Om engelske lorder og norsk laks

Fiva House ligger ved foten av Trollveggen i Rauma i Romsdalen. Hit kom Sir William Bromley-Davenport (1821-1884), parlamentsmedlem og velstående engelsk godseier, med reisefølge en julidag i 1849. I løpet av 11 døgn landet de 330 lakser. Engelskmannen var fortapt.

I 1862 kjøpte han Fiva gård og seinere flere nabogårder, totalt ca. ti kilometer elv, som utgjør nærmere 20 prosent av lakseførende strekning i Rauma. Noen år seinere ble sommerhuset Fiva House oppført.

Bromley-Davenport holder fortsatt skansen i Rauma, representert ved Nicholas Walter (56), som er 5. generasjon og Vidar Skiri (75) som heltidsansatt eiendomsbestyrer. Fiva er den siste store norske lakseeiendommen som fortsatt er på britiske hender.

Engelskbygningen på Renå

Gården Renå ligger i Meråker, 40 km fra munningen av Stjørdals- elva. Sir Henry Pottinger inngikk i 1858 den første leieavtalen i elva, men det var fiskekamerat Charles Wingfield som ble den sentrale skikkelsen på Renå de neste tre tiårene. I 1870 fikk han bygget det som siden er kalt Engelskbygningen.

Huset er godt ivaretatt. Fangstprotokollene gjennom 160 år oppbevares i dagligstua. Huset og fisket har vært på norske hender siden 1918, da AS Meraker Brug kjøpte Renå av daværende leietaker, Mr. Heath, en engelsk jernbaneeier.

Hans Rasmus Astrup, største aksjonær i Meraker Brug gjennom selskapet Astrup/Fearnley, gikk bort i 2021. I oktober i fjor ble det klart at Statskog kjøper Meraker Brug for den nette sum av 2,65 milliarder. Med sine 1,3 millioner dekar er dette en av landets største private utmarkseiendommer, hvor det seks kilometer lange Renå-fisket og Engelskbygningen er med i «porteføljen».

To hus ved Eira

Ved munningen av naturskjønne Eira i Møre og Romsdal finner vi to engelskhus; Siramoen Fiskevilla og Syltebø gård (Engelskhuset). Begge ligger på den mest attraktive fiskestrekningen mot munningen i Eresfjorden.

Gården Siramoen ble kjøpt av engelskmannen Rovland Mucklestone i 1853. Fra 1874 til 1918 var eiendommen på ulike engelske hender, men i 1918 ble stedet igjen norsk, kjøpt av konsul Trygve Jervell fra Ålesund. Sønnen Otto Jervell tok over i 1955. I 1988 arvet Svein Magne Myrvang gården, fiskeretten og fiskevillaen etter stefaren. Han gikk bort i 2016 og hans søster Paula Myrvang Dyrøy overtok gården.

På motsatt bredd ligger Engelskhuset, oppført i 1863. Syltebø Gård var på 1600-tallet statlig eiendom, og i bruk som militærforlegning. I 1825 ble gården kjøpt av gauldalingen Andreas Jørstad.

Fra 1940-tallet til 1979 ble huset og fiskeretten leid av skipsreder Thor Thoresen, siden har familien Jørstad selv stått for driften, med innlosjering og utleie av fisket. Eira-laksen og det majestetiske landskapet har mange venner, enkelte gjester har fisket her i 40 år. Dagens eiere er Anne Mette og Kåre Jørstad.

Lort Phillip

På Nordmøre finner du et knippe engelske lakselodger. Todalshytta i Surnadal ble reist i 1899 (tidligere kalt «Phillips House»).

Hytta ved elva Toåa, med panoramautsikt over bygda og fjorden, er i full drift. Hytta ble bygget til forretningsmannen Ethelbert Lort-Phillips (1857- 1943), en velstående waliser og ivrig laksefisker. Phillips sto også bak jakt- og fiskehytter i Sunndal og Øksendal, bygd i skotsk høylandsstil, rikt utstyrt og betjent, og var en pioner innen laksefisketurismen.

På Gøra i Sunndalen ligger Elverhøy, bygget til skotske lady Barbara Arbuthnott i 1868, etter at hun og ektemannen lord William hadde skilt lag.

Barbara var ei fargerik dame, og satte i en årrekke preg på lokalsamfunnet med sine storslåtte fester.

Den engelske stilen er omsorgsfullt ivaretatt, og det oser laksefiskehistorie i stuene – noe dagens gjester verdsetter. Huset eies av engelskmannen Harry Kenyon – Slaney, og kan leies. Elverhøy har eget vald i Driva.

Monumentet Moum

Store Namsen i Nord-Trøndelag var engelskelva framfor noen i Norge. The House of Moum har den fineste beliggenheten av alle laksegårdene langs Namsen.

Engelskmannen Frank Dugdale fisket her fra midten av 1880-årene og de neste 20 årene, men var åpenbart ikke fornøyd med utsikten. Han fikk overtalt daværende grunneier Erik Moum til å bygge et eget hus til seg og sine gjester, helt ute på brinken mot elva, mot at han betalte hele gildet.

Det romslige huset, med sin særpregete arkitektur, sto ferdig i 1891, delt inn i en herskapsfløy og en tjenerfløy. Tidlig på 1990-tallet ble huset restaurert, men den gamle stilen er omsorgsfullt bevart.

Laksfors House

Den første hytta nedstrøms mektige Laksforsen i Vefsna på Helgeland, ble bygd til engelske fiskegjester i 1903. Hytta ble med tiden i trangeste laget, men i 1935 kunne britene flytte inn i et nytt og betydelig større hus, døpt Laksfors House.

Etter at engelskmennene forlot Laksforsen, har villaen vært eid av NVE og Statkraft fram til den ble solgt i 2017 til grunneierne av Laksfors Gård. Huset har vært gjenstand for omfattende restaurering, og framstår i dag med god standard og en unik beliggenhet ved det som historisk har vært en av landets mest attraktive laksekulper.

Flere engelskhus

Gartlandsborg, Namsen:

Huset ble oppført til Mr. F. Merthyr Guest, en av Englands ti rikeste menn, i 1872. Guest hadde da leide Gartlandsvaldet i Namsen siden 1862. Det toetasjes huset med ni soverom, to kjøkken, tre stuer og en gedigen veranda var staselig for sin tid i Namdalen.

Merthyr Guest døde i 1902, fem år seinere ble huset kjøpt av landsmannen Nigel Pearson.

Etter at også Pearson gikk bort, besluttet arvingene å gi dette huset langt mot nord tilbake til Gartland-slekta. I dag er det kun den 35 kvadratmeter store peisestua og to soverom i annen etasje, som er «anno 1872.»

Tørrisdal House, Namsen:

Lå ved det attraktive Tørrisdalvaldet, et lite stykke nedstrøms Fiskumfoss. Feriehuset ble bygd til Edward Brettle (1819–1867) som leide valdet på en 30 års kontrakt allerede fra 1846. Huset forfalt og er for lengst revet.

Mandalselva:

William Warren Vernon fikk oppført sin sommerresidens ved Holum. Han kom til Mandalselva i 1871 og var fast gjest i elva i 28 år.

Numedalslågen:

Engelskhuset i Lardal ble bygd i 1860-årene til den engelske marineoffiseren Frank Keene Hawkins. Huset brant ned i 1993. Brannen var påsatt.

Vosso:

Huset ved Skorve på Voss eies av de engelske brødrene Beard, som fortsatt benytter huset under sitt årlige fiske i Vosso.

Altaelva:

På Jøraholmen i Altaelva ble det bygd et tilbygg på hovedgården på 1870- tallet som huset hertugen av Roxburghe med følge. Familien har leid fiske i Alta- elva fra 1862 og fram til i dag.

Gaula:

Engelskstua på gården Bogen i Gauldalen, noen mil sør for Trondheim, ble reist allerede i 1837, og var trolig det første i sitt slag i landet som kun ble benyttet som feriehus for britiske laksefiskere. Huset er for lengst borte.

Orkla:

Engelskmannsstuggu på Voll i Rennebu står fortsatt, som et minne om britenes 40-årige historie i Orkladalføret.

Bjerkreimselva:

Villaen Elverhøi ble bygd til engelskmannnen Leonard Pelly i 1887. Han var fast gjest og fisket på Tengs, nedre del av Bjerkreimvassdraget, de neste 20 årene.

Oldenelva:

Engelskhuset bygd til engelsk- mannen Edmund Byron i 1882. Han hadde da leid Oldenelva i Nordfjord siden 1871, et leieforhold som varte til 1913.

Lakseslottet Lindum:

Det desidert største av de husene engelskmenn fikk oppført i Norge (1885), beliggende i de øvre del av Suldalslågen i Rogaland. Byggherre var Montagu Richard Waldo Sibthorp (1848- 1928). Hus i Suldal bygget også forvaltningspioneren Walter E Archer, oberst James Hunter og Victor Campell.

Kilder:

Anne–Mette og Ole Kirkemo, Norges beste lakseelver, Gyldendal, 2014

Aftenposten, Gartlandsborg – adelskapets fiskeborg, 2008.

www.moum.no/huset

Tommy Fossum, Lakselorden og hans ladyer – og mer om de første sportsfiskerne (2021)

Stein A. Kirkaune, Veien til Stoin, 2012

Store norske leksikon

Historie

Fluelegendens siste notater

Takket være Halfords siste dagbok, får vi et unikt innblikk i fiske- hverdagen til verdens kanskje mest kjente fluefisker …

Historie

Elvevokteren Frank Sawyer