Bli en bedre skogsfugljeger

Skogsfugljakt er en av landets mest krevende jaktformer. En ting er å finne og overliste viltet, med eller uten hund. En annen ting er å være så rask og sikker, at fuglen faller for skuddet ditt.

Vi har besøkt to meget dyktige skogsfugljegere i Valdres, mor og datter May og Silje Skattebo, og bedt dem gis oss noen tips til årets jakt.

Det er en litt spesiell familie som bor i Rogne i Øystre Slidre. May og Silje (31) er tredje og fjerde generasjon kvinnelige jegere.

– Vi har alltid hatt fuglehunder. Selv fikk jeg min første hund da jeg var sju, forteller May. Det var en gordonsetter. Siden ble det vorsteher, og deretter ikke mindre enn 14 pointere. I dag har hun fire av dem.

Alle som har jaktet skogsfugl kjenner situasjonen: Det braker i vinger, du ser en skygge i øyekroken, og skimter vinger mellom trærne. Sikringen er av, du er halvveis i haglsvingen …

Her trykker vi på «pause» og stiller deg noen spørsmål: Trekker du av eller ikke? Hva er skuddavstanden? Er det egentlig mulig å bedømme avstanden der du står? Hvordan er foranholdet? Ja, har du tilstrekkelig treningsmengde til å ha noenlunde kontroll på situasjonen?

Les også: Gode tips og triks for skogsfugljegere

Vi diskuterer saken med Silje og May. Sistnevnte tar ordet:

– Jeg er veldig sær på det å løsne skudd. Det er fordi bikkjene er så viktig for meg. Jeg skal lære hver enkelt hunds søk og fuglearbeid å kjenne, sier May.

Bedre tid med hund

– Kunne Ola og Kari skogsfugljeger vært flinkere til å holde igjen skuddet?

– Vel, vi føler vel at det hos enkelte går endel skudd i forhold til hva som faller. Vi har funnet påskutt fugl som ikke er plukka opp, og det er ikke noe moro. Det er klart det er stas å felle tiur, men jeg tror det er fordel å være tålmodig og bruke den tida som trengs, sier hun.

Når det gjelder jakt med og uten hund, så uttaler hun ikke direkte at jakt med hund er bedre enn støkkjakt. Hun lar likevel fordelene skinne gjennom:

– På støkk har du ikke veldig god tid til å tenke deg om. Når ei bikkje står, derimot, har du tid til å vurdere hvordan du best kan plassere deg i skuddsituasjonen.

Les også: Prøv en treskjeller – skogsfugljakt med spets

Prøv leirduesti og sporting

Silje Skattebo begynte med haglskyting i 13-14-årsdalderen, og utmerker seg i dag ved å være en av landets beste kvinnelige jaktskyttere. Hun skyter i greinene jegertrap, leirdusti, jaktfelt, elgbane og nordisk jaktskyting.

Silje tok gull i NM Nordisk jaktskyting 2017, og ble også tatt ut på landslaget i Nordisk mesterskap i 2018. Det er også denne greinen hun liker best, og hvor hun har de største ambisjonene.

Til daglig trener hun mye innen leirduesti og sporting – skytegreiner som er svært relevante i forhold til skogsfugljakt. Hun tipser andre om å gjøre det samme.

Matoppskrift: Orrhane med hakket hjerte

– Du må bruke hodet annerledes enn på trap. Her er det ulike vinkler, avstander og hastigheter. Jeg har lært meg til å lese situasjonene bedre, og tror det også har gjort meg til en bedre jeger, sier hun.

May og Silje Skattebo forteller oppglødd om den store interessen for jakt og skyting blant jenter i Valdres for tida.

– Vi har hatt mange yngre jenter med oss på jakt og fangst. Mange av dem er ikke oppvokst med jakt. På fjorårets jegerprøvekurs var 22 av de 33 deltakerne jenter! smiler Silje.

Grunndressur og innkalling

May mener at mye av nøkkelen for å lykkes som skogsfugljeger, ligger i et godt og langsiktig samarbeidet med hunden.

– Det er utrolig spennende å lære hver enkelt hund å kjenne. Du hører folk klage over at hunden deres ikke fungerer på jakt. Det kan det faktisk hende at den gjør, men at du som eier ikke er god nok til å lese den i alle situasjoner, sier hun.

For å skape det nære samarbeidet, går May mye aleine med hunden. For å lykkes som ekvipasje, er det avgjørende at grunndressur og innkalling sitter. Da blir jobben i skogen mye enklere, og man slipper å bruke kjeft.

– Jeg skriker aldri til hunden når den skal reise fugl, sier bare et lavmælt, men tydelig «ja». Bikkjene hører meg jo uansett, sier May Skattebo.

Nært samarbeid

At mor Skattebo både bruker tid og tar seg tid i skogen, skyldes at hun har en kronisk revmatisk betennelse, Bekhterevs sykdom. Fysisk aktivitet virker forebyggende mot smerter og stivhet, men May kan verken gå fort eller langt av gangen.

I denne situasjonen kommer hundenes kvaliteter til sin rett. De kan både reise på avstand, og stå «til Dovre faller» som hun formulerer det.

Hun nevner også en annen detalj som sier noe om den gode kontakten dem imellom:

– Jeg trenger jevnlige hvilepauser. Med en gang bikkjene ser at jeg tar av meg ryggsekken, kommer de inn legger seg ned til jeg har sittet litt, smiler hun.

Allsidige

Til daglig jobber Silje som selger ved Sport 1 på Leira. Ellers bruker både hun og May mye tid i skogen, året rundt. De driver jakt og fangst, på mår, rådyr, rype og elg. Silje er glad i naturfotografering, og har alltid speilreflekskameraet med, enten det er på grytidlige sommermorgener eller på elgposten.

Pensum: Lær deg å skille skogsfuglene fra hverandre

– Speilrefleksen ligger ved siden av rifla på post. Hvis det kommer riktig dyr tar jeg opp rifla, hvis det kommer «feil» dyr, tar jeg opp kameraet, sier hun.

Silje venter baby til sommeren, så årets jakt- og jaktskyttersesong blir nok ikke helt som «normalt». Eller kan vi tro at det er femte generasjon jeger som dukker fram?

Start forberedelsene nå

Her er Silje og Mays tips til bedre skogsfugljakt. Noen av dem er kanskje nye for deg?

1. TILPASS HAGLA: Det er en god investering å ta med våpenet ditt til en børsemaker, og ta mål for en tilpasning.
2. TEST CHOKENE: Hvis hagla har utskiftbare choker, test haglspredningen på ei pappskive. Det samme gjør du med ulik ammunisjon.
3. TREN AVSTANDSBEDØMMELSE: Hvorfor er det bare storviltjegere som skal ha avstandsmåler i sekken? Test deg selv på mange ulike mål i skogen: Er det innenfor haglhold? – Du tror kanskje det er lett å bedømme hvor langt det er til f.eks. 20 meter, men hva hvis det er tåke, eller hva om fuglen kommer i lufta over deg? spør Silje.
4. TREN PÅ TAKLISTA: Å «kaste opp» hagla daglig, slik at anlegget blir nøyaktig likt fra gang til gang, er god grunnlagstrening.
5. START SKYTETRENINGA NÅ: For å bli dus med hagla, start treninga om våren, og legg opp en plan for jevnlig skyting helt fram til jaktstart. En gang i uka er et minimum, mener Silje Skattebo. Selv trener hun tre ganger per uke.
6. TEST DEG SELV I SIMULATOR: Ta noen timer i en god haglsimulator. Da får du et bilde av din egen haglsving, om du er foran/ etter målet, og om du «klipper» av målets bane, eller om du henter det inn bakfra.
7. FINN NÆRMESTE LEIRDUESTI: Sporting, skeet og leirduesti er haglgreiner som gir ypperlig trening før skogsfugljakt. Det vanskeligste er kanskje å gå «dørstokkmila», men husk at alle har vært nye på stien. De aller fleste etablerte jaktskyttere vil deg vel, og ønsker at du skal lykkes med skytinga. Spør en av foreningens instruktører om du kan prøve noen av standplassene med én til én-veiledning.
8. GJØR DEG KJENT I TERRENGET DITT: Lokalkunnskap om skogsfuglens bruk av et område til forskjellige årstider, gir et stort fortrinn sammenliknet en «fremmed» skog. Tiuren kan f.eks. være svært stedbunden.
9. JOBB MED INNKALLINGEN: Jobb mye for å skape god kontakt, helt fra hunden er valp. Gjem deg i skogen, og ikke gi deg til kjenne før valpen finner deg. La det være en lek – samarbeid skal være gøy!
10. GJØR DEG KJENT MED HUNDEN: Husk at jakt med hund ikke bare handler om at den skal utføre oppgavene slik du vil. Jo mer tid dere bruker sammen i skogen, desto bedre blir samarbeidet: Du greier å lese hunden bedre i forskjellige situasjoner, og den greier å lese deg.
11. VELG RIKTIGE KLÆR: Bruk heller litt tettsittende jakke enn vid og posete. Da skjer oppkast og anlegg raskere. Lydsvake klær er også en fordel: heller ull og fleece enn stiv skallbekledning.
12. BRUK HØRSELEN: Både orrfugl, storfugl og jerpe kan spille om høsten. Beveg deg så sakte og lydsvakt i terrenget at du kan fange opp lyden av fugl som spiller.
13. HOLD BLIKKET HØYT: Ikke bare følg med på hunden, men kikk også mot tretoppene. Skogsfugl kan sitte i trærne og oppdage deg lenge før du oppdager den.
14. GÅ OPPOVER: Gå heller oppover i terrenget enn nedover – spesielt når hunden står. Skogsfugl kaster seg heller ut enn oppover.
15. FINN HØYDEN: Hønsefugl befinner seg gjerne i samme høyde på samme dag. Finner du fugl: søk mer i samme høyde.