Annonse
Hjortejeger i fjellheimen.
Hjortejeger i fjellheimen.

Reportasje || Hjortejakt på Bremangerlandet

Der storbukkene spares

Oppfordringen fra hjortejegere og forvaltning i Bremanger i Vestland, tidligere en av landets største hjortekommuner, er krystallklar: Ikke skyt de største!

Publisert

– Oi, jeg ser seks store bukker og flere koller!

– Og «Gudmund”?

– Jo da. 16-taggeren går der. Tidlig i september sitter fagkonsulent skog og utmark i Bremanger kommune, Bjørn H. Marthinussen, i bislaget hjemme i huset på Berle med en teleskopkikkert til øyet. 

Fagkonsulenten har siktet seg inn mot en fjelltopp kilometeren unna, der storbukkene har startet kveldsbeitinga. 

Her ute på øya lengst vest i kongeriket, har storbukkene til og med fått tildelt navn av lokale jegere. Slik som 16-taggeren «Gudmund.»

– Nå ser vi resultatet etter å ha spart storbukkene i årevis. Bare sjekk selv, ivrer Marthinussen og overleverer teleskopkikkerten til hjortejeger og jegerprøveinstruktør Tor Erik Liset.

«Årets minste gevir»

Ærendet vårt i Berle er hjortejaktreportasje, men det kommer raskt for en dag at det lokale jaktlaget vi skal fotfølge, er brennende engasjert i hjorteforvaltning. Slik som for eksempel Tor Erik. 

Mannen har jaktet alt av storvilt fra Levanger i nord til Mandal i sør siden 16-årsalderen. Nå anser han seg som ferdig med å skyte stort storvilt. 53-åringen har administratorrolle i Facebook-gruppa «Hjortejakt og tilbehør». 

Gruppa ble opprettet som en motvekt til alle skrytebilder og opphaussing i sosiale medier og jaktblader, der det kun handlet om størst mulig gevir. I stedet for å kåre «Årets gevir», ønsket idealistene å kåre «Årets minste gevir».

– Vi fikk flere sponsorer, og det vanket premier for minste skutte bukk. Det er ingen menneskerett å skyte de største og dermed viktigste dyrene, understreker Liset.

– Se, der går 16-taggeren «Gudmund»! ivrer fagkonsulent skog og utmark i Bremanger kommune, Bjørn H. Marthinussen (t.v.).
– Se, der går 16-taggeren «Gudmund»! ivrer fagkonsulent skog og utmark i Bremanger kommune, Bjørn H. Marthinussen (t.v.).
Tid for å trekke poster.
Tid for å trekke poster.

Økologiske prinsipper

Etter praktskuet av storbukkene i fjellet, inviterer fagkonsulent Marthinussen oss innomhus til elggryte og underholdning i form av hjorteplansjer, grafer og tabeller som flimrer i en jevn strøm over TV-ruta.

– Vi har alt for mye hjort i kommunen, begynner han.

– Bestanden skal reduseres. Fremover skal vi felle svært mye kalv og heve gjennomsnittsalderen i bestanden, kanskje til åtte år for bukk. Forvaltningen vår bygger på økologiske prinsipper og naturmangfoldloven. 

Målet vårt i bestandsplanarbeidet er å kopiere aldersstrukturen i en naturlig hjortebestand, slik at det oppnås god økologisk tilstand.

– Er målet oppnådd?

– Vi har i alle fall kommet godt i gang, ivrer han.

Hele jaktlaget er i sving for å dra byttet til gards.
Hele jaktlaget er i sving for å dra byttet til gards.

Lar storbukken passere

Dagen derpå meldes det 27 røde grader. Halv fem på morgenen kjemper vi oss oppover sprakehavet i bekmørket mot den faste posten i fjellet Hælkinna (579 moh.). Tre timer seinere rutsjer vi nedover samme fjellsida med uforrettet sak. 

Heldigvis skal nabovaldet ha et drev i sydenvarmen. Vi setter ut bakposter på valdgrensa. Et særdeles lurt trekk: Først feller nabovaldet et dyr, deretter klarer to dyr på mirakuløst vis å tråkle seg gjennom postrekka vår, før en sekstagger dukker opp på posten fremfor Tor Erik.

– Slike ungbukker på 2,5 år er greit å ta ut. De har heller ikke etablert seg i området og vil sannsynligvis trekke ut av kommunen, sier han.

– Ville du latt en tolvtagger passere?

– Helt klart. Storbukker i bestanden betyr tidligere kollebrunst og dermed tidlig fødte kalver som kan utnytte forsommerbeitet godt. 

Hjorteplansjer og grafer flimrer i en jevn strøm over TV-ruta.
Hjorteplansjer og grafer flimrer i en jevn strøm over TV-ruta.

Mennesket har overtatt rovdyrrollen. Det betyr at vi skal ta ut de minste og svakeste dyrene. De største og mest solide dyrene skal gå igjen etter jakta.

Spissbukker i avl

– Hva med faren for at naboen likevel vil felle storbukken?

– Bukkeforståelsen må gjelde over et stort geografisk område, men det vil dessverre alltid være noen som ikke klarer å dy seg og skyter de største bukkene.

Tilbake igjen til fagkonsulenten, som har jobbet med hjorteforvaltning i Bremanger siden 2007. Den gang var melodien å tildele en stor andel frie dyr, noe som i praksis betød høy bukkeavskytning og forsvinnende liten kalveavgang.

– Hva ble konsekvensen?

– En altfor høy bestand av ungdyr. Spissbukker gikk inn i farskapsrollen, og seint fødte kalver overlevde ikke vinteren. Bukkeuttaket var på topp i 2011 med 216 dyr, forteller han. 

Kommunen tok grep to år etter; tildelte færre bukker og rikelig med kalv. Vald som felte få kalver, fikk tildelt flere kalver året etter.

Hjorten spiser og koser seg i soloppgangen.
Hjorten spiser og koser seg i soloppgangen.

Fordeler i fleng

Snuoperasjonen ga resultater: Andelen felt bukk gikk ned fra 25 prosent i 2005 til tolv prosent i 2022.

– Det er de største seks-sju åringene sammen med de fullvoksne bukkene som skal inngå i paringen, fremhever fagkonsulenten. 

Han nevner flere fordeler med å ha eldre bukk i bestanden: Økt brøleaktivitet fører til samling av koller, tidligere paring og tidlig fødte kalver som har større sannsynlighet for å overleve vinteren.

– De eldste bukkene har best sædkvalitet. Jo eldre bukkene blir, desto flere bukkekalver vil de være opphav til. Samtidig ser man at en bestand med mange store og eldre bukker vokse saktere, da det vil fødes færre hunnkalver. 

Fagkonsulenten skryter av jegerstanden i Bremanger, som har sendt inn gode sett hjortedata siden 2005. I tillegg samles det inn kjever fra samtlige felte dyr.

 – Vi har fått en større andel stor bukk i bestanden, noe som er mer bærekraftig sett opp mot formålsparagrafen i naturmangfoldloven. I tillegg har økt brøleaktivitet ført til økt livskvaliteten for øyas hjorteinteresserte, sier Marthinussen.

Bukkeforståelsen må gjelde over et stort geografisk område, men det vil dessverre alltid være noen som ikke klarer å dy seg og skyter de største bukkene.

Kjønnsskjeve bestander

Frem til 2011 var Bremanger kommune med i det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt, et program driftet av Norsk institutt for naturforskning (Nina). 

Siden har kommunen selv tatt ansvar for å samle inn kjever fra felte dyr og få aldersbestemt de eldre individene.

– Denne tjenesten kjøper kommunen av oss, opplyser senior- forsker Vebjørn Veiberg ved Nina. Ifølge seniorforskeren kjennetegnes Bremangerhjorten av at bukkene får leve lenger enn i tilstøtende områder.

– Dette er en villet utvikling og resultat av målrettede tiltak der bukkene spares og kollene og ungdyrene høstes. 

Veiberg forklarer at rekrutteringen til begge kjønn er relativ lik fra naturens side: For hjorteviltbestandene våre har vi derimot tradisjon for å felle flere hanndyr enn hunndyr, noe som resulterer i kjønnsskjeve bestander der hanndyrene er i mindretall.

– I slike bestander har hanndyrene kortere forventet levetid, før de aller fleste ender sine dager etter treff fra ei kule. 

Veiberg påpeker at jakttrykket på bukkene vil avta og gjennomsnittsalderen øke ved å jevne ut kjønnsbalansen i bestanden.

Mer mystisk er det ikke. Utfordringen er å få til dette i praksis, noe Bremanger har lykkes med.

Slike unge bukker er greit å ta ut, mener Tor Erik Liset.
Slike unge bukker er greit å ta ut, mener Tor Erik Liset.

God eldrebølge

– Kommunen har en tydelig visjon og jobber målrettet for å nå sitt mål. På tross av betydelig lokal uenighet, har man likevel oppnådd å endre kjønns- og alderssammensetningen i bestanden i den ønskede retningen.

– Hvilke fordeler gir eldre dyr på bestandsnivå?

– Bedre stabilitet i bestanden, bedre produksjonsdyr og bedre avkom. Å ha mer hanndyr i en bestand, kan også gjøre den mer attraktiv for jegerne, som dermed bidrar til forutsigbar forvaltning, understreker han. 

Hvis det blir for mye hjort over lang tid, vil det oppstå en rekke negative konsekvenser, som redusert vekst, synkende produktivitet og fallende vitalitet.

– For resten av samfunnet, er økt omfang av beiteskader og viltpåkjørsler eksempel på tydelige ulemper. Vi må bli bedre til å forvalte hjorten på det store lerretet, avslutter Veiberg.

Powered by Labrador CMS