Slik blir du buejeger

 Buejakt er smygjegerens kongedisiplin. Du skal tross alt inn på godt under haglehold, uansett om du står i et tårn, henger i en sadel eller smyger deg akk så stille gjennom terrenget. 

Nå skal vi være raske med å påpeke at du fortsatt må reise utenlands for å kunne jakte med pil og bue, da buen som jaktvåpen i skrivende stund ikke er lovlig her til lands. Dog har Norges Buejegerforbund tatt til orde for at det nå er på tide med en prøve- ordning. 

Også svenske myndigheter, nærmere bestemt Naturvårdsverket, har hatt spørsmålet på sitt bord en god stund. Etter det Jakt & Fiske erfarer, pågår det der en intern utredning. 

Om du fristes av tanken på å jakte med bue, er det derfor naturlig å vende blikket mot Danmark. Følger du vår guide, kan du være klar til jaktstart på råbukk i mai.

Kurs

Det er som kjent «dejlig» å være norsk i Danmark. Har du norsk jegerprøve, kan du også jakte hos danene. Det første du da må gjøre er å søke om dansk gæstejagttegn via nettsiden jagttegn.dk. Last opp dokumentasjon på at du står i jegerregisteret i Norge. Som utenlandsk jeger, må også det danske politiet gi sin godkjennelse til at du kan jakte i Danmark. Derfor må du sende en oppdatert vandelsattest til det danske politiet for å få jagttegnet. 

Har du dette på plass, kan du gjennomføre det danske teorikurset for buejakt. Kurset tar blant annet for seg hvilke piler og spisser som kan brukes på hvilken type vilt, de ulike artenes anatomi og gode skuddvinkler. 18 av 20 spørsmål må besvares riktig, og du har tre forsøk på å klare prøven. Om du ikke består, må du vente 14 dager før neste forsøk og betale nytt gebyr. 

Sjekk kurskalenderen på nettsidene fadb.dk. Merk at verken kurset eller påfølgende prøve er nettbasert. Du må reise til Danmark.

Trening, trening, trening

Du kan gå opp til skyteprøven etter at teoriprøven er registrert som godkjent på din personlige side på jagttegn.dk. Det må gå minst sju dager fra bestått prøve er registrert, til du kan skyte opp. 

Derfor er det lurt å reise hjem og bruk tiden på hyppig trening sammen med norske jegere i nærheten av der du bor. Buejegerforbundet her hjemme har god oversikt over lokale treningsbaner. Der kan du få både viktig skytetrening og gode råd fra erfarne jegere. 

Et tips er å skyte mot samme mål fra ulike hold og i forskjellige vinkler. Husk å trene på å skyte både rett på og fra en høyde ned mot viltet. OBS! Som med rifle, skal du ikke skyte nedenfra og opp mot vilt i silhuett. Spissen til de fleste jaktpiler er laget av sylskarpe blader og skjærer tvers gjennom viltet. Derfor gjelder kravet til sikker bakgrunn også her.

Oppskyting

Ministeriet for Grøn Trepart administrerer jakta i Danmark og legger ut datoer for skyteprøven bue- jegere skal gjennomføre. Her skal du løsne seks piler mot seks figurer av rådyr, en pil per figur. Skuddene avfyres på varierende avstand fra elleve til 25 meter. Kun en bom aksepteres. Om du ikke klarer prøven på første forsøk, kan du prøve igjen samme dag uten å betale et nytt gebyr. Stryker du derimot også i ditt andre forsøk, må du vente til neste tilgjengelige prøvedato og betale nytt gebyr. Du må være påmeldt skyteprøven minst tre døgn før den starter. 

Lykkes du heller ikke på ditt tredje forsøk, rykker du helt tilbake til start og må ta teorikurset på nytt – for så å vente på en ny dato for oppskytning. Danskenes krav for buejegere er altså vesentlig strengere enn for storviltjegere med rifle her hjemme.

Ulike krav til ulikt vilt

I 2024 åpnet danskene for jakt med bue på kronhjort, dåhjort og sikahjort. Fra før har det vært lov å jakte på rådyr, rev, hare og fasaner. Også ender og gjess kan felles med pil. Merk dog at det danske regelverket stiller klare krav til ulik anslagsenergi og ulike typer piler og pilspisser avhengig av hva slags vilt du vil jakte på. 

Skal du jakte kronhjort, må pilen veie minimum 33 gram, ha en fast skjærende spiss med tre blader og treffe viltet med en anslagsenergi på minimum 80 joule. Dersom du går for rådyr eller gås, må pilen veie minst 25 gram og du kan velge mellom en fast skjærende eller såkalt mekanisk spiss. Disse har ulike krav for anslagsenergien ved treff. 

For andre småviltarter enn rev, hare og gås, kan du også velge å bruke piler med såkalt blunt (butt) spiss. Disse må da treffe viltet med minst 70 joule anslagsenergi.

Hva slags bue skal du velge?

Det finnes tre typer buer du kan jakte med. Først ut er den klassiske langbuen, gjerne bare kalt trad. Deretter kommer den mer innsvingte recurvbuen. I jaktsammenheng er det imidlertid stor overvekt av såkalte compoundbuer. 

Ellers måles styrken på buer i pund, forkortet lbs. De fleste jegere klarer seg lenge med en styrke på 50 lbs. Moderne buer kan også justeres noen pund opp eller ned. I takt med at du blir mer erfaren og sterkere i berørte muskelgrupper, kan du vurdere å gå opp til både 70 og 80 lbs. Disse gir potensielt en rettere pilbane, og vil naturlig nok frakte en tyngre pil raskere. Ved jakt på for eksempel kronhjort, vil også en kraftig bue gi deg mulighet til å øke skuddavstanden med noen få meter.

1. Bue. Compoundbuen er den mest brukte jaktbuen – med god margin. Disse bruker trinser som reduserer kraften du trenger for å spenne buen med hele 80 prosent. Dette gir deg et rolig og kontrollert skudd.

2. Peep-sikte. En liten ring på strengen. Når buen er innstilt korrekt, og du har lært deg riktig anlegg, skal ringen være på linje med buens sikte når du skyter.

3. Stabilisator. Som navnet tilsier, gir denne lille «pinnen» ekstra støtte/balanse ved å tilføre noe mer vekt. Dette bidrar til at du klarer å holde buen roligere.

1. Piler. Det finnes mange ulike piler på markedet. Vekta på pila avgjør hvilket type vilt den kan brukes til. De fleste jaktpiler er laget i karbon. Piler er gjenbruksvare, såframt du ikke treffer steiner eller andre ting som deformerer eller ødelegger den.

2. Fjær/faner. Selv om de flest piler til jaktbruk ikke lenger har ekte fjær, er denne delen viktig for å optimalisere pilens flukt.

Plastvinger, kalt faner, monteres rett bak på pilen, eventuelt med noen graders vinkel. Vinkelen (kalt offset) bidrar til økt rotasjon og bedre styring. Men dette er et tveegget sverd, da rotasjonen også gir noe høyere lyd på pila – som kan skremme viltet. Hvite plastvinger er for øvrig smart for å kunne analysere blodet som henger igjen etter et treff.

Dersom du skyter på flygende vilt, må du bruke en såkalt flu-flu fane. Denne ser ut som en dusk, og bremser pilens fart i lufta.

3. Nocker. Denne lille «kloa» dyttes inn i pilens bakkant, og holder pilen på strengen.

Det finnes også varianter med lysdioder, som tennes ved av- fyring. Slik kan du enklere dokumentere skuddet om du samtidig filmer, samt finne igjen pila om det begynner å skumre.

Pilspisser. Som nevnt finnes det flere ulike pilspisser. Treningsspissene er gjerne små og spisse, selv om det også finnes varianter som har samme utforming som skarpe jaktspisser. Jaktspissene kommer enten med faste eller mekaniske blader, foruten varianten med blunt spiss.

En fastbladet spiss har fastmonterte blader og skjærer seg gjennom viltet.

I en mekanisk spiss ligger de skarpe bladene klemt inntil spissen, for så å åpne seg ved treff. Det gir en viss aerodynamisk fordel. Ulempen er at den minker penetrasjons- evnen. Særlig ved jakt på større vilt bør du vurdere å kompensere ved å velge en kraftigere bue i pund.

En blunt spiss er altså butt. Disse spissene kan brukes på mindre småvilt, og er ikke tillatt på rev, hare og gås.

Nedenfor finner du enda mer nyttig utstyr:

Tema || Buejakt

Buereisen

Fordi den nye viltressursloven dropper «krutt-kravet» i definisjonen av et skytevåpen, er det ikke helt utenkelig at norske jegere i framtiden kan jakte som våre forfedre har gjort i tusener av år.