Støkkjakttips
Veien til tiurlykke
Den er skogsfugljegerens gjeveste bytte, men kan være vanskelig å komme på talefot med. Tiurspesialist Wilhelm Sønsterud (45) fra Grue Finnskog i Innlandet vet hva som skal til for å lykkes.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Wilhelm Sønsterud er en svært allsidig stor- og småviltjeger med erfaring fra både Canada, Sverige og Norge. Han mener gammeltiuren er enklest å lure midt på dagen.
– Tiuren er veldig årvåken og et vanskelig jaktobjekt når den beiter morgen og kveld. På dagtid gjemmer fuglen seg under skjørtegraner i skogkanter og blir mindre vaktsom.
Wilhelm har utviklet sin egen vri for å få de store tiurene på skuddhold: I områder hvor han tror tiuren holder hus, søker han aktivt etter skjørtegraner. Så spurter han lydløst inn på haglehold og bråstopper nær skjørtegranene med sansene i helspenn. Da vil tiuren ofte ta til vingene fra skjulet.
Hvis du til sammenligning smyger sakte i skogen – og gjerne knekker en kvist – vil tiuren bli oppmerksom og ofte reise på for drøyt hold.
Har skogsfugljakta i blodet
Lokalkunnskap er avgjørende: Tidlig på sommeren tilbringer han mye tid i skogen og finner frodige områder med mye bærlyng. Der vil storfuglen være ved sesongstart.
Og beste værforhold?
– Når det klarner etter regnvær. Da sitter tiuren gjerne i kanten av åpne flater for å tørke fjæra.
Wilhelm bor 100 meter fra svenskegrensa i hjertet av Finnskogen.
– Jeg starter skogsfugljakta i Sverige 25. august. Her hjemme begynner jeg 10. september og holder det gående ut måne- den, forteller han.
Skogskaren har skogsfugljakta i blodet: Fra toårsstadiet var han med pappa på skogsfugljakt i bæremeis, og fascinasjo- nen for tiur har vært der så lenge han kan huske. Hvor mange han har felt?
Vi får ikke med noe eksakt tall, men Sønsterud påpeker tørt at hvis man jakter skogsfugl i mer enn 30 år, trengs det ikke veldig mange fellinger hver høst for å nærme seg et tresifret antall.
Skyter på instinkt
Grunnlærdommen om storfuglen tok han til seg i ungdomstida, da han drev med manuelt skogsarbeid i en femårsperiode.
– Jeg lærte meg tidlig hvor tiuren holder til. Jeg visste om mange tiurer før jaktstart. I matpausen kunne jeg sluke to brødskiver og prøve meg på en tiur jeg visste om, forteller finnskogingen, som fremhever at han har satt en personlig øvre grense på 25 skogsfugler (storfugl og orrfugl) per sesong.
Viktig artskunnskap: Slik skiller du skogsfuglene
For å bli en dyktig skogsfugljeger, må du være en god hagleskytter. Wilhelm har brukt mye tid på leirduebanen. Han har deltatt i seks norgesmesterskap i jegertrap og kan slå i bordet med tre topp ti-plasseringer.
– Jeg bruker aldri skytterdress i konkurranser, men samme klær og våpen som i skogen. På tiurjakt skyter jeg så raskt som mulig før fuglen får opp farten. Det smeller i det samme kolben finner skuldra. Jeg skyter nærmest på instinkt.
Ingen utstyrsfreak
I skogen leser Wilhelm terrenget. Han jakter seg oppover åsene i sikksakk-mønster og svinger alltid innom skogslysninger med tyttebær. Da spurter han lydløst mot lysningen, og bråstopper – like fokusert som på trapbanen.
– Jeg jakter helst alene i urørt og trolsk gammelskog med innslag av osp. På tiur- jakt må man være 100 prosent konsentrert til enhver tid. Jakter jeg sammen med andre eller over en fuglehund, mister jeg konsentrasjonen og skyter oftere bom.
Les også: Bli en bedre skogsfugljeger med riktig skytetrening
Wilhelm har aldri vært noen utstyrsfreak, men bekledningen må være lydløs. Han jakter i en fillete ullgenser, joggebukse og støvler. Og han reiser lett – uten sekk. Felte tiurer fester han til patronbeltet.
– Børsa mi kostet 1800 kroner, har full trangboring og 67 centimeter langt løp. Jeg merket med en gang at hagla ikke passet, men den hadde fin balanse.
Selvgjort er velgjort
Da Wilhelm skulle tilpasse hagla, reiste han på Biltema og kjøpte en boks med glassfibersparkel. Han sparkla opp kolbekammen, slipte ned med sandpapir til kolben passet, deretter malte han kammen med svart bengalakk. Selvgjort er velgjort!
Wilhelm er derimot et petimeter på temaet patroner, som skal være raske. Skuddbil- det testes også alltid på papp, for å sjekke om det er jevnt. Favorittpatronen til tiurjakt er NSI Duplex Long Range 38 gram, 3–5.
– Hvor langt flyr en støkket tiur?
– Det varierer. Hvis skogen er hardt hugget, kan fuglen reise langt. I tilfeller med lite hogst, trenger ikke tiuren å reise veldig langt.
Lever i håpet
– En støkket tiur setter seg gjerne i veden i samme høydedrag, eller kan gjemme seg under ei skjørtegran. Støkker du en gammeltiur om morgenen, kan det noen ganger lønne seg å prøve samme sted om kvelden.
Wilhelm skjøt sin siste tiur i 2018. Den sesongen skjøt han tre tiurer nærmere enn 500 meter fra huset sitt. Året etter slo sykdommen ham i bakken. Siden har han ikke jaktet.
Sykdomsbildet har manifestert seg i form av kronisk betennelse i rygg og nakke. I løpet av de tre siste årene har han hatt elleve brudd i ryggen. Wilhelm har fremdeles håp om komme seg ut i tiurskogen igjen.
– Jakta har vært hele livet mitt, men jeg lever i håpet om å kunne gå på jakt igjen, sier han ettertenksom og legger til.
– Men nå har jeg fått en ny og altoppslukende hobby, nemlig viltkamera!
Wilhelms ti tiurtips:
1: Tilpass hagla og tren på banen med samme våpen og bekledning som på jakt.
2: Du finner tiuren i frodige områder med bærlyng og gammelskog.
3: Husk at tiuren er svært stedbunden.
4: Bruk lydløse klær.
5: Jakt høyt i liene ved jaktstart og frem til lauvfall. Da sitter fuglen på bakken.
6: Gjør raske forseringer fram mot typiske «hot spots».
7: Jakt oppover i terrenget, gå i sikksakk.
8: Etter lauvfall blir tiuren mer sky og sitter i veden.
9: Ikke gå for ofte på samme gammeltiur. Da kan den flytte på seg.
10: Beste jakttidspunkt er når det klarner etter regnvær. Da sitter tiuren ofte i kanten av åpne flater.
