Annonse
Chamberlain (t.h.) fisket både ørret og laks. Her i Skottland, sammen med en ukjent ghillie.
Chamberlain (t.h.) fisket både ørret og laks. Her i Skottland, sammen med en ukjent ghillie.

Historie

Krig, fred og fluefiske

Arthur Neville Chamberlain sto i begivenhetenes sentrum da Europa var i ferd med å bli kastet ut i en ny brutal krig. Ikke rart han sverget til fluefiske for å samle krefter.

Publisert Sist oppdatert

Da Arthur Neville Chamberlain kom hjem fra München i september 1938 ble han mottatt som en helt. Toppmøtet med Adolf Hitler, Benito Mussolini og Édouard Daladier var en suksess, en ny storkrig var tilsynelatende forhindret. Foran et massivt pressekorps på Heston-flyplassen utenfor London, slo en triumferende statsminister fast at freden var sikret.

Eller som han uttalte det: «I believe it is peace for our time.» Gratulasjonene, anerkjennelsene og gavene strømmet inn til Downing Street nummer 10. Som takk for de vellykkede forhandlingene, fikk Chamberlain stang, snelle og en boks til laksefluer, produsert av Hardy. 

En plakett i gull på lokket har følgende tekst: A.N.C. From G.P. & J.G.D. in deep gratitude Sept. 14–30 1938. Hvem initialene viste til er uklart, men det kan være takknemlige medlemmer i det konservative partiet. Ikke nok med det, den tradisjonsrike utstyrsprodusenten i Alnwick nord i England, planla i tillegg å oppkalle en ny splittkeinmodell etter statsministeren og innlemme denne i selskapets rikholdige katalog.

Ærverdige Flyfishers’ Club hedret statsministerens diplomatiske bragd ved å tilby Chamberlain æresmedlemskap livet ut. Dette for å vise klubbens «pride in a fellow fisher and gratitude to a Prime Minister who has saved the world from disaster», som det het.

Arthur H.E. Wood demonstrerer kasting og fisketeknikk på Cairnton i River Dee. Neville Chamberlain står til høyre.
Arthur H.E. Wood demonstrerer kasting og fisketeknikk på Cairnton i River Dee. Neville Chamberlain står til høyre.

Politikken – som fisken – er lunefull og utfallet brutalt.  Året etter, i 1939, brøt den tyske føreren München-avtalen og invaderte Polen. Storkrigen var et faktum. Chamberlain ble latterliggjort og hånet, men sto i stormen – fast bestemt på å kjempe videre.

Etter Storbritannias militære fiasko i det okkuperte Norge, måtte han imidlertid trekke seg fra statsministerposten i 1940. Messingknaggene i gangen i Downing Street nummer 10, der fiskestengene hang, ble skrudd ned og pakket vekk. Hardy skrinla videre planer om å hedre Chamberlain med en stang.

Ærverdige Flyfishers’ Club hedret statsministerens diplomatiske bragd ved å tilby Chamberlain æresmedlemskap livet ut.

Han døde samme høst av kreft, 71 år gammel. I dag inngår den historiske flueboksen, messingknaggene fra statsministerboligen, gamle fotografier av Chamberlain på ørret- og laksefiske, samt Hardy-utstyret i min private samling. Det har vekket en nysgjerrighet på den gamle statsministerens fiskeinteresse. Hvor dyrket han sin hobby, hvem fisket han sammen med og hva opplevde han?

Den tyske føreren tar imot Chamberlain i München i 1938
Adolf Hitler and Neville Chamberlain meet at the Berghof. Chambe

Det står lite om fluefiske i Neville Chamberlains bok The Struggle for Peace. Samtidig later ørret- og laksefiske til å ha gitt kjærkomne pauser fra livet i medienes nådeløse søkelys. Chamberlain korresponderte flittig med politiske med- og motspillere, venner og familie.

Disse brevene, samt intervjuer og omtale i andres bøker, gir innblikk i livet ved elva og kjærligheten til naturen. Som gleden han kunne finne i det eksotiske lime-treet i Downing Street nummer 10, i å studere blåmeisene på fuglebrettet på Chequers – statsministerens country house – og tilfreds- stillelsen det ga å plante trær.

Eller, som han gjorde i 1936, da jobben som finansminister var ekstra krevende, å ta en rekordstor ørret i elven Test sør i England. Selv etter at han overtok som statsminister prioriterte Chamberlain å reise på en og annen fisketur. Ukomplisert var det imidlertid ikke, da sikkerheten rundt Chamberlain økte i takt med den politiske uroen i Europa.

Det kom blant annet til uttrykk da han skulle fiske laks i River Wye i 1939. Dorothy Joyner var datter til ghillien, eller guiden som det gjerne heter i dag, på strekningen Chamberlain skulle fiske: «We were sworn to secrecy when Chamberlain came to visit. Mother said we mustn’t say a word. I’ll never forget it,» uttalte hun seinere.

Laksefangsten på Cairnton i 1921. Chamberlain fikk tre laks.
Laksefangsten på Cairnton i 1921. Chamberlain fikk tre laks.

Kunsten å fiske med flue skal Neville Chamberlain ha lært av Sir Joseph Ball. Sistnevnte fisket primært ørret og bodde på en gammel, praktfull eiendom ved elven Kennet. Med bakgrunn fra Scotland Yard og etterretningstjenesten MI5 ble han seinere ansatt i det konservative partiet.

Der ble han kjent med Chamberlain, og i tillegg til vennskapet som utviklet seg, var Ball blant hans viktigste politiske rådgivere og praktiske tilretteleggere. I den omfattende korrespondansen mellom de to i embets medfør, er det interessant å se hvordan dialogen om sak nokså ofte skled over i fluefiske-relaterte emner.

Blant eksemplene er et brev fra Ball til Chamberlain, som egentlig handlet om ordlyden i en politisk orientering, men der temaet plutselig skiftet til ørretfiske: «This last weekend on the Test was the worst from a fishing point of view that I ever remember,» skrev Ball og la til hvordan den kraftige vinden lagde store bølger på elven.

Likevel, legger han til, var insektklekkingen god: «I managed to get a brace of trout (to fisk red. anm.), both rising in small eddies under the bank into which the fly was blown.» I et brev til Ball datert oktober 1934 og som  handlet om agendaen for et seinere møte, avsluttet Chamberlain slik: «Now, with much regret, I have put away my fishing tackle till next year, but I hope I may find an opportunity of visiting the Test again, for the missing two-pounder, next year.»

En unik flueboks – som statsminister Chamberlain fikk i gave da han kom hjem fra München- forhandlingene i 1938.
En unik flueboks – som statsminister Chamberlain fikk i gave da han kom hjem fra München- forhandlingene i 1938.

Arthur Neville Chamberlain reiste gjerne til Skottland når han skulle fiske laks. Blant elvene han besøkte, var Oykel i nord, Tweed i sør og Dee – midt i landet og kanskje den flotteste av dem alle. Her tilbrakte han atskillige dager sammen med Arthur H.E. Wood – en dedikert og innovativ laksefisker, som fra 1918 og fram til sin død i 1934 leide Cairnton-valdet, rett vest for byen Banchory.

Da han gikk bort, hedret Chamberlain sin gode venn som «one of those rare minds that seem to get down to the heart of any subject, yet with deep affection and childlike simplicity.» Wood og hans gjesters laksefiske på Cairnton er først og fremst beskrevet i en serie dagbøker og fangstjournaler, som Woods etterkommere har donert til Flyfishers’ Club i London.

Chamberlain delte sin interesse for naturen med sin reiseglade kone Anne, som, viste det seg, hadde en forkjærlighet for Norge.

De dokumenterer hver eneste laks som ble tatt og alle detaljer knyttet til de respektive fangstene. Ta vårfisket i 1931 … Fra 11. februar til 13. juni landet verten, altså Wood, imponerende 202 laks. Chamberlain er registrert med 19 fisk i samme periode, dog med betydelig færre timer ved elva.

Den mest effektive fluen var uten tvil Blue Charm, med klassikerne Jock Scott og Akroyd som henholdsvis nummer to og tre. Med slike resultater var det kanskje ikke rart Arthur H.E. Wood fikk en viss kjendisstatus i Storbritannia. Hans demonstrasjoner av kasting og fisketeknikk, alltid på søndager i Cottage Pool, var populære. Der sørget Chamberlain også for å være til stede – for å lære av mesteren.

Chamberlains Hardy-stang og -snelle, som i dag befinner seg i undertegnedes samling.
Chamberlains Hardy-stang og -snelle, som i dag befinner seg i undertegnedes samling.
Brevene mellom Chamberlain og Sir Joseph Ball vekslet mellom sak og fluefiske.
Brevene mellom Chamberlain og Sir Joseph Ball vekslet mellom sak og fluefiske.

Chamberlain delte sin interesse for naturen med sin reiseglade kone Anne, som, viste det seg, hadde en forkjærlighet for Norge. Allerede ved forrige århundreskifte reiste Anne til Møre og Romsdal, der hun og slektningen Edith Cole overnattet på turisthytta i praktfulle Innerdalen.

Seinere ble det flere reiser til Norge, og i 1939 fikk Aften- postens korrespondent, Aagot Wishman, audiens hos Anne – i Downing Street nummer 10. «Mrs. Chamberlain fører straks samtalen inn på Norge. Hun har været der mange ganger.

Nu drar hun i tankene dit over på en ny liten ferietripp, tråler store deler av Vestlandet, kjører i stolkjerre og karjol», heter det i reportasjen. «Men hvordan kan hun huske alle disse navnene? «Sunndals- øren» sier hun bløtt, men med forbausende god uttale, og øinene drømmer,» fortsetter journalisten.

Spørsmålet er om ektemannen fant tid til å bli med sin kjære til Norge? Få, om noen, kan mer om sportsfiskehistorien i Møre og Romsdal, enn journalist og forfatter Tommy Fossum. Han slår dessverre fast at det ikke finnes bevis for at Arthur Neville Chamberlain besøkte Norge. Tenk hvilket fluefiske han gikk glipp av!

Kalkelvene i England hadde en spesiell plass i Chamberlains fluefiske-hjerte.
Kalkelvene i England hadde en spesiell plass i Chamberlains fluefiske-hjerte.
Powered by Labrador CMS