Dansk forsker roper varsku:
– Glem et fungerende fiske med dagens skarvebestand
Forskere i Danmark mener skarven er en vesentlig predator i hjemlandet. – Det er vanskelig å forestille seg et yrkes- eller sportsfiske i framtiden uten inngrep.
I jaktåret 2021–22 ble det felt totalt 3120 storskarv i Norge. Her hjemme hekker underartene atlantisk storskarv og mellomskarv.
I Sverige og Danmark er det tilnærmet ingen forekomst av førstnevnte. Hos våre naboer er mellomskarven heller ikke jaktbart vilt, da arten er beskyttet av EUs fuglebeskyttelsesdirektiv. Det er likevel lov å gjøre inngrep mot skarven der arten utgjør betydelig skade.
Bare i fjor gjorde danskene inngrep i omtrent 4.347 reder, altså langt over det norske jaktuttaket. Med inngrep menes flytting av reir eller oljering av egg, som lukker porene i egget slik at skarven ruger på dødt avkom.
– Ikke nok
Nå sier seniorforsker Niels Jepsen ved Danmarks tekniske universitet (DTU) at det må langt kraftigere lut til om danske myndigheter ønsker et fungerende kystfiske i framtiden, både yrkesog sportsfiske.
– Vi har tidligere dokumentert at skarven er en vesentlig predator på ål, flyndre, sjøørret og laks. Ny forskning viser at mellomskarven spiser så mye som 25 millioner små torsk i den vestlige Østersjøen årlig. Det er alvorlig, når International Council for the Exploration of the Sea estimerer at den årlige rekrutteringen av torsk i samme området ligger mellom 4.7 til 17.2 millioner fisk, sier Jepsen til Jakt & Fiske.
Han får støtte fra Danmarks Sportsfiskeforbund, som håper at landene i Nord-Europa kan enes om en felles skarveforvaltning.
– Vi er rystet over at skarven ser ut til å hindre bestandene av torsk og flatfisk i å komme på beina igjen. Vi tror ikke at kollapsen er skarvens skyld, men i den nåværende situasjonen med historisk lave bestander, tyder mye på at skarven er blitt en stor, negativ faktor, sier marinebiolog Kaare Ebert i Sportsfiskerforbundet
For mye småfisk
På Bohuslänkysten har svenske myndigheter gitt fri avskyting på skarv i en treårsperiode. Også i Sverige er skarven gjenstand for debatt. Det foreslås blant annet å frede alle store fisker, og forvalte skarv- og selbestanden på lik linje som ulv, bjørn, gaupe og elg.
Argumentet er at overgangen til et mer effektivt yrkesfiske over tid har tatt ut for mange av de store fiskene, som igjen fører til en oppblomstring av småfisk skarven kan meske seg med.
Havforskningsinstituttets rapport «Krafttak for kysttorsken» pekte i 2021 på det samme; langvarig overfiske og utstrakt bunntråling i Oslofjorden og Skagerrak som forklaring på fiskekollapsen.
Skarvens rolle ble ikke vektlagt.
– Poenget er egentlig det samme. Vi har for myesmåfisk i predasjonsvinduet til både sel og skarv. Disse toppredatorene tar ikke de store individene av torsk og andre arter som er viktige for å få både bestandene og økosystemet på beina igjen. Derfor foreslo rapporten å innføre maksmål for flere arter. Er fisken av en viss størrelse, lar sel og skarv den være i fred. Slike individer må få svømme videre, sier seniorforsker Even Moland ved HI.
Han er hovedforfatter av rapporten.
– Faglig forankret
Rådgiver Øyvind Fjeldseth i Norges Jeger- og Fiskerforbund mener at faglig funderte minste- og maksmål kan være et effektfullt grep – forutsatt at de gjelder alt fiske.
– Slike bestemmelser må støttes av både god kommunikasjon og kontroll. I Oslofjorden og prioriterte gyteområder for torsk i Skagerrak vil det ikke ha noen effekt, siden det allerede er forbud mot, eller sterkt redusert, torskefiske. Samtidig er det viktig å huske på at Danmark har helt andre forekomster av mellomskarv enn vi har her hjemme, sier han.
Danske tall estimerer litt over 30.000 skarvereder i 2022. Den norske rødlista opererer med estimerte bestandstall tilbake til 2015, med vel 21.000 hekkende par storskarv og 2.500 hekkende mellomskarv.
– Det har skjedd en utvikling. At mellomskarven nå går opp i elvene og forsyner seg i ferskvann, er en relativt ny og bekymringsfull situasjon med tanke på at en voksen skarv i snitt spiser 400 gram fisk per dag. Danske erfaringer tilsier at antall hekkende par kan multipliseres 4-5 ganger for å få en indikasjon på antall individer seinsommer og høst. Det blir mye fisk, sier Fjeldseth.
