Kunsten å fiske sjøørret i kulda

Kalde fingertupper og frosne tær hører høst- og vinterfisket til. Sesongen er i gang. Sjøørreten merker også det kalde draget og skjønner at når de siste tobis-, brisling- og sildestimene forsvinner, må strategien endres. 

De må ta sjanser, utenfor komfortsonen, og spise seg opp før vinteren tar skikkelig tak. Er du godt forberedt, har utstyret på stell og klarer å søke opp fisk i bitemodus – er flott fisk i formidabel kondisjon ofte resultatet.

Lete og prøve

Fiske med alt annet enn agn og dupp, må være bevegelig. På høsten er store deler av sjøørretbestanden i elva, rundt elveutløp eller i fjorden på næringssøk. Det gir deg færre fisk å sikte inn på, og du må lete dem opp. 

Alt over 10–15 minutt på samme plass, uten noen form for kontakt, er dårlig disponering av tiden.

Planlegg en effektiv fiskerute med stopp, i forskjellige fjordsystemer, med ulik bunn- og dybdeforhold. Fiskerapporter, vind, vannstand og værvarsel gir en pekepinn på hvor du bør starte. 

Jeg planlegger gjerne fem stopp fram i tid. Disse bør ligge i en slags rekkefølge for å spare tid i bil eller båt.

Om du ikke ser ørreten vake eller følge agnet ditt, kommer nappet ofte overraskende. De som holder motet oppe, får alltid mest fisk.

4–8 grader

Vårt langstrakte land har urytmiske temperatursvingninger. Derfor er vanntemperatur en mer stabil sesongmåler enn den datobaserte. For ørreten og dens byttedyr styrer temperaturen med jernhånd og er avgjørende for fiskenes plassering.

Ved 10 grader, er vi under sjøørretens trivselstemperatur. Når vannet etter hvert holder 6–8 grader, begynner sesongen for alvor å ta form, og fisket pleier å være bra helt til temperaturen blir lavere enn 4 grader. 

Da har det gjerne vært vinter en stund, og det blir ofte en periode med dårlig bett. 

Om kulda vedvarer, må fisken likevel ha mat, og søker til områder med tang, mot sandbunn, eller jakter pelagisk nær land eller grunnvannsområder.

Å finne en bukt som er et par grader varmere enn resten av området, er oftest din viktigste oppgave på vinteren. Sjøørreten finner dem nesten alltid, og det kan stå tett med fisk i slike varmtvannspoller og tilby den som «treffer» et skikkelig bonanzafiske.

Temperaturfall på godt og vondt

Lave temperaturer er kritisk for sjøørreten. Fordøyelsessystem og osmoseregulering (saltnivå) påvirkes av kulden. Maten fordøyes tregere og sjøvann under 3–4 grader tvinger fisk under 1,5 – 2 kilo å oppsøke vann med innslag av ferskvann. 

Større fisk takler kulden bedre, og fortsetter å jakte der mattilgangen og temperaturer er best. En sjøørret oppholder seg fortrinnsvis fra 5–10 kilometer fra sin fødeelv. Er det sparsomt med elver og bekker i nærheten, vil bestanden være tilsvarende svak.

Bytt fiskeplass

De fleste uerfarne fiskere tenker gjerne på hva de skal fiske med. Det er viktig, men ikke det viktigste. Kunsten er å knekke dagens kode. Prøv tre forskjellige agntyper i løpet av 5–10 minutt.

Om du får bekreftet hva som fungerer, bytter du ikke. Har du fisk etter, som ikke vil bite, kan du servere neste delikatesse. Likevel er det mer effektivt å bytte fiskeplass enn en klassisk sluk. Og det er de første kastene på en ny plass som oftest gir fast fisk!

Sterke farger

Generelt sett er naturlige farger best på høsten. Fisk som skal på elva, og er nær ved å vandre opp, foretrekker ofte sterke farger. 

Når temperaturen synker ned mot 8–10 grader, ser vi ganske tydelig at fargevalg og attraksjonsprodukter gradvis gir like gode eller bedre resultater. 

Farger som oransje/sort, rød/gul, hvit/rosa, rein rosa, lime og andre sterke farger gjør det godt.

Når det er virkelig kaldt fungerer det meste, men om fisken ikke vil spise, kan en attraktor eller hybrid framtvinge en «bortvisning fra området». 

Det gjør ørret oftest med å bite inntrengeren i halen. Sterke farger har en voldsom provoserende effekt, og hisser oftest på seg sjefen sjøl.

Presentasjon og hastighet

Temperaturer godt over 10 grader er ikke uvanlig i oktober. Det gjør sjøørreten sterk, selektiv, men også forsiktig. Da bør du holde ganske høy fart på agnet, og foreta variasjoner og spinnstopp for å trigge fisken til hogg.

På vinteren er det nye regler som gjelder; roe ned, la ørreten bli tidlig oppmerksom på agnet ditt, og gi den tid til et angrep.

Sjøørret som dropper gytingen på høsten er ofte i god kondisjon til langt utpå vinteren. På jakt etter «smuler» på grunna, siver alle fisk innenfor kastehold. For oss betyr det at hele spekteret, fra minstemål til grov sjøørret patruljerer nær land.

Dersom du ikke skal på jakt, er det bare å hive på seg fiskejakka!

Agnguide

På høsten er små agn, med livlig og rask gange, oftest best på grunna. Når kulda kommer, aksepteres større agn med langt mer skrikende farger. De bør serveres sakte. Lette og avlange skjesluker er og blir det mest brukte og fungerer godt året igjennom.

Imitasjoner spiller på det trygge og imiterer noe fisken har sett før. De etteraper oftest en skadet utgave av originalen. Flue, wobbler, agn og softbait har særdeles gode imitasjonsegenskaper.

Attraksjonene skal irritere eller skape en instinktiv interesse hos fisken. Basert på tanken om at alt som beveger seg lever, eller holder på å dø, skal det skremmes bort, sjekkes nærmere eller spises. De kan ha form av en fisk – men det er også eneste likhet. Alle agntyper kan være attraktorer.

Hybridagn er det vi bruker oftest, og er en miks av de to ovennevnte. Fisken ser trekk av et byttedyr, men gange og farge kan være totalt unaturlig.

Fiskertips

Frist sjøørreten på isen