nabokommunene gjør at vi kan spare 1 til 2 milliarder kroner. Andre kommuner er ikke like heldig stilt og må ta hele regningen selv. Det er helt krise for små kommuner, forteller ordfører Marius Roheim Aarvold (H) til NTB.

For Skiens del vil det nye renseanlegget medføre økte avgifter med 121 prosent. Innbyggerne må ta høyde for vann- og avløpsavgifter alene på over 13.000 kroner i 2032.

– Det er helt uakseptabelt at innbyggerne skal ta denne regningen alene, uttalte Aarvold da han kommenterte saken til avisa Varden.

Håper på Stortinget

Også fem fylkeskommuner er berørt av de skjerpede avløpskravene som kommer, og også de oppfordres til å bli en del av det som er blitt kalt et ordføreropprop.

Til Nationen onsdag uttalte Therkelsen at hun har håp om at et flertall på Stortinget kan samle seg om en finansieringsplan.

– Det burde være flertall for dette. Særdeles få av kommunene er uenige, så spørsmålet er hvem som vil ta på seg å samle flertallet, sa ordføreren.

En 65 år gammel norsk mann døde i forbindelse med jakt i Arjeplog kommune i Sverige torsdag. Én mann er pågrepet.

Begge er hjemmehørende i Norge, opplyser svensk politi.

65-åringen skal ha blitt skutt, skriver det svenske nyhetsbyrået TT. Omstendighetene er foreløpig ikke avklart, og politiet etterforsker hendelsen.

– Vi fikk opplysninger om en skadet person i skogen. Ifølge de første opplysningene skal det ha skjedd i forbindelse med jakt, sier pressekontakt i polisregion Nord Elisabeth Glass til Aftonbladet.

En mann, også 65 år gammel, som var med i jaktlaget, er pågrepet og varetektsfengslet etter innledende avhør. Ifølge politiet etterforsker de saken som drap eller grovt uaktsomt drap.

– Vi har sperret av stedet og en krimtekniker skal dit og gjøre undersøkelser. Vi har pågrepet en person som var med i samme jaktlag, sier Glass til Dagens Nyheter.

Saken er overlevert til påtalemyndigheten. Avdødes pårørende er varslet.

Ulovlig garnfiske etter laksefisk er fortsatt et problem i Lofoten. Også i sommer er det gjort flere beslag.

Statens naturoppsyn (SNO) og Kystvakten har gjennom flere år trappet opp kontrollene av garnfisket i området.

– Vi har avdekket og inndratt rundt ti ulovlige garn i Lofoten i 2026, noe som er omtrentlig på samme nivå som de tre siste årene, sier seniorrådgiver Mads Hansen i SNO til Lofotposten.

Hovedregelen er at det ikke er tillatt å fiske laks, sjøørret eller sjørøye med garn. Garn skal settes slik at man unngår fangst av disse artene. Laksefisk som likevel havner i garnet, skal slippes ut igjen, enten fisken er død eller levende.

Tidligere har det blitt gjort mange beslag i Lofoten. Ifølge Lofotposten har økt kontroll de siste årene ført til at færre tar sjansen på ulovlig fiske.

Ti menn i alderen 29 til 69 år fra Eidskog i Innlandet er dømt til fengsel for ulovlig ulvejakt.

Romerike og Glåmdal tingrett i Kongsvinger fant to av mennene skyldige i å ha skutt to ulver og dømte dem til fengsel i henholdsvis ett år og seks måneder og ett år og fem måneder. De to fratas også retten til å jakte for alltid.

De øvrige åtte i saken er funnet skyldige i medvirkning og dømt til fengsel fra 90 dager til ett år. Flere av dem er også fradømt retten til å jakte i fem år, går det fram av den 70 sider lange dommen.

Romerike og Glåmdal tingrett slår i dommen fast at saken er den mest omfattende faunakriminalitetssaken som noen gang har vært behandlet ved en norsk domstol.

Bakgrunnen for saken var at to ulver, en hann og en tispe, ble skutt i Eidskog 6. og 7. januar i fjor.

– Økokrim er fornøyd med at tingretten er enig i at ulovlig jakt på fredet rovvilt er alvorlig miljøkriminalitet, sier førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim i en kommentar til dommen.

– De store rovdyrene i Norge er truet av utryddelse. Konsekvensen av ulovlig jakt på fredet rovvilt kan derfor være svært alvorlig, sier han.

Ved utgangen av august viser de foreløpige smittetallene for borreliose en 14 prosents økning sammenlignet med samme periode i fjor, og 74 prosent mer enn i 2022.

Hittil i år er det registrert 457 tilfeller av den flåttbårne sykdommen lyme borreliose, ifølge Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Det er 14 prosent mer enn ved utgangen av august 2025, da det var registrert 401 tilfeller, og hele 74 prosent mer enn i 2022, da det var 263 smittede.

– Årets tall fra MSIS må vaskes for unøyaktigheter, og vi kan derfor ikke stole helt på dem før rapporten kommer neste år. Men, det er liten tvil om at starten av dette vår-sommer-semesteret har vært gunstig for flåttaktivitet og menneskers aktivitet i naturen, sier professor Randi Eikeland, nevrolog og leder av Nasjonalt senter for flåttbårne sykdommer, til NTB.

Rekordmange sjekker

Flåttsenteret har fått rekordmange henvendelser på sin utslettstjeneste «Flåttsjekk» dette året.

– Det var en varm og fin vår, og lenge gode temperaturer og ikke tørt mange steder i landet. Så denne økningen kan ha med disse forholdene å gjøre. Det er gunstig for flåtten, samtidig som vi er mye ute og blir eksponert, sier Eikeland.

Tallene er nok en ny smittetopp. Selv om tallene ikke er kvalitetssikret ennå, gir de en klar pekepinn på hvilken vei pila går. Dessuten er det litt etterslep på registrering av smitte, så augusttallene ventes å gå ytterligere opp.

– Det lokale borrelioseutslettet kommer ofte 1-3 uker etter flåttbittet, sier Eikeland.

Mindre aktivitet fra nå

Borreliose kan behandles med antibiotika og er den vanligste sykdommen flåtten overfører. Antall registrerte tilfeller har økt jevnt og trutt de siste 20 årene. Det kan skyldes økt mengde smittebærende flått, men også økt oppmerksomhet rundt sykdommen og at folk derfor oppdager smitten i større grad.

– Nå avtar det noe, sannsynligvis på grunn av at det lenge var svært tørt i sør, og det reduserer flåttens aktivitet. 6-8 uker etter at man blir bitt kan en systemisk infeksjon med borreliose oppstå, og denne er meldepliktig til meldesystemet for smittsomme sykdommer. Derfor får vi flest tilfeller av mer alvorlig borreliose på seinsommeren og høsten, sier Eikeland.

Truls Gulowsen går av som leder for Naturvernforbundet, opplyser han selv på sin Facebook-profil.

– Etter fem spennende år som leder for Naturvernforbundet er eventyret over. Det er trist, og ikke en avslutning jeg ønsket, skriver han.

I innlegget skriver han videre at et flertall i Naturvernforbundets landsstyre ikke lenger har tillit til ham som forbundets leder.

– Jeg går derfor av, og håper høstens landsmøte kan velge en ambisiøs ledelse som både tør og kan forvalte Naturvernforbundets unike posisjon i norsk natur- og miljøvern, skriver Gulowsen.

Av innlegget går det fram at avgangen kan knyttes til det han beskriver som problemer med arbeidsmiljøet i organisasjonens sekretariat.

Tusenvis av fisk og yngel, trolig også laks og ørret, døde etter at vannstanden i Mandalselva sank kraftig på kort tid.

Fluefisker Kenneth Bringsdal sier til NRK at fiskedøden «knuser hjertet» hans, og peker særlig på den pressede villaksbestanden.

Å Energi opplyser at vannstanden ble senket for å spare vann til høsten og vinteren, men at den ble langt lavere enn planlagt.

– Konsekvensen vi ser nå var jo overhodet ikke en ønska konsekvens. Vi må se på hva som har skjedd, sier konserndirektør for vannkraft Jan Erik Eldor i Å Energi til NRK.

NVE har opplyst til Lindesnes Avis at hendelsen kan ende med bot og politianmeldelse. Å Energi skal nå gå gjennom hendelsesforløpet.

Fem laksefiskere fra Sørlandet har fått medhold i kravet om refusjon for opphold og fiskekort i elven Gaula etter at den stengte på kort varsel i 2024.

Totalt betalte de fem fiskevennene 72.500 kroner for turen til Horgøien gård i Melhus kommune i Trøndelag, skriver Dagens Næringsliv.

Etter at Miljødirektoratet stengte elven på kort varsel, har ikke partene greid å bli enige om hvem som skal ta regningen for den spolerte turen.

Denne uken ble det klart at fiskerne fikk medhold av retten i sitt krav om refusjon. Advokaten deres er fornøyd og tror dommen kan få betydning for lignende saker.

– Spørsmålet har vært hvem som skal bære den økonomiske risikoen når grunnlaget for et avtalt fiskeopphold faller bort, sier Roald Aamodt til DN.

Gården er ikke enig i dommen og vurderer å anke saken.

– Det vet vi ikke ennå. Det handler også litt om sakens verdi, som kun er på drøyt 70.000 kroner. Men det er en prinsipiell sak, sier advokat Dag Herrem.

Også i år ble Gaula stengt underveis i sesongen. 1. august ble det fiskestopp i Gaula, Orkla og Verdalselva på grunn av lite fisk.

Ulvejakten i Stor-Elvdal, Rendalen og Ringebu tas opp igjen, etter at den ble stanset av Statsforvalteren onsdag.

Årsaken var at Statsforvalteren ønsket å få svar på en genprøve av ulven.

Fredag er prøven analysert, og det viser seg ikke å være en genetisk viktig ulv. Derfor har Statsforvalteren besluttet å gjenoppta jakten, opplyser seniorrådgiver Ståle Sørensen hos Statsforvalteren til NRK.

For å regnes som genetisk viktig må ulven være innvandret fra den finsk-russiske bestanden og bærer av nye gener uten innavl. Slike ulver regnes som verdifulle for å styrke den skandinaviske ulvestammen, skriver Østlendingen.

Det er funnet et lam som er tatt av ulven, men så langt er det ikke dokumentert flere skader som kan knyttes til den.

Fellingstillatelsen gjelder til 10. august.

Statsforvalteren i Innlandet stanser ulvejakta i Stor-Elvdal, Rendalen og Ringebu kommuner etter klager fra tre dyrevernorganisasjoner.

Det ble gitt tillatelse til ulvejakt etter at det ble sett ulv på rovviltkamera. Det er nå funnet en død sau som er tatt av ulv i området, og prøver fra denne er sendt til analyse, skriver NRK.

Seniorrådgiver Ståle Sørensen hos Statsforvalteren sier det var en vanskelig avgjørelse å gi fellingstillatelse i utgangspunktet, men de valgte å si ja av frykt for at det raskt kunne bli en svært alvorlig skadesituasjon.

Fredag vil Statsforvalteren avgjøre om jakta eventuelt kan gjenopptas, sier Sørensen.