Annonse
Resultat av riktig utstyr til riktig situasjon!
Resultat av riktig utstyr til riktig situasjon!

Fiskertips

Gjennomgående ørretsuksess

Gjennomløpssluken har etablert seg som et effektivt redskap blant sjøørretfiskerne, mye takket være den frikoblede kroken og den naturlige gangen i vannet. Selvsagt fungerer den like godt til ørretjakt i innlandet.

Publisert

Ørret er ørret, enten den jakter tobis på grunna i sjøen eller sluker ei krøkle i en stor norsk innsjø. Den reagerer på de samme signalene og lar seg lure av de samme triksene. Sildesluker og tobisimitasjoner fungerer med andre ord like godt i ferskvann som i sjøen.

Ulempen er at disse lange slukene har en lei tendens til å fungere som en brekkstang mot fiskekjeften. Konstruksjonen gjør det altså enklere for fisken å vri seg av kroken. Selv om denne uheldige effekten øker i takt med lengden på sluken, vil det også kunne gjøre seg gjeldene på mindre sluker.

Smart konstruksjon

Gjennomløpssluken – eller inlinesluken om du vil – løser problemet med sin spissfindige konstruksjon der lina løper tvers gjennom sluken. Her trer du på ei perle og fester en enkel- eller treblekrok. Siden sluken da beveger seg fritt på lina, får du ingen brekkstang-effekt.

Sluktypen har derfor blitt en selvfølge i skrinet til mange sjøørretfiskere. Ørretfiskerne i innlandet har hengt litt etter, men i takt med at utvalget av gjennomløpssluker øker, ser vi nå en stigende interesse.

Hva kan friste fisken her, mon tro? Utvider du menyen med noen gjennomløpssluker, får du flere strenger å spille på.
Hva kan friste fisken her, mon tro? Utvider du menyen med noen gjennomløpssluker, får du flere strenger å spille på.
To ørretstenger rigget og klare til dyst i et godt ørretvann. Du vil garantert lære deg å sette pris på krokings-egenskapene.
To ørretstenger rigget og klare til dyst i et godt ørretvann. Du vil garantert lære deg å sette pris på krokingsegenskapene.

Stort og smått

I ferskvann er det mye som taler for at små inline-varianter (3-9 cm) av klassiske sluker/mønstre vil slå særlig godt an. Samtidig vil lange tobisimitasjoner være et sikkert kort i større innsjøer hvor byttefisken som krøkle, lagesild eller småsik dominerer.

Avgjørende egenskaper

For erfarne kodeknekker i fjellheimen, er det gjerne fem ting som avgjør om en sluk blir funnet verdig en plass i skrinet: kasteegenskaper, gange i vannet, dybdepresentasjon, imitasjons- eller attraksjonseffekt og hvor godt sluken kroker fisken.

Gjennomløperne scorer sjelden dårlig på noen av delene. Gangen og lokkebevegelsene stiller i en egen klasse, og du kan nesten ikke fiske dem feil. Spinnstopp alene kan redde en treg dag. Også i dypet leverer de greit, dog ikke like godt som en jigg eller wobbler.

Når klassiske skjesluker ikke ga resultat, ble løsningen en gulgrønn Mo Inline fra Abu Garcia.
Når klassiske skjesluker ikke ga resultat, ble løsningen en gulgrønn Mo Inline fra Abu Garcia.

Men siden gjennomløperne tåler ekstremt lave hastigheter og lokker fisken mens de spinner, er denne sluktypen fortsatt effektiv der en tradisjonell skjesluk vil begynne å henge med rumpa eller en spinner slutter å spinne. Til sjuende og sist er likevel krokingseffekten hovedgrunnen til at mange velger dem. Her er de best i klassen.

Fargekombinasjoner

Gjennomløperne leveres i alle «vanlige» farger for sjøørret. I tillegg ser vi nå et inntog av klassiske ørretfarger, samt kombinasjoner som vet å vekke en revirhissig ørrets vrede. En nyere effekt er å utstyre sluken med fargekontraster.

Når den spinner med hhv. lys og mørk side, skapes en veldig visuell og nærmest blinkende effekt. Riggingen er den samme i ferskvann som i sjøen. Enkeltkrok er bra om du fisker i områder med mye bunnvegetasjon, den er også godt egnet for fang og slipp og for å lande stor fisk.

Denne kubben på 2,6 kg fra Storsjøen lot seg ikke be to ganger når den ble fristet med en «krøkleimitasjon» fra Savage Gear. Et par rykk og et spinnstopp var det som skulle til.
Denne kubben på 2,6 kg fra Storsjøen lot seg ikke be to ganger når den ble fristet med en «krøkleimitasjon» fra Savage Gear. Et par rykk og et spinnstopp var det som skulle til.
Om ikke inlineslukene nødvendigvis gir flere hogg, vil du mest sannsynlig oppleve at færre fisker klarer å vri seg av kroken.
Om ikke inlineslukene nødvendigvis gir flere hogg, vil du mest sannsynlig oppleve at færre fisker klarer å vri seg av kroken.

Treblekrokene (spesielt de små) kroker godt, men tar mer plass i boksen, henger seg fast i håvnett og er ofte røffere for fiskemunnen enn enkeltkrokene. Her må du prøve deg fram – husk at det er lett å bytte.

For å hindre at slukkroppen ikke glir for langt opp på hovedlina ved spinnstopp, foretrekker enkelte å lage en liten stoppknute (f.eks. uniknute) eller knytte på en liten metallring. Da kan du ha sluken ferdig rigget på en snørestump. Dette er dog smak og behag.

En siste og ofte undervurdert fordel, er plassbesparelsen. En liten slukboks rommer lett tjue umonterte gjennomløpere, noen enkeltkroker og litt perler. Sluktypen er ingen mirakelkur, men den tilfører noe som mange tradisjonelle sluker mangler. De gir trygg kroking, flere presentasjonsmuligheter og åpner for litt nye måter å «angripe» vannet på. For mange vil de bli et naturlig supplement, enten turen går til fjellvann eller store innsjøer.

Et knippe gode gjennomløpere for variert fiske i ferskvann fra Sølvkroken, Abu og OGP.
Et knippe gode gjennomløpere for variert fiske i ferskvann fra Sølvkroken, Abu og OGP.

Fire teknikker som gir suksess

Vanlig innsveiving fungerer helt greit, men vil du hente ut det fulle ørretpotensialet, er disse fire teknikkene verdt å beherske.

Spinnstopp: Dette er og blir den viktigste. Sveiv inn i jevnt tempo, stopp helt, la sluken spinne og synke to–tre sekunder, start igjen. I kaldt eller varmt fjellvann, kan stoppene forlenges noe og slik gi fiskene tid til å ta. Mange hugg kommer på vei ned.

Rullesveiving: Et undervurdert knep. De fleste gjennom-løpere begynner å spinne under en viss sveivehastighet. Finner du dette punktet, går sluken som en devonsluk eller spinner – en bevegelse fisken har vanskelig for å motstå. Går du litt saktere, starter en urytmisk, ukontrollert sidelengs rulle- bevegelse – et skikkelig ess i ermet for vrien fisk. Om ikke ørreten tror dette er en syk og skadet fisk, klarer neppe noen andre sluker det heller. 

Jerking: Fungerer spesielt godt med lange, tynne modeller. Harde rykk pause, nytt rykk. De lette plast- og sinkslukene «skyter» ut til siden og imiterer skadd byttefisk. Akkurat som en jerkbait til gjedda.

Nedtelling: Nyttig i dype innsjøer og dype høler. Siden slukene faller rimelig jevnt, lærer du deg hvor raskt de synker per sekund ved å teste langs land. Kast, tell, start innsveivingen på rett dyp. Og følg godt med på stangtuppen – det er ofte under spinnstopp fisken tar.

Powered by Labrador CMS