Forskrifter til ny vilt(ressurs) lov – del I

Departementenes ferske forslag til nye forskrifter bekrefter dessverre inntrykket av et dårlig regelverk.

Pål S. Jensen Pål S. Jensen Pål S. Jensen Advokat, ivrig jeger og ettersøksjeger.

Publisert 01.04.2026 - 09:48

Begynner vi i mørket, foreslår departementene en ny § 29a i utøvelsesforskriften som skal regulere bruk av lys og nattsikter. Det som før ble kalt kunstig lys, kalles nå – ganske anstrengt – «synlig lys». Lys og «restlysforsterkende og termiske siktemidler», nattsikter, skal kunne brukes ved jakt på villsvin og rødrev i åpent terreng og åteplass. Fast montert lys skal også kunne brukes på åte ved lisensfelling av jerv. Dette er som i dag og lite kontroversielt.

Spørsmålet som har vakt størst interesse, er bruk av nattsikte på hjortejakt og hvordan departementene ville følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 746. Også ved lovbehandlingen i Stortinget ble det et stort engasjement for nattsikter. Mange mente det burde tillates, og med rette ble utfordringen med store hjortestammer framhevet.

Stortinget ba derfor «regjeringen raskt utforme forskrift som fortsatt tillater bruk av termisk sikte i hjortejakt». Det burde vært uproblematisk, men så enkelt vil naturligvis ikke departementene gjøre det. I forslaget heter det:

«Landbruksdirektoratet kan etter søknad fra den enkelte kommune tillate at det i kommunal forskrift åpnes for bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved jakt på hjort for å avverge alvorlig skade på natur- eller samfunnsinteresser. I søknaden må kommunen dokumentere et behov for bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler for å avverge alvorlig skade. Slik forskrift kan fastsettes for en periode på inntil fem år om gangen, og skal avgrense bruken av restlysforsterkende og termiske siktemidler til jakt i åpent terreng. Jegeren skal rapportere bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved felling av hjort i Hjorteviltregisteret.»

Følger dette opp stortingsvedtaket? Realiteten er i praksis et totalforbud. Bestemmelsen krever at kommunen må dokumentere «et behov for bruk av» nattsikter for å «avverge alvorlig skade på natur- eller samfunnsinteresser». I så fall «kan» Landbruksdirektoratet tillate en kommunal forskrift. Etter høringsnotatet menes «alvorlig skade» en «skadesituasjon som innebærer betydelige skadekonsekvenser». Hvordan kommunen skal «dokumentere» en slik alvorlig skade, sies det ingenting om. Først må jegerne få med seg kommunen. Skulle kommunen overtales, er denne prisgitt direktoratet: De avgjør om kommunen har dokumentert at det er fare for alvorlig skade, og om nattsikter er nødvendig for å avverge skaden. Direktoratet bestemmer. En streng praksis, som ordlyden legger opp til, vil i realiteten være et forbud – og det motsatte av Stortingets instruks. Dette er en forskrift som fortsatt forbyr nattsikter med med mindre kommunen vil og direktoratet ønsker noe annet.

Departementene dekker seg bekvemt bak Bernkonvensjonen som visstnok forbyr nattsikter. Hvem kan være uenig i at Norge skal overholde sine folkerettsrettslige forpliktelser? Men hvorfor det skal være forbudt er det ingen som vet. Verken departementene eller konvensjonen har tilsynelatende hatt noen tanker om det. Enda mindre en begrunnelse. Det siste er kanskje ikke så rart idet konvensjonen fra 1979 i så fall forbyr en teknologi som ikke fantes. Slike sikter var tilgjengelige for jegere først på 1990-tallet. Underlig er det også at Norge først kom på dette forbudet med viltressursloven, og således har brutt sine folkerettslige forpliktelser siden 1986.

Uansett vil Norge kunne gjøre unntak og tillate bøjakt på hjort med nattsikter. Det vil naturligvis ikke være skadelig for hjortens bestandsoverlevelse – eller «detrimental to the survival of the population» som det heter i konvensjonen. Hvorfor skal det gjøres så vanskelig? Kan det være viljen det skorter på?

Dette er en forskrift som fortsatt forbyr nattsikter med med mindre kommunen vil og direktoratet ønsker noe annet.

Bruk av lys ved skuddplassundersøkelse

Forskriften tillater at lys brukes «ved den umiddelbare undersøkelsen av og rundt skuddstedet», men likevel ikke «ved kvotejakt og skadefelling av gaupe eller ved felling av jerv, bjørn og ulv». Det første er naturligvis bra, og burde være en selvfølge. Hvorfor det skal stille seg annerledes for rovdyr skyldes visstnok at dette blir «best ivaretatt» ved at slik jakt «avsluttes på et tidspunkt av døgnet når det ikke er fare for at undersøkelsen av skuddstedet må foregå i skumring og mørket». Dette virker lite overbevisende. Snarere får man følelsen av departementene vil gjøre slik jakt og felling så ineffektiv og vanskelig som mulig. Er det i tråd med lovens formål?

Leser du forskriften isolert, kan du få inntrykk av at det vil være forbudt å bruke en termisk håndholdt kikkert på skuddstedet, men det er ikke tilfellet. Nattkikkert er nemlig lovlig – så lenge det ikke er siktemiddel.

Lys og nattsikter på ettersøk

Ved ettersøk av «påskutt hjortevilt, villsvin og rødrev» skal det være lovlig å bruke «lys og restlysforsterkende og termiske siktemidler», men jegeren «har bevisbyrden for at påskytingen er lovlig», videre skal «grunneieren, politiet og kommunen» varsles om slik bruk «før ettersøket tar til». Varslingsregimet virker også unødvendig tungvint, men kan unnlates dersom varsling «i vesentlig grad vil forsinke ettersøket». I så fall må «begrunnet melding om slik bruk sendes samme instanser umiddelbart etter avsluttet søk». Hvorfor gjøre det så vanskelig? Begrunnelsen er ikke veldig overbevisende:

«Et varsel til kommunen om bruk av synlig lys og/eller restlysforsterkende og termiske siktemidler når et ettersøk igangsettes, vil forberede kommunen på at det pågår et ettersøk som potensielt vil kunne involvere kommunen på et seinere tidspunkt. Gitt at bruken av særlig synlig lys kan påvirke andre brukere av samme område, og at enkelte kan oppfatte slik bruk som forstyrrende, foreslår departementene å videreføre at jegeren også skal varsle politiet. Dette vil ivareta politiets behov for informasjon ved spørsmål rundt observasjon av særlig synlig lys fra andre. Departementene mener at kombinasjonen av varslingsbestemmelsene og det at jegeren har bevisbyrden for lovlig bruk, gir mulighet for en effektiv etterfølgende kontroll.»

Dette oser ubegrunnet mistanke og vil bare skape unødig bryderi og merarbeid for alle. Tommel ned. Departementene legger til grunn at bruk av lys og nattsikter «ved ettersøk på andres grunn forutsetter også grunneiers samtykke». Dette er et underlig standpunkt, neppe riktig og uansett søkt. Hvilken grunneier skulle ha grunn til å motsette seg dette? Ettersøk av storvilt reguleres av lovens § 23, hvor jegeren har «rett til å forfølge og tilegne seg viltet også på grunn der andre har retten til jakt og fangst». At jegeren «har bevisbyrden for at påskytingen er lovlig», er naturligvis en nærmest umulig oppgave og sterkt rettssikkerhetsmessig betenkelig. Men det bekymrer visst ingen.

Høringsnotatet er igjen skuffende lesning, og det er mye å kritisere. Det gjelder også forslaget til regler om bruk av hund under jakt og ettersøk. Men av plasshensyn får det bli neste historie.