Annonse
Fiskertips | Kunsten å fiske sjøørret i kulda.
Små rekeimitasjoner i sterke varmer farger som oransje og rosa har vist seg effektive høst og vinter.

Fiskertips

Kunsten å fiske sjøørret i kulda

Høstens feite sjøørreter er uberegnelige. Heldigvis kommer kulda som tvinger dem mot land og gjør dem bitevillige. Her er guiden for et stevnemøte med fjordens sølv!

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel.

Kalde fingertupper og frosne tær hører høst- og vinterfisket til. Sesongen er i gang. Sjøørreten merker også det kalde draget og skjønner at når de siste tobis-, brisling- og sildestimene forsvinner, må strategien endres. 

De må ta sjanser, utenfor komfortsonen, og spise seg opp før vinteren tar skikkelig tak. Er du godt forberedt, har utstyret på stell og klarer å søke opp fisk i bitemodus – er flott fisk i formidabel kondisjon ofte resultatet.

Fiskertips | Kunsten å fiske sjøørret i kulda. Her fiskes det etter sjøørret i sprengkulde, artig er det, men også beintøft.
Sjøørretfiske i sprengkulde kan være tøft for både jeger og bytte.

Lete og prøve

Fiske med alt annet enn agn og dupp, må være bevegelig. På høsten er store deler av sjøørretbestanden i elva, rundt elveutløp eller i fjorden på næringssøk. Det gir deg færre fisk å sikte inn på, og du må lete dem opp. 

Alt over 10–15 minutt på samme plass, uten noen form for kontakt, er dårlig disponering av tiden.

Planlegg en effektiv fiskerute med stopp, i forskjellige fjordsystemer, med ulik bunn- og dybdeforhold. Fiskerapporter, vind, vannstand og værvarsel gir en pekepinn på hvor du bør starte. 

Jeg planlegger gjerne fem stopp fram i tid. Disse bør ligge i en slags rekkefølge for å spare tid i bil eller båt.

Om du ikke ser ørreten vake eller følge agnet ditt, kommer nappet ofte overraskende. De som holder motet oppe, får alltid mest fisk.

Fiskertips | Kunsten å fiske sjøørret i kulda. Fiskeren på bildet har to fluestenger med på tur. En med saktesynkende og en med hurtigsynkende fluesnøre. Da spares tid og du er mer effektiv på hver nye plass.
Det er viktig å kle seg riktig, flytte seg ofte og fiske der sjøørret står. Fiskeren på bildet har to fluestenger med på tur. En med saktesynkende og en med hurtigsynkende fluesnøre. Da spares tid og du er mer effektiv på hver nye plass.

4–8 grader

Vårt langstrakte land har urytmiske temperatursvingninger. Derfor er vanntemperatur en mer stabil sesongmåler enn den datobaserte. For ørreten og dens byttedyr styrer temperaturen med jernhånd og er avgjørende for fiskenes plassering.

Ved 10 grader, er vi under sjøørretens trivselstemperatur. Når vannet etter hvert holder 6–8 grader, begynner sesongen for alvor å ta form, og fisket pleier å være bra helt til temperaturen blir lavere enn 4 grader. 

Da har det gjerne vært vinter en stund, og det blir ofte en periode med dårlig bett. 

Om kulda vedvarer, må fisken likevel ha mat, og søker til områder med tang, mot sandbunn, eller jakter pelagisk nær land eller grunnvannsområder.

Å finne en bukt som er et par grader varmere enn resten av området, er oftest din viktigste oppgave på vinteren. Sjøørreten finner dem nesten alltid, og det kan stå tett med fisk i slike varmtvannspoller og tilby den som «treffer» et skikkelig bonanzafiske.

Temperaturfall på godt og vondt

Lave temperaturer er kritisk for sjøørreten. Fordøyelsessystem og osmoseregulering (saltnivå) påvirkes av kulden. Maten fordøyes tregere og sjøvann under 3–4 grader tvinger fisk under 1,5 – 2 kilo å oppsøke vann med innslag av ferskvann. 

Større fisk takler kulden bedre, og fortsetter å jakte der mattilgangen og temperaturer er best. En sjøørret oppholder seg fortrinnsvis fra 5–10 kilometer fra sin fødeelv. Er det sparsomt med elver og bekker i nærheten, vil bestanden være tilsvarende svak.

Bytt fiskeplass

De fleste uerfarne fiskere tenker gjerne på hva de skal fiske med. Det er viktig, men ikke det viktigste. Kunsten er å knekke dagens kode. Prøv tre forskjellige agntyper i løpet av 5–10 minutt.

Fiskertips | Kunsten å fiske sjøørret i kulda. Her har fiskeren fått suksess på sjøørretfiske.
Suksess er sjeldent langt unna for den som satser på denne årstiden.

Om du får bekreftet hva som fungerer, bytter du ikke. Har du fisk etter, som ikke vil bite, kan du servere neste delikatesse. Likevel er det mer effektivt å bytte fiskeplass enn en klassisk sluk. Og det er de første kastene på en ny plass som oftest gir fast fisk!

Sterke farger

Generelt sett er naturlige farger best på høsten. Fisk som skal på elva, og er nær ved å vandre opp, foretrekker ofte sterke farger. 

Når temperaturen synker ned mot 8–10 grader, ser vi ganske tydelig at fargevalg og attraksjonsprodukter gradvis gir like gode eller bedre resultater. 

Farger som oransje/sort, rød/gul, hvit/rosa, rein rosa, lime og andre sterke farger gjør det godt.

Når det er virkelig kaldt fungerer det meste, men om fisken ikke vil spise, kan en attraktor eller hybrid framtvinge en «bortvisning fra området». 

Det gjør ørret oftest med å bite inntrengeren i halen. Sterke farger har en voldsom provoserende effekt, og hisser oftest på seg sjefen sjøl.

Presentasjon og hastighet

Temperaturer godt over 10 grader er ikke uvanlig i oktober. Det gjør sjøørreten sterk, selektiv, men også forsiktig. Da bør du holde ganske høy fart på agnet, og foreta variasjoner og spinnstopp for å trigge fisken til hogg.

På vinteren er det nye regler som gjelder; roe ned, la ørreten bli tidlig oppmerksom på agnet ditt, og gi den tid til et angrep.

Fiskertips | Kunsten å fiske sjøørret i kulda. Her har Abus Toby og Remens Møresild er to av Skandinavias mest brukte allround sluker til sjøørret. De fungerer året igjennom, og kan være både attraksjon- eller hybridsluk. Toby 10g (t.v.) er en attraksjonssluk med kraftige farger. Møresild 10g (t.h) er en hybrid med de populære Rainbow Trout fargene.
Abus Toby og Remens Møresild er to av Skandinavias mest brukte allround sluker til sjøørret. De fungerer året igjennom, og kan være både attraksjon- eller hybridsluk. Toby 10g (t.v.) er en attraksjonssluk med kraftige farger. Møresild 10g (t.h) er en hybrid med de populære Rainbow Trout fargene.

Sjøørret som dropper gytingen på høsten er ofte i god kondisjon til langt utpå vinteren. På jakt etter «smuler» på grunna, siver alle fisk innenfor kastehold. For oss betyr det at hele spekteret, fra minstemål til grov sjøørret patruljerer nær land.

Dersom du ikke skal på jakt, er det bare å hive på seg fiskejakka!

Fiskertips | Kunsten å fiske sjøørret i kulda. Fra venstre: Savage Gear 3D Manic Shrimp, Storm Wildeye Live Anchovy, Westin Sandy Andy og Storm So-Run Joker Shad.
Softbaits er et agn for kulda. De takler ekstremt rolig innsveiving og kan imitere alt fra små reker til tobis i full størrelse. Ingen fisker bedre nær bunn enn disse. Fra venstre: Savage Gear 3D Manic Shrimp, Storm Wildeye Live Anchovy, Westin Sandy Andy og Storm So-Run Joker Shad.

Kald mat på menyen

Når temperaturen faller, forsvinner tobisen i sanden. De fleste sjøørreter må også se at feit mat som lodde, tobis, sild og brisling blir mer utilgjengelige på vinteren.

Igjen er et mylder av små krepsdyr som reker, tanglopper og krill svært populære og gir flue- og kasteduppfiskeren et fortrinn.

Ellers er småfisk som kutling, ålekvabbe og andre hardføre småfisk gode og populære erstatninger i kulda.

Agnguide

Fiskertips | Kunsten å fiske sjøørret i kulda. Her ser vi skjesluker til sjøørretfiske. Fra venstre: Abu Garcia Toby 10g, Remen Møresild 10g m/enkelkrok, Lawson Slender 18g og Sølvkroken Torungen 13g.
Skjesluker fisker godt fra 0–3 meter og kan både imitere og provosere. Grunnet kroppsformen og lave vekter, kan de fiskes sakte nok til å også fungere midtvinters. Fra venstre: Abu Garcia Toby 10g, Remen Møresild 10g m/enkelkrok, Lawson Slender 18g og Sølvkroken Torungen 13g

På høsten er små agn, med livlig og rask gange, oftest best på grunna. Når kulda kommer, aksepteres større agn med langt mer skrikende farger. De bør serveres sakte. Lette og avlange skjesluker er og blir det mest brukte og fungerer godt året igjennom.

Imitasjoner spiller på det trygge og imiterer noe fisken har sett før. De etteraper oftest en skadet utgave av originalen. Flue, wobbler, agn og softbait har særdeles gode imitasjonsegenskaper.

Attraksjonene skal irritere eller skape en instinktiv interesse hos fisken. Basert på tanken om at alt som beveger seg lever, eller holder på å dø, skal det skremmes bort, sjekkes nærmere eller spises. De kan ha form av en fisk – men det er også eneste likhet. Alle agntyper kan være attraktorer.

Hybridagn er det vi bruker oftest, og er en miks av de to ovennevnte. Fisken ser trekk av et byttedyr, men gange og farge kan være totalt unaturlig.

Powered by Labrador CMS