Halnekongen

Eftas overvåkingsorgan Esa åpner formell sak mot Norge om vanndirektivet med bakgrunn i Førdefjorden-saken. Samtidig skal Høyesterett se på det samme.

Esa mener at Norge ikke har dokumentert at det finnes tungtveiende grunner som kan forsvare at miljøet i fjordene forringes, meddeles det i en uttalelse.

Vanndirektivet pålegger EØS-landene å hindre at miljøtilstanden i vann blir dårligere. Unntak kan bare gis på strenge vilkår, blant annet om det gir fordeler for helse, sikkerhet eller bærekraftig utvikling som gjør opp for miljøpåvirkningen.

Det er dette unntaket Norge har benyttet i sakene i både Repparfjorden og Førdefjorden, noe Esa mener ikke er berettiget.

– God anledning

Miljødepartementet skal svare Esa og gi sitt syn på gjennomføringen av vanndirektivet, opplyser klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en skriftlig kommentar til NTB.

– Vi mener at norsk praksis er i tråd med direktivet, sier han.

– Gjennom denne dialogen med Esa får vi også en god anledning til å klargjøre hvordan unntaksreglene blir forstått og håndhevet, og konkret om tillatelsene i de to prosjektene, Engebø og Nussir.

I et brev til Klima- og miljødepartementet datert torsdag 23. april varsler Esa at saken er åpnet. Norge har nå to måneder på seg til å uttale seg før Esa tar stilling til om saken skal tas videre.

– Nå venter vi på svar fra Norge før vi eventuelt tar neste skritt, sier kommunikasjonssjef Jarle Hetland i Esa til NTB.

Dersom Esa og Norge ikke blir enige, vil saken gå tilbake til Efta-domstolen, som har siste ord når det gjelder tolkning av EØS-reglene.

Gått i Efta-domstolen

I fjor sommer ble Førdefjorden-saken tatt til Efta-domstolen, som konkluderte med at rent økonomiske hensyn ikke kan tjene som begrunnelse for å tillate slik forurensing. Efta-domstolens dom er ikke juridisk bindende, men er en rådgivende uttalelse.

Søksmålet miljøorganisasjonene Natur og Ungdom og Naturvernforbundet inngikk mot staten skulle gå i lagmannsretten noen måneder senere. Det var ventet stor spenning til hvorvidt dommen ville få uttelling der, noe den gjorde.

Borgarting lagmannsrett slo fast at statens tillatelser til sjødeponi er ugyldige og i strid med vannforskriften og EUs vanndirektiv. Kjennelsen ble imidlertid anket til Høyesterett, som skal behandle denne saken fra 27. april til 5. mai 2026.

Det er foreløpig ikke kjent hvilken innvirkning Esa-saken kan ha på behandlingen i Høyesterett.

Kritiserer norsk rett

Esa mener nå blant annet at Norge ikke har forholdt seg til unntaksbestemmelsen på riktig måte i norsk rett.

– Ved å tillate prosjekter som svekker miljøtilstanden i vann uten at vilkårene for unntak er oppfylt, har Norge brutt sine forpliktelser etter EØS-avtalen, heter det i en uttalelse fra Esa.

Miljøorganisasjonene har flere ganger bedt om midlertidig forbud mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden fram til Høyesterett har behandlet saken. Denne begjæringen har ikke blitt tatt til følge i norsk rett.

Naturvernforbundet mener Esas beslutning viser at miljøorganisasjonene har hatt rett hele tiden.

– Tillatelsene til dumping av gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden er ugyldige. Det bør nå være åpenbart for alle at dumpingen som nå pågår i Førdefjorden er ulovlig og må stanses, sier leder Truls Gulowsen.

Klimaendringer gir varmere hav – og det liker laksen svært dårlig, viser en fersk rapport fra Havforskningsinstuttet. De ber laksenæringen tilpasse seg.

Økt temperatur, hyppigere marine hetebølger, større nedbørsmengder, mer avrenning, lavere saltholdighet og redusert oksygennivå i vannmassene.

Dette er blant tingene klimaendringene fører med seg. Og dette medfører store utfordringer for laksen, ifølge rapporten «Effekten av klimaendringer på risiko for dårlig dyrevelferd og negative miljøeffekter av fiskeoppdrett», som Havforskningsinstituttet publiserer onsdag.

– Vi ser at miljøet i merdene blir verre. Risikoen for dårlig dyrevelferd er stor, sier forskningssjef Mari Skuggedal Myksvoll til NTB.

Gi et varsku

Hensikten med rapporten er å gi et varsku slik at næringen får tid og mulighet til å omstille seg, sier hun.

For forskerne ser et tydelig mønster: Klimaendringene forsterker mange av dagens utfordringer knyttet til fiskevelferd, som sykdommer, rømming og miljøpåvirkning.

Det fører til at økosystemet rundt fiskeoppdrett blir mindre robust, og at risikoen øker for både oppdrettslaks og villaks og hele det marine miljøet.

– Vi håper at det som nå ser ganske ille ut, ikke kommer til å skje, men at næringen tilpasser seg en ny virkelighet. Vi produserer tross alt mat på naturens premisser. Og når disse endrer seg, må man drive på en litt annen måte, påpeker Myksvoll.

Kan gjøre tiltak

For det finnes tiltak.

– Man kan for eksempel utvikle teknologi der man kan flytte fisk fra høyt opp i vannflaten til lenger ned. Der er ikke de naturlige variasjonene så store, særlig når det gjelder temperatur, sier havforskeren.

Laksen trives nemlig best når temperaturen er mellom 10 og 14 grader, men slutter å spise når temperaturen overstiger 20 grader.

Varmere hav gir også bedre vekstvilkår og dermed økt forekomst av lakselus, og smittepresset vil øke. Dette er spesielt alvorlig for sjøørret og sjørøye, som gjerne oppholder seg lenge i kystnære områder, heter det i rapporten.

For å holde lusetallene nede, vil antall avlusninger sannsynligvis øke. Men også det kan gi økt dødelighet, ifølge rapporten.

Nye sykdommer

I tillegg venter forskerne at nye sykdommer vil finne veien inn i merdene.

– Vi vet at i framtiden kommer vil til å få nye sykdommer. Men vi vet ikke hvilke. Derfor er det viktig å følge med, sier Myksvoll.

Riksrevisjonen skal undersøke om norske myndigheter har gjort nok for å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden.

De skal undersøke perioden 2016 til 2026, skriver Adresseavisen.

– Vi starter denne undersøkelsen fordi Oslofjorden over tid har vært i en alvorlig miljøtilstand, sier ekspedisjonssjef hos Riksrevisjonen, Hilde Ludt, til avisen.

– Ved å gjennomføre en undersøkelse vil vi belyse den helhetlige innsatsen i forvaltningen for å nå Stortingets mål om å bedre miljøtilstanden, fortsetter hun.

Kloakkutslipp fra land er en av problemstillingene de skal se på.

Adresseavisen undersøkte i fjor hvor godt norske renseanlegg renser kloakken. De fant flere mangler, blant annet at mange anlegg renser dårligere enn det EU krever.

51 av 160 renseanlegg for kloakk i nedbørsfeltet til Oslofjorden brøt med det som skal være dagens krav til rensing i større tettsteder i 2024.

Miljødirektoratet erkjente bruddet med avløpsdirektivet og at det hadde gått utover Oslofjorden.

Søndag var første dag under årets kvotejakt på gauper, og landet over ble minst 16 dyr skutt. En jeger er anmeldt for å ha brukt kunstig lys.

Rovviltnemndene har vedtatt en kvote på til sammen 99 gauper under årets jakt, skriver Rovdyr.org.

Vedtakene ble påklaget, men onsdag kom melding om at Klima- og miljødepartementet ikke endrer rovviltnemndenes vedtak.

– Vi skal forvalte gaupebestanden så nær bestandsmålet på 65 årlige ungekull som mulig. Forrige telling viste at det var 91 ungekull i Norge, og målsettingen er at vinterens kvotejakt skal bringe bestanden nær bestandsmålet igjen, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding fra departementet onsdag.

Kvotejakten på gaupe varer fra og med 1. februar 2026 til og med 31. mars.

I Trøndelag gjennomførte politiet og Statens naturoppsyn (SNO) en kontroll i utmark i området fra Snåsa til Mosjøen, der det var ventet mye aktivitet i forbindelse med den lovlige gaupejakta.

I det aktuelle området er det gitt fellingstillatelse på inntil 7 gauper. Totalt ble det kontrollert 93 personer. Det ble følgende reaksjoner:

– En person ble anmeldt for å ha skutt en gaupe ved bruk av kunstig lys, skriver operasjonsleder Anlaug Oseid i politiloggen.

En annen jeger ble anmeldt for bæring av rifle uten å inneha våpentillatelse fra politiet, samt for ikke å ha medbrakt utlånserklæring for lånt våpen og heller ikke kunne fremvist godkjent oppskytingsprøve for storvilt under kontrollen.

En tredje person ble anmeldt for kjøring med ATV på et islagt vann, Snåsavatnet.

Kritisk til påskytninger i Innlandet

Statsforvalteren i Innlandet reagerer på at det var fire tilfeller der dyrene ikke ble felt på stedet der de først ble skutt på, men løp videre og måtte søkes etter, skriver Jeger. Noen av disse kan ha vært skadeskutt.

– Det var jo slik at det var flere påskytingssituasjoner der dyrene ikke ble felt på første skuddplass. Det var litt for mye av det i dag, syns vi, sier seniorrådgiver Ståle Sørensen i Statsforvalteren i Innlandet til Jeger.

– I alle disse situasjonene ble dyret påskutt uten å bli felt på første skuddplass. Så har jo ting løst seg etter hvert, men fire situasjoner er litt mye, sier Sørensen.

Ti menn er tiltalt for å ha vært med på å jakte og felle to ulver i Eidskog i Innlandet i fjor. Tre av dem er også tiltalt for forsøk på å felle en gaupe.

– Ulovlig jakt er alvorlig miljøkriminalitet som rammer naturmangfoldet, og det blir desto mer alvorlig når det er organisert, sier førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland i Økokrim i en pressemelding.

Saken ble først omtalt av VG.

De tiltalte er i alderen 28 til 69 år og holder alle til i Eidskog. Politiet mener at de gjennom jakten har opptrådt som en organisert kriminell gruppe.

Ni av de tiltalte skal ha vært del av en gruppe, men ikke alle skal ha vært på jakt hver gang, ifølge tiltalen. Den tidende er tiltalt for medvirkning.

Det ble tatt beslag i over hundre våpen i aksjoner mot de tiltalte.

– Økokrim har en av de ulovlig felte ulvene og fikk sikret åstedet for fellingen av den andre ulven, skriver de i en pressemelding.

Tiltalen gjelder felling av to ulv 6. og 7. januar i fjor. Den omfatter blant annet også besittelse av skytevåpen uten tillatelse og uforsiktig oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon.

– Tre av personene er også tiltalt for forsøk på felling av en gaupe i begynnelsen av januar 2025. Dette skjedde også som en del av aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, skriver Økokrim.

Førstestatsadvokat Høviskeland påpeker at ulovlig jakt på fredede dyr er et problem både i Norge og internasjonalt.

– De store rovdyrene i Norge er truet av utryddelse. Det er en grunn til at disse dyrene er fredet. Saken viser at miljøkriminalitet tas på alvor og prioriteres, sier han.

De foreløpige tallene for fjoråret viser at antall registrerte tilfeller av den flåttbårne sykdommen Lyme borreliose økte med over 11 prosent fra 2024.

Foreløpige tall fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) viser at det er registrert 705 tilfeller av sykdommen, mens det var 643 i 2024.

De endelige tallene er ikke klare før på vårparten.

De siste tre årene har smittetallet økt kraftig hvert år. I 2022 var tallet 496, som tilsier at økningen på tre år har vært på 42 prosent.

Ikke overrasket

– De foreløpige tallene er i tråd med det vi har sett de siste årene. Antall registrerte tilfeller av borreliose har økt over tid, og vi er derfor ikke overrasket over at også 2025 følger denne trenden, sier biolog Yvonne Kerlefsen ved Flåttsenteret til NTB.

Fagfolkene observerer at klimaendringer og endret bruk av naturen kan bidra.

– Det har blitt varmere og våtere, og flere områder gror igjen, noe som gir bedre leveforhold for flått. Samtidig er bevisstheten hos både befolkningen og helsevesenet større enn før, noe som gjør at flere tilfeller trolig fanges opp, sier Kerlefsen.

Uvanlig mild høst

I 2025 ble det for første gang i registrert mer enn 100 tilfeller på én måned av den flåttbårne sykdommen. Den foreløpige oversikten tilsier 100 tilfeller i august og ytterligere 115 tilfeller i september.

– Vi hadde en uvanlig mild og lang høst. Dette merket vi på Flåttsenteret. Vi hadde økt pågang og mange henvendelser – også helt fram mot jul, sier biologen.

Som varslet i sommer, ble kravene for turistfiske ytterligere skjerpet inn fra nyttår. Det er nå lov å ta med inntil 15 kilo fisk eller fiskevarer ut av landet.

Fra i år er mengden fisk turister kan ta med seg ut av landet, redusert fra 18 til 15 kilo fisk eller fiskevarer to ganger per år. Fra 2027 er planen å redusere dette til 10 kilo per person.

Kravet til dokumentasjon er også skjerpet, og som tidligere er utførsel av fisk kun tillatt for gjester som har fisket fra en registrert turistfiskevirksomhet, opplyser Fiskeridirektoratet.

Bare den som har fisket fisken, kan ta den ut av landet. I tillegg er det innført en minste aldersgrense på 12 år.

I 2024 beslagla Tolletaten over 13 tonn med fisk som var forsøkt smuglet ut av landet. Det er nesten dobbelt av det som ble beslaglagt året før. De største beslagene gjøres ofte i bobil og varebil med fryser, samt i tilhengere med frysekapasitet. Tallene for 2025 er ikke klare ennå.

I fjor ble det felt 491 villsvin i Norge. Det er det høyeste antallet noen gang registert.

I kalenderåret 2025 ble det rapportert inn 491 felte villsvin til Hjorteviltregisteret. Dette er rekordhøyt antall felte villsvin, ifølge villsvinprosjektet.

Nationen meldte om saken først.

En graf viser antall innsendte prøver av villsvin i Norge de siste sju årene, der det var et betydelig hopp fra 2024 til 2025. I 2024 var det rundt 380 felte villsvin, ifølge grafen.

Fra 2019 og fram til i fjor har det vært en gradvis økning i rapporterte fellinger av villsvin i Norge.

Det var klart flest villsvinfellinger i Halden kommune i Østfold, som står for 60 prosent av fellingene i fjor.

I 2023 kunngjorde regjeringen at villsvin skal utryddes i Norge etter at afrikansk svinepest ble påvist i Sverige.

Norsk ulveforvaltning er et klart brudd på Bernkonvensjonen, slo konvensjonens øverste organ fast på sitt årlige møte 8–12. desember.

I teksten som landene ble enige om etter møtet, står det at «myndighetene ignorerer den forrige avgjørelsen fra Den Stående Komité og åpningen av sak, og har dermed fortsatt et brudd mot konvensjonen».

Dyrerettsorganisasjonen Noah sendte inn klage mot norsk ulvepolitikk i 2022, og det ble åpnet sak mot Norge i 2024.

– Det er regjeringens plikt å stanse skytingen av kritisk truede ulver, og gå aktivt inn for styrket vern istedenfor å hausse opp hets mot en art som er viktig for våre økosystemer og trenger økt beskyttelse, skriver leder Siri Martinsen i Noah i en epost til NTB.

Tar bekymringene på alvor

Statssekretær Kristoffer Hansen (Ap) i Klima- og miljødepartementet opplyser til NTB at de tar bekymringene fra komiteen på alvor, og at de vil fortsette dialogen med sikte på å få lukket saken.

– Samtidig er vår vurdering at den norske ulveforvaltningen, som følger av Stortingets vedtatte politikk, er i tråd med forpliktelsene under Bernkonvensjonen.

– Norge er forpliktet til å sikre ulvens overlevelse i norsk natur, og til å bidra til å sikre ulvens overlevelse i Skandinavia. Vi mener det er mulig å få til dette samtidig som vi ivaretar hensynene til beitenæringene, legger Hansen til.

Krever endring i sonering

Komiteen krever at Norge lar ulvebestanden, som er oppført som kritisk truet, gjenopprette seg til et tilfredsstillende bevaringsnivå. Den krever også at streng sonering der ulven er ekskludert fra 95 prosent av det nasjonale territoriet, avskaffes.

Få dager etter Bernkonvensjonens møte stanset svensk forvaltningsrett årets svenske vedtak om å skyte 48 ulver i åtte forvaltningsområder. Noah og flere svenske miljøorganisasjoner hadde klaget inn vedtaket. Mandag 15. desember ble det klart at klagene hadde vunnet fram.

32 nye skogområder i elleve fylker vernes fordi det er leveområdene til mange truede arter.

– Skogvern er nødvendig for å sikre det rike mangfoldet i norske skoger. I skogen finnes det 1330 truede arter, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.

Han sier at dagens vernetiltak bidrar til å sikre artenes framtid. Det omfatter 41 kvadratkilometer, der 26 kvadratkilometer er produktiv skog.

Produktiv skog er skog der det kan drives skogsdrift med økonomisk utbytte.

Åtte skogområder vernes i både Møre og Romsdal og Agder, fire områder i Vestfold, tre i Buskerud og i Akershus, og ett hver i Innlandet Østfold, Vestland, Rogaland, Telemark og Oslo.