Gladsak for sjøfuglene:
Har gitt minken en nesestyver
Iherdige oppsynsfolk og frivillige har sørget for at minkbestanden holdes nede rundt Oslofjorden. Dermed går lokale sjøfuglbestander opp.
Ikke alle er begeistret for måker som snapper pølser fra nordmenn i feriemodus. Men en av grunnene til at måkene har forflyttet seg til byene, er at minken herjer i sjøfuglkoloniene langs kysten.
Arter som fiskemåke, gråmåke, hettemåke, makrellterne, ærfugl og teist er alle på rødlista, med til dels betydelig tilbakegang. Dette skyldes bl.a svikt i næringsgrunnlaget, menneskelige forstyrrelser – og mink.
Statens naturoppsyn (SNO) driver systematisk jakt og fangst av mink over store deler av landet.
Jørn Lindseth er en av 10-12 SNO-ansatte og fire-fem hundeekvipasjer, som legger mye jobb i fellefangst og jakt på mårdyret. Lindseth forteller om gode resultater.
Klart færre mink
Han nevner spesielt den 342 kvadratkilometer store Færder nasjonalpark. Sammen med Ytre Hvaler nasjonalpark, dekker den en betydelig del av Ytre Oslofjord – områder som SNO har ansvaret for.
– I Færder startet vi minkjakt med hund i 2013. De første åra tok vi et 40-talls dyr årlig; nå er vi nede i seks-sju stykker pr år. For å ha kontroll med innvandringen har vi dessuten 30 feller stående, forteller han.
I Ytre Hvaler nasjonalpark mener Lindseth at det nå er tilnærmet tomt for mårdyret. SNO har også et mål om å gå over viktige sjøfuglreservater utenom nasjonalparkene.
Fremdeles behov i Østfold
I Østfold har frivillige jegere og sportsfiskere lagt ned mye jobb for å bli kvitt minken. Rolf Svendsen i Borge JFF og Roy By i Kråkerøy JFF er to av dem.
Begge forteller at jakta og fangsten har gitt resultater, men at det fremdeles er mink å ta av langs Østfold-kysten. Det er et klart behov for at flere engasjerer seg, det skal dessuten lite til før minkbestanden skyter i været, mener de to.
Også i Vestfold er det frivillige jegere som står på. Ulf Høyer-Jonassen har drevet mangeårig fellefangst og jakt med terrier i Viksfjord i Larvik kommune.
Det er i dag er det svært lite mink i området, og Høyer-Jonassen forteller om betydelig bedre hekkesuksess hos arter som fiskemåke, ærfugl, hettemåke og makrellterne. Om ikke så bra som for 40 år siden, så er hekkesuksessen bedre enn på flere år.
Høyer-Jonassen er klar på at økt skuddpremie på mink er et viktig virkemiddel for å få flere frivillige ut i skjærgården.
Teist-bestanden i været
Teist er en annen art som responderer raskt på fjerning av mink. Store Færder Ornitologiske stasjon i Vestfold har registrert en flerdobling av antall observasjoner og hekkende teist etter at antallet mink ble desimert.
Også i Agder melder SNOs Arild Pfaff om at truede sjøfuglbestander har styrket seg etter målrettet uttak av mink, ifølge NRK Sørlandet.
Jørn Lindseth er positiv med tanke på de videre utsiktene:
– Det er slett ikke umulig å få fjernet arten helt lokalt, men det krever selvfølgelig en innsats, sier han. Han viser til at Fedje i Vestland fylke, med en rekke øyer og holmer, som nå nærmest er friskmeldt for fremmedarten.