Guide

Slik skiller du skogsfuglene

Hvordan vite om du har en ung eller voksen skogsfugl i handa? Og hvordan ser en rakkelhane ut? Vi gir deg svarene.

Torgeir W. Skancke Tekst og foto
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

I forrige utgave så vi på hvordan du skiller li- og fjellrype, og alder og kjønn. Her får du en detaljert beskrivelse av alder og kjønn hos orrfugl og storfugl.

Slik bestemmer du art

  1. Røy (storfugl): Lengde: 59-64 cm. Betydelig større enn orrhøne. Observert sittende er rød flekk i brystet et tydelig kjennetegn. I oppflukt er lys grå rygg og rund (konveks) hale skilletegn fra orrhøne. (Se bilde 2 og 3.)
  2. Orrhøne: Ca. 45 cm. Betydelig mindre enn røy. I oppflukt er mørk brun rygg og svakt kløftet/ tvert avskåret hale skilletegn. (Se bilde 2 og 3.)
  3. Tiur (storfugl): Lengde: 80-115 cm. Tiuren er enkel å skille fra andre arter. Gode skilletegn i oppflukt er størrelsen, de svarte vingene, og avrundet hale.

Sittende/ i handa: Legg merke til det grønnskimrende brystpartiet.

2) Orrhøne (t.v) og røy: Sett forfra og fra siden er det to klare
2) Orrhøne (t.v) og røy: Sett forfra og fra siden er det to klare
2)
2)
  1. Orrhane: Lengde ca. 60 cm. Også orrhanen er enkel å skille fra andre arter. Gode skilletegn i oppflukt er hvite vingebånd og kløftet hale. (Se bilde 1.)

Sittende/ i handa: Legg merke til blåskimrende fjær på kroppen.

  1. Rakkelhane: (Krysning mellom orrfugl og storfugl - som oftest orrhane og røy). Litt mindre enn tiuren. Likner mest en orrfugl, med svakt kløftet hale.

Sittende/ i handa: Legg merke til fiolettskimrende dekkfjær.

4) Ungfugl, begge arter og
4) Ungfugl, begge arter og
5) Voksen fugl, begge arter og
5) Voksen fugl, begge arter og

Lyden i oppflukt: Hva hvis du støkker en skogsfugl uten å se oppflukten? Pekepinn: Hører du lyden av hvert enkelt vingeslag, er det trolig storfugl. Tiuren «braker» skikkelig i starten, røya er noe lettere.

Les også: 16 triks for bedre skogsfugljakt

Orrfugl høres også godt, men du vil ikke kunne skille vingeslagene. Ei jerpe (som vi ikke beskriver her), har «svirrende» raske vingeslag. Flyr ofte opp fra bakken og setter seg i et tre.

6) Tiur, ungfugl og
6) Tiur, ungfugl og

Slik bestemmer du alder

  1. Begge arter, begge kjønn: Ytterste håndsvingfjær er spissere hos ung enn voksen. (Se bilde 4 og 5.)
  2. Begge arter, begge kjønn: Pigmentering på innfane på de ytterste vingefjærene. (På utfane er det pigmentering hos både ung og voksen.) (Se bilde 4 og 5.)
  3. Bedømmelse av tiurens stjert: (Se bilde 6 og 7.)
  • Farge: Ungfuglenes stjertfjær har ofte en tynn, hvit endekant (gjerne de midtre fjærene.)
  • Lengde: Ungfugl har betydelig kortere stjertfjær enn voksen: 1K er fra ca. 24 cm lange og oppover. De blir lengre og bredere, opptil 30-35 cm hos 3K+.
  • Form: Stjertfjærene er runde i enden fram til to års alder. 3K+ er rett avskåret.
7) Tiur, halefjær, ung og voksen: Ungfuglens stjertfjær (t.v.) er kort og ofte med hvit stripe i enden. Fjæra i midten og til høyre er fra voksne
7) Tiur, halefjær, ung og voksen: Ungfuglens stjertfjær (t.v.) er kort og ofte med hvit stripe i enden. Fjæra i midten og til høyre er fra voksne
  1. Bedømmelse av skogsfuglenes nebb: (Se bilde 8 og 9.)
  • En enkel metode for å sjekke om du har ung eller voksen skogsfugl i handa, er å holde fuglen hengende i undernebbet. Hvis nebbet knekker er fuglen ung.
  • Tiurens nebb, utseende: Tiurens nebb vokser med alderen. Ungfugl har glatt, «pent» og nokså smalt nebb. Overnebbet får en stadig mer buet (konveks) form, og blir grovt og furet med alderen.
  • Tiurens nebb, høyde: (mål gjerne med skyvelær) 1K = < 23 mm 2K: < 23-25,5 mm. 3K+: < 25,5 mm.
8) Tiurens nebb er også et godt kjennetegn på alder. Her er en ungfugl (1K), med lyst, glatt og smalt nebb.
8) Tiurens nebb er også et godt kjennetegn på alder. Her er en ungfugl (1K), med lyst, glatt og smalt nebb.
9) Når tiuren blir eldre, blir nebbet høyere, grovere og mer furet. Dette er en 3K+.
9) Når tiuren blir eldre, blir nebbet høyere, grovere og mer furet. Dette er en 3K+.

Har du hørt om en «grå gammeltiur»? Dette er en myte – tiuren blir ikke gråere med alderen!

Les også saken i vårt nettarkiv: Hvor tung blir en tiur.

Merk: Jerpa kommer vi tilbake til i en senere artikkel.

Kilder:

Taksidermist gjennom snart 40 år, Reidar Nicander Nilsen (66) fra Stavern, har vært hovedkilden til denne artikkelen. Nicander Nilsen er også biolog, jeger og fuglekikker – og svært dyktig på artsbestemmelse av fuglefjær.

Andre kilder:

Boka «Tjäderen. En skogsfågel», av Ingemar Hjorth.

Masteroppgaven «Tiurens (tetrao urogallus) habitatbruk og atferd på dagtid under leikperioden», av Christian Dufseth & Anders Fiskvik.

Wikipedia.org.

Dette betyr faguttrykkene

Adult (ad.): Voksen fugl.

Juvenil (juv.): Ungfugl.

1K, 2K, 3K: Aldersbetegnelse som peker på antall kalenderår. 1K er altså ungfugl, 2K er ettåring, 3K er toåring, og 3K+ er to år og eldre.

Håndsvingfjær (h.f.) = De lange fjærene på ytterste vingeleddet, fra 1-10.

Overgump: Partiet nederst på ryggen, mot stjerten.

Kro: En utposing på spiserøret hvor maten stopper opp etter svelging.

Krås (muskelmage): Den største og kraftigste magen hos fugler. Har sterkt muskuløse vegger. Det er f.eks. her grusen havner, som brukes til å elte hard føde.

Myting: Fjærfelling. Rypene har et komplisert system for draktskifte. Fellingen av håndsvingfjærene kan også brukes til aldersbestemmelse under jakta, men vit at dette varierer med når i sesongen fuglen blir skutt.

Innfane: Innsiden av vingefjæra (den bredeste siden, som vender mot fuglekroppen)

Fjærpenn: Fjæras «skaft».

Utfane: Utsiden av vingefjæra (den smaleste siden, som vender ut fra fuglekroppen)

småviltjakt reportasje orrfugl storfugl skogsfugljakt guide

|| Flere reportasjer og guider

|| På forsiden

Mest lest

Noen av våre guider