Tema | Fiskefri

Ta en Thoreau

Noen vil kanskje kalle det galskap å selge seg ned i boligmarkedet for å være frifant på fisketur i et halvår. Men du verden så mye jeg har lært, både om fisken – og meg selv.

Publisert

Gjennom flere sesonger har jeg observert noen usannsynlig store ørreter i det lille skogstjernet. At en telefon til fiskekompis Truls tidligere på dagen skulle kulminere i et lite beist av en brunørret, hadde jeg likevel ikke drømt om. Men slik endte altså en dag i mai. Å lure en av de største kubbene i vannet på tørrflue, er sjelden kost og handler om å være på rett sted til rett tid.

Ut av hverdagsrytmen

Sistnevnte er vår tids største knapphetsgode. De få timene de fleste av oss har tilgjengelig her og der, er vi ofte avhengige av at «alt klaffer». Borte blir muligheten til å ta flere turer til samme vann for å følge med på insektliv, vanntemperatur og hvordan fisken påvirkes av vind og vær. 

Etter å ha passert første omgang i livet for den norske gjennomsnittsmannen, trengte jeg å tre ut av hverdagsrytmen og skaffe meg mer tid. Mer om det straks. I dagene før jeg ringte Truls, hadde jeg vært ved samme vann flere ganger og gjort mine notater. 

Endelig begynte døgnfluen ephemera vulgata å klekke. Det får de store ørretene opp i vakmodus. For ikke å snakke om spinnerfallet, hvor døgnfluene etter svermingen faller utmattet og døende ned på vannet. 

Den enes død, det andres brød og så videre … Men denne dødsdansen kommer liksom ikke i gang før vinden løyer. 

Når jeg etter hvert konstaterer at vinden skal dreie fra øst til vest, og attpåtil gå betraktelig ned i styrke, er det bare å hive seg rundt. To timer seinere, poserer altså Truls foran kameraet mitt med en kubbe på tre kilo.

Klarer du å kjøpe deg fri fra jobb og hverdag, får du muligheten til å studere syklusene ved fiskevannene dine over tid. Det byr på fine naturopplevelser. Her ser vi bilde av en svømmende frosk.
Klarer du å kjøpe deg fri fra jobb og hverdag, får du muligheten til å studere syklusene ved fiskevannene dine over tid. Det byr på fine naturopplevelser.

Ansvarsløs frihet?

La oss spole noen måneder tilbake. Å kjøpe seg ned i boligmarkedet ved å bytte til mindre og billigere bolig, kan framstå som en noe motstrøms handling for en tobarnsfamilie. Heldig er jeg som har en samboer som fikk ideen, og seinere foreslo ulønnet permisjon i seks måneder. 

Slik fikk jeg et halvt år fri til å drive med friluftsliv og følge besettelsen min; fluefiske. Endelig ble det tid til å bruke hele dager på å lære et vann å kjenne, eller spontant pakke pulken og farte rundt på Hardangervidda i en uke. 

La meg likevel skyte inn at det ligger mye planlegging og harde prioriteringer bak en slik avgjørelse. Har du familie, må alle i husstanden være med på prosjektet. De fleste av oss sitter tross alt ikke på Sareptas krukke. 

Men et lavere boliglån, avdragsfrihet, bevisste valg på innkjøp, gjenbruk, reparasjon av klær og utstyr framfor nykjøp, salg eller utlån av ting du ikke bruker, gir klingende mynt i kassa. Husk: Ofte er ok godt nok.

Det er en egen frihet i å kunne pakken sekken spontant og søke fiskelykken i Junkerdalen. Her er en kvinne fotografert på en tursti.
Det er en egen frihet i å kunne pakken sekken spontant og søke fiskelykken i Junkerdalen.

Leve i nuet

Fredag 1. mars. Starten på mitt eget lille eventyr. En slags moderne Thoreau, dog litt mer på farten. Turen går mot Smøla i en bil fullpakket for en uke med vårfiske etter sjøørret. Euforien ligger i hele kroppen.

Kan ikke helt begripe at det er virkelig: fri! I et halvt år! For å fiske! Jeg har studert kart og lest utallige rapporter på diverse forum på nettet. Tenker jeg er godt forberedt på øya når jeg kjører inn på kveldens siste fergeavgang. 

Første natt tar jeg i bilen, neste morgen er jeg tidlig klar med frokost og kaffe. Det er tidevannsstrømmer, sørvendte bukter og leopardbunn hvor enn jeg snur meg. Mitt nærfiske etter sjøørret er indre Oslofjord, her ute er det mulige godplasser nær sagt overalt. Og med det starter problemene. 

De neste dagene kjører og går jeg hvileløst rundt og ser ikke fisken for bare tare. Jeg får akutt beslutningsvegring. Stresset og rastløs forlater jeg den ene plassen etter den andre uten å gi noen av dem en ordentlig sjanse. 

Jeg blir sur og regelrett deprimert, svarer kort og grettent når kompis og ørretjaktmentor David nysgjerrig ringer meg på fjerde dagen og jeg fortsatt er uten kontakt med sjøørret. Den vanlige kosen med fluestanga er borte, jeg lar meg fullstendig vippe av pinnen over ikke å takle de lokale forholdene. 

Hva skjedde med å løfte blikket, se på naturen og puste? Det er jo nettopp det dette halvåret skal handle om. Et trangt sund i enden av en smal grusvei blir redningen. Mens jeg kjører inn på ei lomme og speider utover vannflaten, ser jeg noen krusninger tett mot land som må være fisk. 

Noen minutter seinere legger jeg flua noen meter unna en liten tangklyse. Vindstille og speilblankt. Jeg ser fire/fem ploger forsvinne i hver sin retning. Jeg setter umiddelbart fart på inntrekket mitt. 

Momentan reaksjon! En kraftig plog i vannskorpa vitner om fisk av brukbar størrelse i full fart mot flua mi. Det er ingen tvil om at denne skal ta min oransje loppe. De kanskje ti meterne fram til flua mi spises opp på sekunder før fisken hogger til. 

Tilslaget sitter, og jeg ser en bred og blank sølvkropp som bukter seg i vannskorpa. Kanskje er jeg for hard på motstanden når fisken gjør utras, kanskje var den dårlig kroket.  Selv om fisken glapp, lærte jeg en viktig lekse: Slapp av, vær til stede og nyt livet som fri fiskefant.

Fiskekamerat Truls vet å lure til seg en kubbe. Denne slurpet i seg en spent spinner.
Fiskekamerat Truls vet å lure til seg en kubbe. Denne slurpet i seg en spent spinner.

Når du ferdes slik i skogen nesten hver dag gjennom april og mai, får du iaktta hele prosessen fra isen slipper taket til yrende insektliv og fullt froskekor.

Naturreligion

Det er lett å gå i planleggingsfella når du plutselig har seks måneder til disposisjon. Jage den ene spektakulære turen etter den andre. Om det er din greie, kjør på! Selv hadde jeg sett like mye fram til å kunne dra ut i marka tidlig en morgen og se etter insektliv og vak. 

Når du ferdes slik i skogen, nesten hver dag gjennom april og mai, får du iaktta hele prosessen fra isen slipper taket til yrende insektliv og fullt froskekor. Det åpenbarer seg et sceneskiftene, der dager med bare fjærmygg i lufta plutselig suppleres med at dansefluene har ankommet scenen. 

Tiden går mens naturens faser overlapper hverandre. Omsider kommer et av sesongens høydepunkter for oss fluefiskere: døgnfluene. Først ut er marginata og vespertina, som absolutt kan frambringe et spennende fiske. 

Høyde over havet og landsdel spiller inn, men i tidsrommet fra siste halvdel av mai til tidlig juni, kommer gjerne de første vulgataklekkingene. Den største av våre døgnfluer trigger gjerne storfisk til å hogge til med voldsom kraft. 

Funfact: Det kreves en viss vannkvalitet (pH) for at døgnfluer etablerer seg i vannet. I skogsområdene med relativ nærhet til Oslo, er mange av disse gode vannene kjent. 

Den før nevnte ørretkubben på tre kilo, som min fiskekompis fikk på kroken i slutten av mai, ble tatt i et lite «hemmeligvann», med kransalger, sjelden god vannkvalitet og høy pH-verdi.

Senker du ditt eget tempo, øker du sannsynligheten for å få med deg alt det gode naturen har å by på.
Senker du ditt eget tempo, øker du sannsynligheten for å få med deg alt det gode naturen har å by på.

Livets harde skole

Jeg har tatt turen til Nordland, og befinner meg ved et navnløst vann i Junkerdalen. Jeg sitter og speider, og blir snart oppmerksom på en fisk som bedagelig beiter myggklekkere tett på land. 

Avstanden er dog helt på grensa for min rekkevidde, og jeg begynner å snike meg nærmere, steg for steg. Det ender like fullt med fadese. Den store ørreten glir rolig og målrettet ut fra land og forsvinner. 

Noen dager tidligere blåste jeg en ryddefisk som gikk en nokså fast og forutsigbar rute. I stedet for å holde avstanden helt til den hadde passert, for så og legge ut flua og vente, ble jeg stående og kaste i den retningen jeg sist så fisken. 

Neste gang den ga livstegn fra seg, var det i form av en plog i vannskorpa tre meter fra meg. Den kom aldri tilbake. Du blir aldri ferdig utlært uansett hva du holder på med. Det gjelder definitivt innenfor ørretjakt og fluefiske også. 

Jeg er ingen eksepsjonelt god kaster, men jeg duger. Kasting kan du langt på vei bli god på ved å øve på en gresslette. Det handler om repetisjoner og kasteteknikk. Hva som er rett tilnærming til sky og lettskremt fisk, må erfares i praksis. 

Jeg har ikke pleid å buse målløst fram til vannkanten eller stå med sola i ryggen og kaste lange skygger ut i grunne fjellvann. Men denne sesongen er jeg blitt enda mer bevisst på verdien av å observere fisken og vakmønsteret lenge nok til at jeg er rimelig sikker på hvordan den beveger seg og hva som egentlig skjer før jeg presenterer flua. 

Utover det reint fiskemessige, har jeg også funnet tilbake til roen i naturen. Å miste tid og sted liggende i myrkanten mens man fotograferer døgnfluer, eller nyte en haglskur i teltåpningen speidende utover et tilsynelatende dødt vann i nord, det er ubetalelig. 

Dette blir neppe siste gang jeg tar et avbrekk. Men neste gang skal kjæresten min være med. Gleden i livet blir tross alt større av å dele den. Kanskje var det Henry David som sa det best:

La ham gå i takt til den musikken han hører, uansett tempoet eller hvor langt borte den er.

Ørretfiske med flue handler også om forståelse for biologi og hvordan naturens mange finurligheter påvirker både fisken og fisket. Det er lettere å forstå om du kan følge en fiskeplass gjennom en sesong.
Ørretfiske med flue handler også om forståelse for biologi og hvordan naturens mange finurligheter påvirker både fisken og fisket. Det er lettere å forstå om du kan følge en fiskeplass gjennom en sesong.
I starten ble jeg lamslått av alle muligheten et halvt år bød på. Jeg så ikke muligheten for bare vak! Først da jeg senket pulsen, bet fisken på. Bilde av en pen ørret.
I starten ble jeg lamslått av alle muligheten et halvt år bød på. Jeg så ikke muligheten for bare vak! Først da jeg senket pulsen, bet fisken på.
Powered by Labrador CMS