Guide
Slik tar du junilaksen
Laksefiske er hardt arbeid og lange økter, ikke minst storlaksefisket på forsommeren. Skal du lykkes bør du ha taktikken klar. Veteranen Pelle Klippinge guider for økte sjanser til et møte med en sølvblank junilaks.
Denne artikkelen er over fem år gammel.
Jeg har nettopp passert svingen og er skikkelig sliten i beina. Kroppen skriker etter kaffe. Jeg ruller opp synkelina og messingtuben før jeg spenner 17-foteren som presser kastet mot strømkanten.
Blanke flekker og strømvirvler tyder på at det er store steiner der ute. Perfekte standplasser. Ingen kjenning så langt. Jeg kaster, mender og venter.
Når jeg har fisket ut kastet går jeg ett par skritt før jeg kjenner tyngden. Dansen er i gang! Laksen stikker mot dypet i full fart. Med en grov fisk på kroken vader jeg i land og presser for fullt. Laksen tar noen avstikkere ned mot brekket, men det går heldigvis bra å snu den.
Snart ligger 10 kilo Gaulasølv i all sin glans på gressbakken. Fiskegleden sprudler i kroppen.
Ny laks på brekket. Her må det smis mens jernet er varmt. Kastingen går som en lek, som det bare gjør når man nettopp har landet en laks. Vennlige tanker går til gamle Tweedghillien, Wattie Dodds.
Det var han som i sin tid viste meg trikset ved Brender Pool – gå alltid ett par skritt nedstrøms etter at flua har svingt inn til bredden i tilfelle en laks har fulgt etter. Dette uortodokse knepet var et resultat av hans 50 år ved breddene i den skotske toppelva.
Orkla vs Gaula
Utstyrsutviklingen på stang og snørefronten de seinere årene har gjort det enklere å fluefiske effektivt etter juni laksen. Stengene er lette, men allikevel så kraftfulle at de sender ut de største tubene uten problemer.
Kombinert med smarte snørekonsept er det heller ikke noe problem å fiske skikkelig dypt, hvis situasjonen krever det.
Laksefiske er likevel hardt arbeid og lange økter. Bak hver junilaks ligger det gjerne lang tid i elva.
Orkla og Gaula er to av landets beste elver. Her føler jeg meg hjemme, og det er svært interessant å se hvor forskjellig junifisket er i dem. I regulerte Orkla trenger du ikke en 17 foter eller de raskest synkende snørene. Her holder det med en stang på 13 – 14 fot og en sinktip eller interme diate tilpasset med litt «ekstrasynk».
Vanntemperaturen er relativt høy, også i juni, ofte 7 – 10 grader eller mer.
Gaula kan derimot kreve både den lengste stanga og de raskeste snørene når elva går stor under snøsmeltingen. Det kan bli tøffe dager med konsentrerte kast som må følges opp med en eller to reale mendinger for å i det hele tatt få flua ned.
Gaula holder ofte ikke mer enn 5 – 8 grader i juni.
Bytt strategi
Er oppgangen av laks regelmessig på det strekket du fisker, samtidig som øvrige forhold stemmer, kan junifisket å være givende, reint fangstmessig. Men har du holdt på noen dager uten å kjenne så mye som et lite lugg, kan det føles tungt og demotiverende.
Da gjelder det å analysere fisket og endre strategi! Få oversikt over vannføringen.
Gaula har store variasjoner gjennom døgnet. På varme solrike dager skyter snøsmeltingen fart og elva stiger. Helt i innledningsfasen av slike vannstands økninger inntreffer noen av døgnets beste fiskeminutter.
Da må du kjenne din besøkelsestid. Elva stiger videre utover kvelden før den begynner å synke igjen rundt midnatt. Det beste fisket under disse forholdene er gjerne på dagtid, når steinene på elvebred den har fått en «sørgerand». At vann temperaturen stiger ett par grader er også gode tegn.
Finn strømkantene
Studer strømmen grundig og dann deg et bilde av hvor i hølen det er størst sjans. Laksen stiller seg på siden av hardstrømmen i de større hølene, og gjør akkurat som du ville gjort i vind; den søker le.
Vanligvis ligger de beste standplassene i hølens midtre eller nedre del. Det samme gjelder bak en markert sving eller odde. I strømkanten mellom den tunge overflatestrømmen og roligere vann, der flua blir hengende, skal du konsentrere innsatsen!
Andre pålitelige standplasser er ved markerte dypterskler som finnes i hølenes ut og innos, og ved store steiner, fjellformasjoner eller andre strømhindre. Noen er synlige, mens andre ikke er det, alt avhengig av vannføringen. Men der det formes mørke såkalte blankflekker bør du alltid spandere noen ekstra kast.
Nedstrøms steder hvor elva presses sammen i en langsmal dyp passasje kan det være giftig. Slike partier tvinger laksen til å bremse opp og «krype» forbi. Det trenger ikke være store hølen for å fiske bra.
Andre pålitelige standplasser er ved markerte dypterskler som finnes i hølenes ut og innos, og ved store steiner, fjellformasjoner eller andre strømhindre. Noen er synlige, mens andre ikke er det, alt avhengig av vannføringen. Men der det formes mørke såkalte blankflekker bør du alltid spandere noen ekstra kast.
Nedstrøms steder hvor elva presses sammen i en langsmal dyp passasje kan det være giftig. Slike partier tvinger laksen til å bremse opp og «krype» forbi. Det trenger ikke være store hølen for å fiske bra.
Justere dybden med tuben
Junifisket i Orkla stiller ikke så store krav til utstyrsparken. Men i Gaula er snørevalget desto viktigere. Til tider kan det være aktuelt med såpass grove saker som synk 4, men synk 2/3 eller «allrounderen» synk 1/2 er mer normalt. Med løkke i spissen kan du også skjøte på med forskjellige spisser med varierende synkegrad.
Det er bare å innrømme at det kan bli mange spisser å holde orden på i lommene, men systemet er veldig fleksibelt. Forsøk å få flua så dypt som mulig uten at den setter seg fast, for så å fiske den sakte. Det krever at du justerer utstyr og teknikk til de ulike fiskeplasser.
Den enkleste og definitivt billigste måten å justere fiskedybden på er i fluevalget. Et fluesystem basert på forskjellige tubekropper best. Plast, aluminium eller messing har forskjellig egenvekt.
I tillegg kan man krydre med blyøyne, coneheads eller wolfram. Da kan et eneste fluebytte ha like mye å si for hvor dypt du fisker som to forskjellige synkegrader på snøret. Man kommer overraskende langt ned kun ved å justere fluene.
Kommer storflommen settende med bulder og brak kan man alltids doble innsatsen ved å svinge ut ett par messingtuber trædd etter hverandre.
Kort nylonfortom
Fortommen kan ikke være en drøy stanglengde som under sommerfisket. I hvert fall ikke hvis man vil fiske dypt og effektivt i ei stor junielv, med et skikkelig jern i enden. Da blir kastingen besværlig og rykkete. Det holder lenge med en meter 0,50 mm eller 0,60 mm.
Selv foretrekker jeg vanlig nylon og Stroft ABR er en kjær sliter. Jeg har testet fluorkarbon i disse tykkelsene, men har flere ganger konstatert at den ikke er like slitesterk når man bruker store og tunge junituber. Materialet har mange fine egen skaper, men det virker som om det svekkes etter en tids bruk. Bruddet kommer akkurat der spissen går inn i tuben.
Bare et kast til. Igjen og igjen. Det henger en sølvblank storlaks i et tre inne på bredden. Men suget etter igjen å oppleve hugget og et kraftig utras fra en fisk som gnistrer i sølv, perlehvitt og blått er der. Det er det som holder junilaksefiskeren i gang. Det skjer ikke så ofte, men kanskje nettopp derfor er det vel verdt å vente på!
Juster bremsen
For å kroke laksen bedre når flua henger rett nedstrøms, bør bremsen på snella justeres slik at den ikke gir overløp eller gir etter for strømdraget, men akkurat nok motstand når laksen tar flua.
Prøv deg fram ved å gi lina et rykk, og etterjuster bremsen når du fisker flua i strømmen. Hold ikke i løslina, kun i håndtaket.
Når hugget kommer, snøret løper av snella og man kjenner tyngden i stanga, er det tid for å kroke laksen. Verken før eller seinere! Teknikken virker kanskje enkel, men fungerer veldig bra.
Start fisket på internett
Nettsider som www.gulesider.no, www.finn.no og www.norgeskart.no har detaljerte flyfoto hvor man kan finne kulper, dyprenner og andre potensielle standplasser i elva du fisker. Zoomer du inn nok kan du til og med se hvor storsteinene ligger enkelte steder. Det samme gjelder lange, grunne og uinteressante stryk.
