Annonse

Guide || Lysingfiske

Den nye torsken!

Mens kysttorsken sliter, seiler klimavinneren lysing opp som havfiskerens nye yndling. Rovfiskarten finnes langs hele norskekysten, med Osterfjorden nordøst for Bergen som hotspot året rundt.

Publisert

Fisketuren på nyåret starter usedvanlig trått:

– Jeg kan ikke huske sist lysingbettet var så dårlig, sukker skipper Endre Hopland der vi dupper rundt i mannens arbeidshest, en 19,5 fot lang Viking West-båt med 40 hk i hekken. Kanskje er det ikke så rart at vår kjentmann henger litt med geipen: Hjemmefjorden til Hopland – Osterfjorden – regnes nemlig som landets hotspot for lysingsfiske. Så langt i dag har det vært svart hav. 

Hopland forteller at han var utpå bøljan blå for par dager siden. Da tok det ham knappe halvtimen å kroke en sju kilo tung lysing fra nøyaktig samme fiskeposisjon. De siste 20 årene har rovfiskearten virkelig slått seg opp i vestlandsfjorden, får vi høre. For 10 år siden var det nesten bare storfisk å få. Nå tas alle kategorier fisk – fra 15 centimeter til nærmere 15 kilo.

Artsrikt

Mens lysing over fem kilo regnes som stor fisk, karakteriserer Hopland lysinger over åtte kilo som rugger. Alt over åtte–ti kilo er drømmefisk. De aller største individene, fisk fra 10 kilo og oppover mot 15-tallet, er vanligvis mest aktive i vinterhalvåret. 

– Osterfjorden er artsrik og huser en egen bestand av lysing som gyter og bor i fjorden hele året. På våren mottar fjorden i tillegg innsig av stor gytefisk fra havet. Vestlendingen prater på inn- og utpust og forklarer at desember til mars regnes som den beste fisketiden. 

Da er de store hunnfiskene, som har søkt mot Osterfjord-dypet etter gytinga, klare for å feite seg opp igjen på grunnene. Nordover langs Møre- og Trøndelagskysten foregår fisket etter stor havlysing mest på seinsommeren, og det er særlig våre tyske havfiske- venner som har fått øynene opp for dette fisket.

Det selvlysende jigg- hodet er essensielt i Fireball-riggen, her med hel makrell som agn. En krok i front og en i ryggen.
Det selvlysende jigg- hodet er essensielt i Fireball-riggen, her med hel makrell som agn. En krok i front og en i ryggen.
Krokene må være sylskarpe og ha vidt gap.
Krokene må være sylskarpe og ha vidt gap.

Fornorskningsprosessen

– De siste årene har lysingen nærmest invadert Nordsjøen og kyststrøkene, spesielt på Vestlandet. Lysingen er en klimavinner, fastslår Hopland, som plutselig har fått trua. Klart for nytt nedslipp: Skipperen sjekker mobil- appen Boating fra Navionics, og manøvrerer skuta i driftsposisjon over ei bestemt grunne utenfor Hamre på Osterøy.

– 1 knops drift er ideelt, sier han. Dagens metode er døpt Fireball-fiske, en fiskemetode med nordamerikansk opprinnelse, som Hopland og arbeidskompanjong John Ivar Askvold har tilpasset for norske forhold. Effektiviteten er blant annet vist gjennom YouTube-serien Fiskeskolen. 

Fornorskningsprosessen munnet ut i det vi i dag kjenner som en Søvik Fireball-rigg. Kort fortalt handler metoden om en agnfisketeknikk der et jigghode med kroker festes i et stort agn, gjerne en hel agnfisk, og fiskes aktivt fra bunnen og oppover i sjøen.

Lys i mørket

– Lysing er en fascinerende fisk som villig tar store agn, smiler Hopland og surrer agnfisken med agntråd og slipper den 150 gram tunge riggen over ripa.

– Krokstørrelsen er mindre viktig, men krokene må være sylskarpe og ha tynt gods for god gjennomtrenging i fiskekjeften. Og så skal krokskaftet ha god bøy, slik at du får plass til agnet, forklarer han.

Riggen består av et selvlysende jigghode med to kroker, selvlysende lokkelys og slanger som også vil beskytte snøret mot spisse fisketenner. Fortommen er drøye 2 meter lang i 1,2 mm mono, noe som medfører at rullende fisk ikke vil kutte braidsnøret. 

Riggen slippes til bunns og jigges oppover i hele vannsøylen med rolige bevegelser før den slippes ned igjen. Opp og ned, opp og ned. Høyrearmen til Hopland svinger vertikalt og overraskende sakte for å illustrere bevegelsen.

Med lett utstyr, vil du få en god fiskeopplevelse.

Anbefaler karbonpinner

Selv om du kan bruke det meste av havfiske- stenger til lysingfiske, misjonerer Endre for light- jigger-stenger – en stangtype utviklet for nettopp denne typen fiske.

– Med lett utstyr, vil du få en god fiskeopplevelse. Lightjigger-stenger utstyrt med små multiplikator- eller haspelsneller har sterke nok rygger til å håndtere alle typer fisk.

– Ikke dryge kveiter, vel?

– Jo da. Det er tatt 90-kilos kveiter på disse seks fot lange karbonpinnene. Stengene er perfekte for fiske på moderate dyp, og du kan fiske hele dagen uten å bli sliten. Dessuten vil ei lett stang som gir etter når fisken kjemper gi betydelig økt sjanse for å berge fangsten, påpeker han.

– Ethvert slag vil fjære i stanga. Til sammenligning vil stive 50 lbs-havfiskestenger gjøre det langt enklere for fisken å vri seg unna.

Turens største drar vekta ned til 3,5 kilo, men fisket har vært elendig til Osterfjorden å være, ifølge vår kjentmann
Turens største drar vekta ned til 3,5 kilo, men fisket har vært elendig til Osterfjorden å være, ifølge vår kjentmann

Dra til!

Hvis lysingen hugger høyt i vannlaget, vil fisken ta med seg godbiten nedover i sjøen. Fordi agnet er stort, må fiskeren ha is i magen før det gis tilslag. La fisken dykke noen meter, før du smeller til:

– Gi fire–fem kraftige tilslag etter hverandre. Sveiv inn noen meter snøre i hvert av tilslagene. Det er ingenting som heter for hardt tilslag når du fisker lett. Det gjelder å dra til, understreker Endre og forteller at lysingen er en god fighter – utstyrt med en enorm tanngard.

– Det er noe unorsk over lysingen. Fisken minner om en blanding av barracuda og gjedde, men den er en fantastisk matfisk. Endre, som har bakgrunn som lokalavisjournalist, Hooked-redaktør og jobber med markedsføring og kommunikasjon for Seeberg AS, har fisket så lenge han kan huske.

Mangler fasit

Tidlig på 2000-tallet var han blant de første her til vanns som fisket målrettet etter lysing. Da var Sognefjorden arnestedet. Januar 2013 var han i gang i Osterfjorden. Mannen har en 13,1 kilos lysing som rekord og har dratt 14 fisker over 10 kilo over ripa.

– Da vi begynte, fisket vi kun i de varme månedene. Hvis du fisker i sommermånedene, må fisken bløgges med én gang. Ta med frosne brusflasker og legg fisken i stampen sammen med sjøvann. Da holder den seg i varmen.

– På hvilket dyp fisker du lysing, forresten?

– Osterfjorden er generelt svært dyp. Vi leter etter lysingen på slake mudderskrenter fra 40 til 150 meter hvor det finnes nærhet til større dyp med strøm og tilgang på byttefisk, informerer han og avkroker ei brosme – dagens eneste bifangst.

– Fjordfisket har ingen fasit. Hvis arten du er på jakt etter ikke er i bettet, må du ha evnen til å skifte strategi. I dag kan for eksempel seien være på hugget.

Lysing

Latinsk navn: Merluccius merluccius

Andre navn: Svartkjeft eller kolkjeft (eng.: hake)

Familie: Merlucciidae (lysingfamilien)

Maks størrelse: 140 cm

Levetid: 12 år

Gyteområde: Vest for England og Frankrike langs 200 m dybdekote, på sokkelen vest for Irland, i norske fjorder langs sør- og vestkysten og nordlige delen av Nordsjøen

Føde: Fisk, reke og krill

Kilde: Havforskningsinstituttet

Forklaringen

Endre var en av initiativtakerne bak Alver Havfiske klubb, som så dagens lys for fire år siden og i dag teller over 150 medlemmer. Selv om stadig flere i lokalmiljøet vet å sette sjøbein, skal man ifølge Endre være litt spesielt skrudd sammen for å gidde å gå ut når det er sju minus og vind av stål, slik som i dag.

Vi rekker fire drifter utenfor Hamre med tre lysinger som resultat, den største på 3,5 kilo. Fiskene krokes på henholdsvis 80, 110 og 130 meter. Det løsner litt på tampen, men knarvikingen sliter likevel med å finne forklaring på det skuffende fisket.

– Jeg kan ikke huske sist lysingbettet var såpass dårlig, gjentar Endre. Men så oppdager han (beklageligvis) at bladets utskremte skogsmatros har med seg banan som niste. En seiglivet myte i fisker- og sjømannskulturen er visstnok at banan fører til dårlig fiskelykke.

– Aha! Der har vi forklaringen. Det der kaller vi brukerfeil, ler Endre Hopland idet vi klapper til kai i Isdalstø.

Powered by Labrador CMS