TEMA: Oslofjorden

– Vi må ha enda strengere vern

– Den store torsken i Indre Oslofjord er borte, og det er ingen tegn til at det strenge vernet virker. Det må strammes ytterligere inn.

Ole Kirkemo Journalist

Publisert fredag 31. mai 2024 - 12:33 Sist oppdatert fredag 31. mai 2024 - 13:12

Siden 2019 har torsken vært fredet fra svenskegrensa til Agder, med unntak for enkelte dispensasjoner for yrkesfiskere. Uten tegn til bestandsbedring.

– Det tar kanskje 20 år å bygge opp igjen slike fiskebestander. Hvert eksemplar av stor fisk er ekstremt viktig i en gjenoppbyginsfase. Et enda strengere vern av stor hunnfisk er nødvendig, påpekte professor Thrond O. Haugen ved NMBU på Oslofjordkonferansen tidligere i år.

Han mener dagens miljøtilstand i Oslofjorden gjør vondt langt inn i sjela, og undertegnet et opprop som etterlyser større politisk handlekraft og tydelig ledelse til det beste for Oslofjorden, sammen med ni andre forskere.

Kollega Sissel Jentoft (UiO) foreslo å totalfrede Oslofjorden til fiskebestandene er på fote igjen, mens Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, mente vern av 30 prosent av arealet måtte være et minimum.

Ekspertenes råd

• Forbud mot bunntråling i soner i Oslofjorden og Indre Skagerrak

• Totalt fiskeforbud de samme stedene og i korridorer for gytevandring

• Nettverk av nullfiskeområder, inkludert fiske etter sjøørret/laks i Oslofjorden/Indre Skagerrak

• Flere verneområder på sjøbunnen, for å beskytte blant annet tangog tareskog og ålegress

• Totalfreding av torsken i alle typer fiskerivirksomhet, fra svenskegrensen til Agder

• Generelt forbud mot ikke-nedbrytbare fiskeredskaper

De dramatiske endringene i Oslofjorden skyldes overfiske, utslipp fra avløp og avrenning fra jordbruk. Det gir økt tilførsel av næringssalter og stigende havtemperatur.

Økosystemet forstyrres, og forskyver tidspunktet for algeoppblomstring, som er livsviktig for tidlige livsstadier av en rekke fiskearter.

Målrettet forvaltning

Øyvind Fjeldseth, rådgiver i Norges Jeger- og Fiskerforbund, mener imidlertid det er feil medisin å forby absolutt alt fiske i store deler av fjorden i 20–30 år eller mer. Men at torskefiskeforbudet har vært på sin plass.

– Det vil definitivt være behov for ytterlige reguleringer. Men forvaltningen må likevel være målrettet og forholdsmessig. Ellers kan mange miste engasjementet for fjorden. Det blir ikke mer torsk i fjorden ved å forby målrettet fiske etter makrell, tunge og sjøørret, dersom disse bestandene tåler beskatningen de utsettes for. Da får en heller regulere dette fisket bedre, sier Fjeldseth.

Han mener fiskeriforvaltningen, siden torskeforbudet kom i 2019, har feilet både med hensyn til informasjon og oppsyn.

Massivt press

– Er vi sportsfiskere helt uten skyld i bestandssituasjonen for torsk i fjorden?

– Nært land har fritidsfisket etter torsk med garn, stang og håndsnøre stått for den største beskatningen. Dette er nå forbudt. Hovedårsaken til den opprinnelige nedgangen er trolig høyt fiskepress gjennom 100 år, etter hvert med omfattende bunntrålfiske. Fravær av stedstilpasset fiskeriforvaltning førte til gradvis utfisking av lokale bestander. Bunnforholdene er blitt degradert, og effekten er blant annet forsterket av de store mengdene næringsstoffer fjorden er tilført over lang tid, sier Fjeldseth.

Hummeren tilbake

Også kveita er vekk, det samme er det en gang så rike brisling og sildefisket i Oslofjorden. Fra podiet kunne Henning Røed, prosjektkoordinator i Oslofjordens Friluftsråd, melde at også blåskjellene er borte.

Ingen gladnyheter?

Jo da! – Slaget er ikke tapt. Hummeren er tilbake! Marit K. Vea, byråd for miljø og samferdsel (V), kunne berolige

de mer enn 300 deltakerne med at det ikke er svart hav, til tross for at fjorden er på terskelen av full kollaps.

Mange gamle synder

Hun fikk følge av profilert professor Dag O. Hessen: – Havet er robust. Oslofjorden kan reddes, sa Hessen, og viste forsamlingen «terrenget». Oslofjorden har et nedslagsfelt som strekker seg fra Lesja og Røros i nord, til Østfoldkysten i sør. Langs de store vannveiene Gudbrandsdalslågen og Glomma, med et stort antall sideelver og bekker, er det mange gamle synder å ta tak i for å bedre vannkvaliteten i Oslofjorden. – Løpet er ikke kjørt. Om vi setter i gang nå! sa Hessen.

En ny Gro

I den påfølgende forskerdebatten gjentok professor Thrond Haugen at fredning svir, men virker, mens Dag O. Hessen understreket at forskerne må våge å si ifra, ellers gjør de ikke jobben sin.

I den avsluttende politikerdebatten, understreket Høyres Kari Sofie Bjørnsen at situasjonen i Oslofjorden er et nasjonalt anliggende, men noen må ta på ledertrøya.

– Vi trenger en ny Gro Harlem Brundtland, en politiker som tør å skjære gjennom på vegne av miljøet, sa Rasmus Hansson.

Fritidsfiskeren:

Tidligere sportsfiskekonsulent i NJFF Steinar Paulsen. — Tidligere sportsfiskekonsulent i NJFF Steinar Paulsen mener næringsinteresser- og yrkesfiskere får sette rammene for forvaltningen av Oslofjorden –på bekostning av sportsfiskerne.

– Mangler reel makt!

– Sportsfisket og friluftslivet i Oslofjorden mangler ikke oppmerksomhet, men reell makt. Næringsinteresser- og yrkesfiskere trumfer de fleste hensyn.

Utblåsingen kommer fra Steinar Paulsen, tidligere sportsfiskekonsulent i NJFF gjennom to tiår. Bosatt i sjøkanten på Hurumlandet og dedikert sjøørretfisker siden tenårene, kjenner han sportsfisket og utviklingen i Oslofjorden bedre enn de fleste.

Liten gjennomslagskraft

– Hvorfor makter ikke friluftsorganisasjonene i særlig grad å få politikernes oppmerksomhet om den dramatiske miljøtilstanden i Oslofjorden?

– Det mangler ikke på medieoppmerksomhet. Og vi har noen kommunepolitikere som engasjerer seg lokalt. Det er bra. Men på tross av at vi slåss for friluftslivet til mer enn to millioner mennesker, har vi liten gjennomslagskraft når det kommer til realpolitikk på øverste nivå, sier Paulsen, som også er styremedlem i NJFF Buskerud.

Må øke engasjementet

I denne saken har han størst tro på økt press fra NJFF, i spann med regionlagene og lokalforeningene rundt Oslofjorden.

– Miljøministeren og andre politikere må konfronteres! Her er forbundet sentral for passive. Paulsen synes også Jakt & Fiske har «mye å gå på» når det gjelder kritisk journalistikk i en sak som berører en tredjedel av befolkningen.

Prioritering

– Det er anslått at en opprydding i Oslofjorden vil koste milliarder ...

– Det er et spørsmål om prioritering. I det store bildet er det småpenger, som vi må ta oss råd til. På sikt vil det koste oss mer å ikke gjøre noe. Se hva storsamfunnet har brukt for å redde villaksen de siste 20–30 årene. Fisk og fiskere i Oslofjorden har vært stemoderlig behandlet lenge nok nå!

Forskeren:

–Ørreten er i brukbar form

– I et nasjonalt perspektiv har sjøørreten i Oslofjorden greid seg bedre enn de fleste andre steder i landet.

Det sa Torbjørn Forseth, seniorforsker i NINA og mangeårig leder av vitenskapelig råd for villaksforvaltning, da han listet opp tilstanden for de 149 små og store sjøørretbekkene i Oslofjorden.

– Den er svært god (16 bekker) og i god tilstand i 28 bekker. 45 bekker er i moderat form, mens 40 elver befinner seg i kategorien dårlig forfatning.

Viktige kantsoner

Mange av elvene hvor det står dårlig til er sterkt påvirket av landbruket, som sammen med arealinngrep og samferdsel er å anse som «verstinger» i trusselbildet for sjøørretbestanden i fjorden, ifølge Forseth.

Store tettheter av lakselus, som tar livet av sjøørreten i fjordene på Vestlandet, har man ikke her, da regionen er fri for lakseoppdrett.

Han ble supplert av NINA-kollega Jon Museth, som tok for seg kantsonenes verdi, både som leveområder for insekter (ørretmat), fugl og pattedyr, og ikke minst; opptak av næringsstoffer som hindrer forurensning.

Stor dugnadsinnsats

Både NJFFs fylkeslag og lokalforeninger i regionen, høstet ros på konferansen, for de tusener av dugnadstimer som de seinere årene er lagt ned i kartlegging og restaurering av små og store sjøørretbekker i ytre og indre Oslofjord.

Om du skulle være i tvil. Sjøørreten er ikke fredet i Oslofjorden, og kan fiskes året rundt. Minstemål er 35 cm.

Oslofjordens Friluftsråd:

– Staten må ta både ansvaret og regninga

Landets viktigste arena for fiske og friluftsliv trenger øyeblikkelig hjelp, selv om mye av livet i fjorden er avgått ved døden.

Nå handler det om å berge stumpene og bygge opp igjen fiskebestandene. Det synes å være bred enighet om at jobb nummer én er å få redusert nitrogenutslippene til fjorden, men at det store krafttaket lar vente på seg.

– Grunnen til at det går så tregt, er at ingen har et overordnet ansvar for arbeidet. Staten må helt enkelt skjære gjennom og ta roret. Og regninga! Espen Søilen, direktør i Oslofjordens Friluftsråd, var krystallklar i sitt innlegg på konferansen.

Naturlig renseanlegg

I mars fikk Chemring Nobel tillatelse til å dumpe 200 tonn nitrogen i Oslofjorden, da det er behov for avfallsplass for eksplosive kjemikalier som følger med økt produksjon av ammunisjon. Oslo kommune har brukt over to milliarder på oppgradering av renseanlegget på Bekkelaget, og kan nå rense 200 tonn ekstra nitrogen i året. Men skal miljøtilstanden i fjorden bli bedre, må det fjernes mer nitrogen enn det slippes ut.

NJFF og de andre store friluftsorganisasjonene har klaget utslippstillatelsen inn til Klima- og miljødepartementet.

Fredrikstad-bedriften Pronofa har på sin side ikke fått tillatelse til å fange nitrogen gjennom tunikatoppdrett, som sammen med blåskjell, tang, tare, krill og raudåte, er et naturlig renseanlegg som tar opp enorme mengder næringsstoffer, binder karbon og produserer oksygen.

Leder