Da Mustad kroket en hel verden

Vi har tilvirket fiskekroker av ulikt materiell siden steinalderen: Tre, skjell, bein, stein, bronse, kobber og jern, alt som var egnet til å bli sittende fast i kjeften på en fisk. Men det tok tid. Én og én krok. 

Er det mulig å konstruere en maskin som kan masseprodusere fiskekroker? En maskin som kan kutte ståltråd, bøye, lage krokspiss, mothaker og krokøye i en vending?

Spørsmålet stilles på Gjøvik i 1860-årene, hvor det allerede på 1700-tallet har vokst fram et kreativt håndverksmiljø, med bearbeiding av metall som spesialitet.

Industrieventyret O. Mustad & Søn. starter på gården Brusveen i 1832, da som Brusveen Spiger- og Staaltraad fabrikk. Etterspørselen etter ståltråd og spiker er umettelig, og fabrikken ekspanderer raskt i 1850-årene.

Genial maskin

I 1862 blir Mathias Topp ansatt som snekker på Mustad. Han ser forbedringspotensial i alt av datidens maskiner og verktøy, og er snart forfremmet til fabrikkmester og oppfinner. Ingeniørfantomet kaster seg over fiskekrokutfordringen.

Bergenseren Rasmus Wallendahl, jernvarehandler som har hele kystfiskeflåten i Nord-Norge å betjene, og et konstant behov for mengder av fiskekroker, er engasjert pådriver og inspirator. Etter år med prøving og feiling, er maskinen en realitet i 1877. Topp har knekt koden – maskinen spytter ut fiskekroker i ulike størrelser og fasonger!

Drømmeduo

Vidunderet voktes fra dag én som en statshemmelighet. Når fabrikken øker maskinparken, er det kun et fåtall betrodde ansatte som får ta del i hele produksjonsprosessen, av frykt for industrispionasje.

Krokmaskinen på Gjøvik blir en eventyrlig økonomisk suksess for Mustad. Direktør Hans Mustad og Mathias Topp danner i mer enn 50 år norsk industris mest dynamiske radarpar. I løpet av 1880- årene sikrer Mustad seg tilnærmet monopol som krokprodusent i Norge, ved å kjøpe opp og legge ned konkurrerende bedrifter. 

Og her tenkes det snart stort, representert ved Christian Mustad, barnebarn av Ole Mustad. Han ansetter reisende selgere som utover 1900-tallet sørger for at Mustad-kroker blir et globalt produkt.

Krokproduksjonen på Gjøvik blir lagt ned i 2014 og flytter til Asia, men ledelse og salg har fortsatt tilhold på Gjøvik. Mustad er en gigantisk internasjonal merkevare, til stede i 160 land, med en lang rekke produkter på menyen – og i særklasse verdens største produsent av fiskekroker i alle størrelser og fasonger. En posisjon de har hatt i snart 150 år.

Fiskefluer til Filippinene

Mustad er også tidlig ute som fluebinderfabrikk. Kunnskap og inspirasjon er hentet fra engelske sportsfiskere, som dukket opp i økende antall fra 1860 og fram til første verdenskrig. Fra en beskjeden start i 1889, tar det av i mellomkrigstiden.

I 1930-årene har Mustad en katalog med 100 fluemønstre for laksefiskere og 451 myntet på ørret! I 1945 er det ansatt rundt 30 kvinner på fluefabrikken på Gjøvik.

Fluebinding er håndarbeid som ikke lar seg masseprodusere, som fiskekroker. Norsk timelønn kan ikke konkurrere med land i Asia. Midt på 70-tallet blir fluebinderavdelingen på Gjøvik nedlagt, og produksjonen flyttes etter hvert til Filippinene.

Fluebinderdronninga

Mustadfluer kommer for alvor på kartet igjen i 1994, med en drømmesignering à la Erling Braut Haaland, ved å få Torill Kolbu på laget. Under VM i fluebinding året før, har jenta fra Engerdal gjort tilnærmet reint bord med sine oppsiktsvekkende heklete fluer. 

Det resulterer i enorm eksponering i bransjen, og blir starten på et mangeårig engasjement hos Mustad, hvor Kolbu utvikler nye fluekolleksjoner og lærer kvinner ved fabrikken i Manila fluebinderkunsten. Opplæringstiden er tre til seks måneder, og det er kun kvinner, som er hurtige og fingernemme nok, som blir ansatt.

Inn på 2000-tallet har Mustad, gjennom Team Mustad, med «fabrikkfiskerne» Torunn Handeland, Asgeir Alvestad og Geir Sivertzen, sørget for at Mustad-navnet holdes varmt, som ledende krokleverandør på havfiskefronten. Teamet har blant annet hentet hjem seieren i VM i torskefiske, og bidratt til betydelig PR for sportsfiske som hobby og livsstil.

Fiskeutstyrets norske historie

Fire ess og en verdensstjerne

Kvartetten Hørgård, Vangen, Tjøstheim og Sølvkroken ble kjære utstyrsnavn for hundretusener av sportsfiskere etter andre verdenskrig. Men det var Mustad som fikk en hel verden på kroken.