Tema || Termisk utstyr
Termisk for nybegynnere
Termisk utstyr har gjort sitt inntog i jakta. Mange jegere har omfavnet teknologien, andre er mer skeptiske. Her er alt du må vite om utstyret.
En kommende forskrift til den nye viltressursloven skal regulere bruken av kunstig lys fra 1. juni i år. Slik det ser ut, vil en håndholdt nattkikkert fritt kunne benyttes til all slags jakt, mens bruken av elektroniske sikte- midler begrenses til jakt på arter som hjort, villsvin og rødrev.
Fasit kommer dog først når forskriften blir vedtatt. Uansett hva slags syn du har på bruk av termisk utstyr, kan det være nyttig med en viss innsikt i hva det er og hvordan det virker.
Varmestråling
Forskjellen på et infrarødt og et termisk kamera er at de bruker ulike typer varmestråling for å lage det synlige bildet. Et infrarødt kamera filmer kortbølget varmestråling som ligger nær opptil synlig lys og reflekteres fra omgivelsene. Et termisk kamera, eller kikkert, er derimot følsom for langbølget varmestråling som alle objekter selv sender ut. Sensoren som fanger opp slike stråler, kalles et mikro- bolometer.
Alle digitale bilder er til syvende sist bygd opp av bittesmå firkanter, kalt piksler. Enkelt sagt er bolometeret en serie temperaturfølere som tar tempen på hver sin piksel i bildet. Informasjonen blir tolket og satt sammen til et synlig bilde der varme objekter fremheves. En termisk kikkert viser derfor et bilde av de ulike temperaturene i terrrenget. Den ser til en viss grad gjennom mindre vegetasjon, regn og lett tåke.
Bli kjent
Det finnes termiske kikkerter for både ett og to øyne, reine termiske kikkertsikter og enheter du kan klipse på foran eller bak et vanlig kikkertsikte. Sistenevnte kalles clip-on.
De fleste typer termisk optikk har opptaksmuligheter for bilde og video og kommunikasjon med smarttelefon via blåtann eller wifi.
De fleste modellene har en omfattende meny med mange valgmuligheter. Bruk derfor tid på å bli kjent med kikkerten, spotteren eller kikkertsiktet før du skal på jakt.
Fargene i bildet kan vises i mange ulike toner. Varme kan blant annet vises som rødt eller hvitt (white hot) for å fremheve dyr i terrenget på en god måte. Varme områder kan også vises som svart (black hot) mot en lys bakgrunn for et mer naturlig bilde. Et ensfarget rødt bilde tar derimot bedre vare på nattsynet.
Spotter
Er du helt ukjent med termisk, kan en håndholdt spotter være en god døråpner. Dette er en enøyd kikkert som betjenes med én hånd. Selv modellene som koster under ti tusen kroner vil gi en aha-opplevelse. Spotteren kan brukes under jakt både i mørket og om dagen, og er til stor hjelp for å finne dyr i terrenget – som du ellers ikke ville sett med en vanlig kikkert.
Kombi
Flere termiske toøyde kikkerter har to ulike bildeteknologier som settes sammen i displayet. De har et termisk kamera i det ene røret og et digitalt dag/nattkamera i det andre. Signaturen til varme objekter blir så lagt oppå dag- eller nattbildet fra digitalkameraet.
Bildene i disse kikkertene er gjerne svært skarpe og kan erstatte en vanlig kikkert. De koster mer, men den raske teknologiske utviklingen på feltet presser prisene.
Kikkertsikte
Et termisk kikkertsikte er mer et spesialverktøy for nattjakt på hjort, villsvin og rev. Siktet kan selvsagt brukes på dagtid også, men jegeren bør gjøre seg vant med å tolke bildet.
Et termisk kikkertsikte er også vanskeligere å skyte inn fordi ringene på blinken ikke vises. En varmepute eller litt aluminiumsfolie festet med teip på skiva gjør susen, men kan være en utfordring på baner der det kun brukes elektroniske skiver.
Clip-on
En såkalt clip-on hektes på et vanlig kikkertsikte. Løsningen er egentlig en juridisk omgåelse av et forbud mot salg av termiske siktemidler til sivile i flere europeiske land.
Noen av dem kan også brukes som en håndholdt spotter. De kan ha sine fordeler i noen jaktsituasjoner, men blir ikke nødvendigvis like bra som en dedikert spotter.
Kompromiss
Den som har tittet på spesifikasjonene til termisk optikk, møter mange ulike begreper det kan være vanskelig å skille fra hverandre. Når du skal velge produkt, er grunnforstørrelse og oppløsning viktige størrelser. Som ved kjøp av vanlig optikk, er egenskapene et kompromiss mellom ulike hensyn, der også pris er en del av likningen.
Dersom du jakter mest i skog, kan du klare deg med en rimeligere enhet med kortere deteksjonsavstand, fordi denne gjerne har større synsfelt. Skal du sitte i en nut på fjellet og speide, vil du gjerne ha behov for mer forstørrelse og rekkevidde.
Kappløp
Den termiske teknologien utvikler seg svært raskt. Sensorene blir stadig bedre, med flere, tettere og mer følsomme piksler, samtidig som bildegjengivelsen stadig forbedres.
Det kan være fristene å vente litt til ting blir bedre og billigere, men husk at kappløpet bare vil vedvare.
– Har fordeler og ulemper
Jørn Bakken har brukt termisk utstyr på jakt i nærmere åtte år, og deler gjerne sine erfaringer med Jakt & Fiske.
– Jeg liker at du kan gå ut på jakt om ettermiddagen og jakte gjennom skumring og inn i natta, sier han og nevner flere fordeler med teknologien:
– Med et termisk kikkertsikte har du god kontroll på bakgrunnen i mørket. Du ser om det er andre dyr skjult i bakkant. Det er også lettere å oppdage om et hunndyr har med kalv eller unger.
Bakken nevner også at det er lettere å se skuddtegn, som blod i skuddøyeblikket, om dyret ikke faller i skuddet. Dessuten kan skuddsekvensen spilles av i etterkant for å se hvordan skuddet tok. Teknologien gjør det også enklere å finne igjen et dødt dyr i terrenget.
Ulemper
Bakken nevner også noen ulemper, for eksempel at det kan være vanskeligere å bedømme vinkelen på et dyr.
– Dessuten må du passe på at det ikke er hindringer i veien for kula. Strå og små- kvist vil ofte ikke synes i bildet. Og som med all elektronikk må du passe på batteriet, særlig i kulda.
– Du kan jo gå ut fra at du mister strømmen på verst tenkelige tidspunkt.
Jakt & Fiske gjør oppmerksom på at Bakken jobber i Blaser Norge, som selger et lite utvalg termiske clip-on og spottere.
Ordbok for termisk utstyr
Blender er et mål for hvor mye varmestråling linsa slipper inn til sensorbrikka, og beskrives som en f pluss et tall. Jo mindre tall, dess mer stråling slipper linsa gjennom. Dette betyr også noe for hvor ofte du må skru på fokushjulet når du flytter bildet i terrenget. Om du er hobbyfotograf, har du allerede et forhold til akkurat dette.
Brennvidden er avstanden mellom linsa og sensorbrikken i millimeter. Denne er med på å bestemme den laveste forstørrelsesgraden, og dermed synsfeltet. Den øvrige forstørrelsen er kun digital og viser bare et forstørret utsnitt av bildet i displayet. Større brennvidde gir større linse og som regel lenger rekkevidde.
Deteksjonsavstand er et kvalitetsmål på hvor langt unna et menneske kan registreres av sensoren. Det bestemmes av flere av de andre parameterne til sammen, der særlig sensorstørrelse og brennvidde er viktig.
Pikseltetthet angir hvor stor avstand det er mellom hvert varmefølsomme punkt (piksel) i sensoren. Mindre avstand mellom punktene gir et mer nøyaktig bilde, men antallet piksler er også viktig. Avstanden mellom punktene måles i mikrometer (µm) og ligger gjerne på mellom 10 og 20µm.
Sensorstørrelse angir hvor mange sensorpunkter som setter sammen det endelige bildet, og måles i antall piksler som på en fotobrikke. Jo flere punkter, dess bedre oppløsning og skarpere bilde. Det fysiske forholdet mellom brennvidden og sensorstørrelsen påvirker også grunnfortørrelsen.
Synsfelt oppgis både som en vinkel og som bredden av bildet i terrenget på 100 meters hold ved minste forstørrelse. Synsfeltet er viktig for hvor mange sveip du må gjøre med kikkerten for å saumfare et terrengutsnitt. En grunnforstørrelse ned mot 1 gir et stort synsfelt, mens over 3 ganger er mer egnet for bruk på avstand.
Temperaturfølsomhet er et mål for hvor små temperaturforskjeller som gir utslag i sensoren. Dette kalles NEDT (Noise equivalent temperature difference) og måles i Jo lavere tall, dess bedre skilles punktene i bildet fra hverandre slik at det blir mer detaljert. Dette er særlig viktig under fuktige og kalde forhold.
Tester av termisk utstyr
Her finner du en oversikt over hvilket termisk utstyr vi har testet: