Den siste gamekeeper

– Her kunne jeg bodd, fastslår fotografen. Vi har lagt de siste svingene på en smal grusveien bak oss, og triller inn på tunet hvor gamekeeper Fredrik Aalerud tar imot. 

Et skjevt smil. Tweedkledd. Stil. Her er ulveskog på Skjatvet, hovedkvarteret i eiendomsimperiet Astrup Fearnley, et par mil øst for Lillestrøm, hvor han holder hus med samboer Elisabeth Kallevig og bikkjer, i høvelig avstand til nærmeste nabo og tidligere sjef.

Ulvedrept

Å bo her har imidlertid sin pris. To av engelsksetterne og en av elghundene er tatt av ulv i årenes løp, omtrent på dørstokken. – Man kan bli ulvemotstander av mindre …? 

– Det er jeg ikke, bedyrer Fredrik Aalerud. Ulven er et flott dyr, men vi må forvalte den der den gjør skade, tilføyer han. Forvalte i denne sammenheng er kanskje ikke å ta vare på, men vi lar gråbeindebatten ligge. Vi er her for å snakke rype.

Jakt og fellefangst

Hvorfor er det blitt så lite fugl i fjellet? Og er det mulig å gjøre noe med det? 

50 år etter han i 1974 ble ansatt som viltforvalter hos Hans Rasmus Astrup, inntil nylig landets største private grunneier, er mannen fortsatt glødende engasjert i disse spørsmålene. 

Og noe av årsaken til at Jakt & Fiske har bedt om audiens. I 40 år har han brent lyng, gjødslet, felt bjerk, skutt rev, fanget kråker, mink og røyskatt og tilbakelagt utallige mil i rypeterrenget Sletthallen i Numedal. 

Hele veien med en entusiastisk eier i kulissene. Mediesky, jaktkompis med kongen og en av landets rikeste. Hit kommer finanstopper for å høste rentene av åres rypeproduksjon. 

Forhåpentlig har arbeidet båret frukter, i det minste sørget for at dårlige rypeår ikke har blitt fullt så dårlige som de kunne ha blitt. Å tilrettelegge for jakt og takknemlige jaktgjester, framholder han som den mest givende delen av jobben.

– Vi må fore hundene. Gi oss 20 minutter. Kikk litt i denne boka så lenge.

– Og forsyn dere med wienerbrød, sier gamekeeperfruen og setter kurs mot nærmeste hundegård. 

Hun er tidligere avlsrådsleder i engelsksetterklubben, for tiden nestleder i FCI komiteen for stående fuglehunder og representant i den internasjonale VM- komiteen for stående fuglehunder. Kennel Sletthallen huser for øyeblikket 15 firebeinte, noe vi kommer tilbake til.

Tidenes overbud

Vi kikker. Viltforvalteren har imponerende statistikker over skutte ryper og predatorer på det 30 000 mål store Sletthallen-terrenget. Liryper er skutt i et antall av 12 000. Dokumentasjonen er sirlig innbundet i fyldige årbøker, et formidabelt stykke arbeide fra Fredriks hånd. 

Drøyt 5700 sider. 2021-utgaven er den siste i rekken, utgave nr. 43, og dekker også virksomheten på Meraker Brug, Kapteinsgården i Lærdal, Skjatvet, Krokstad Skov, Nordfjeld og Glenalmond Estate, jaktgodset i Skottland. 

Småaksjonærer i Meraker Brug kunne le hele veien til banken, da staten i 2022 bladde opp 2,6 milliarder for den 1,3 millioner daa store skog- og fjelleiendommen i Trøndelag (Norges nest største), etter at Hans Rasmus Astrup gikk bort i 2021. 

Tidenes overbud, ifølge flere forståsegpåere og opposisjonen på Stortinget, en milliard over anslått markedsverdi av landbruksmekler. 

Salgssummen gikk rett inn i et fond til drift og innkjøp av kunst til Astrup Fearnley museet på Tjuvholmen i Oslo. Rimi-Hagen fikk kjøpt Glenalmond Estate med tilliggende herligheter, for noen hundre millioner på vårparten i 2022.

– Jeg ønsker Stein Erik Hagen lykke til med eiendommen i Skottland. Han overtar et mønsterbruk. Når det gjelder prising av Meraker Brug har jeg ingen kommentar, smiler viltforvalteren og rigger seg til i godstolen. Her bys på flere ferske wienerbrød.

Rypelaboratorium

Lyngbrenningsprosjektet i Numedalsfjella startet i 1978, etter skotsk mønster med rypeforsker John Phillips i spissen, med brenning av «gater» i fjellet, for å produsere mer rypemat. 

En erfaring var at gjenveksten, i form av friske skudd etter brenning, tok mye lengre tid enn forventet. 

Men det ble mer fugl på det 30 000 dekar store Sletthallen-terrenget enn på nabovaldene. I årene som fulgte, ble stedet et laboratorium for landets rypeforskning.

– Effektivt viltstell forutsetter flere tanker i hodet samtidig. Skal du øke tettheten av rype, må du nødvendigvis få redusert mengden av reirrøvere, påpeker han. 

På det mest intense fanget Fredrik 120 røyskatter i feller i løpet av en sesong på Sletthallen. Det sparte trolig mange rypeegg og kyllinger.

Forvaltning i endring

For 100 år siden var viltforvaltning i Norge nasjonale felttog for å bekjempe store og små rovdyr, med skuddpremie, sakser, gift og myndighetene som heiagjeng. 

Etter rovdyrkrigen ble utsettinger tidens melodi, med hare og kanadagås på 1970-tallet, til dagens «myke» tiltak; viltvennlig hogst, sparing av kantvegetasjon, viltåkrer, foring, tilrettelegging for andefugl og fredning av «brunfugl». Men også store kampanjer i NJFF-regi, for å redusere mengden av rev, mår, mink og røyskatt.

Lyttetaksering

– Knallhard jakt på smårovviltet har effekt. Men det holder ikke med en predator-razzia, år om annet. Det må «lukes» årlig, som i landbruket. 

Reveskabbens herjinger i 1980-årene er det beste beviset på predasjonens betydning, også for rypebestanden, som blomstret opp. Den største utfordringen i fjellet i dag, er gjengroing. 

Rypas leveområder krymper, konstaterer gamekeeperen. Fredrik og Elisabeth tilbringer mye tid på Sletthallen, blant annet lyttetaksering på våren. Da sitter de ute noen timer seint på kvelden og kartlegger spillende rypestegger. 

Det gir et godt inntrykk av tettheten av fugl. Samtidig påpeker han at vi må akseptere at mye av Norge er en viltfattig ørken. Bortsett fra villrein og rype, er det få arter som overlever i en verden hvor snøen ligger sju måneder i året. De fleste terreng er lite egnet for eksempelvis lyngbrenning.

Sats på ender

– Hva gir effekt i lavlandet?

– Å lage kunstige andebiotoper er relativt enkelt og gir raskt resultater. Mange områder er perfekt for å anlegge viltvann. Det vil også forskjønne landskapet og gi et større artsmangfold. 

Det ligger et stort jaktpotensial i jakt på innflygende ender. Og foring for å få disse inn om kvelden er fullt ut jaktetisk forsvarlig. Ender er undervurdert som jaktobjekt. Allerede i 1987 ble Fredrik Aalerud tildelt NJFFs prestisjefylte viltstellpris for sitt pionerarbeid i praktisk viltstell i skog og fjell. 

Kunnskap og erfaring som siden er delt gjennom et utall foredrag og befaring hos lokale JFF og grunneierlag over hele landet. En konsulentvirksomhet han fortsatt finner svært givende. Full pensjon er satt på vent.

Mangler kunnskap

– Er norske jegere for lite opptatt av viltstell?

– De fleste kjøper et jaktkort med gyldighet i noen dager, og ferdig med det. Da får du ikke et eierskap til terrenget, og heller ingen interesse for viltstell. Langtidsleie av terreng skaper derimot engasjement og omsorg for viltet, utover selve jaktsesongen. 

Hans Rasmus var svært opptatt av dyrevelferd. All jakt skulle foregå etisk. Mange jegere og grunneiere, som ofte er en og samme person, har et sterkt ønske om å gjøre noe, uten helt å vite hva som gir effekt. 

Et stort antall små eiendommer i deler av landet, er en ut- fordring for effektiv viltpleie. Spesielt predatorkontroll.

– Jeg savner et norsk motstykke til The Game & Wildlife Conservation Trust i Storbritannia. Det er en organisasjon som går aktivt inn og hjelper grunneiere med  målrettete viltstelltiltak, som også det øvrige dyrelivet nyter godt av. Miljødirektoratet er fullstendig passive på dette feltet.

Tragisk beslutning

I en årrekke har det vært vanlig å sette ut fasan og rapphøns for trening og prøving av jakthunder i Norge. De siste årene har imidlertid forvaltningen endret syn. Nå er det høyst uklart om det vil bli satt ut fugl i framtiden.

– En tragisk beslutning. Dette foregår meg bekjent i all hovedsak i ordnede former. Viltforvalteren legger ikke skjul på at det er vanskelig å diskutere med folk som kun spiller på følelser, klemmer på trær, og betrakter alt av inngrep i naturen som et overgrep.

– Men ønsker du mer ørret i fiskevannet ditt, kommer du vanskelig utenom å redusere tettheten av gjedde. Andre kjepphester Aalerud har på blokka, er forbudet mot utplassering av saltstein, av frykt for spredning av CWD.

– Sikkert velment, men resultatet er at hjortevilt søker til veisaltet, og blir trafikkdrept. Den type konsekvenser blir lite belyst. Det irriterer meg!

Amerikanerne kommer!

Brannigan, Gråvolas Cash Pax, I’m Oscar, Equimark … Fuglehundfolk som har hengt med en stund, får gåsehud når det mimres over hel og halvamerikanere med halen som et periskop i lyngheia. 

Kennel Sletthallen er settere i yankee-utgave. Fredrik legger ikke et øyeblikk skjul på at han savner sjefen sin, som visjonær pådriver, også på avlsområdet.

Kritikere i kø

Det manglet ikke på kritiske røster til USA-blod da fire amerikanske settere ankom Skjatvet i 1977, oppdrettet av Smith Setters, den gang USAs ledende kennel. Det til tross for nytt at blod var kjærkomment mht. innavlsspøkelse for engelsksetteren. 

Hundefører Fredrik kvitterte med å hanke inn et ellevilt antall 1.-premier på jaktprøver de påfølgende årene. Etter å ha vunnet kongepokalen på NM lavland i 1980 med Gråvolas Cash Pax, noe som ble gjentatt med samme hund tre år seinere, i tillegg til kongepokal på høyfjell med I’m Oscar i 1982, døde gneldringen fra oppdrettsmiljøet snart ut. 

Unge Aalerud ble fuglehundsportens wonderboy og kongen av Kongsvold, etter hvert med Elisabeth som en viktig del av teamet. En posisjon kennel Sletthallen har beholdt like fram til i dag.

Suksessoppdrettet

– Cash Pax var nok den beste av dem. En villstyring, men med et fenomenalt søk og viltfinnerevne, sier Fredrik når vi oppfordrer til rangering av legendene. 

Seinere kom Sletthallens Cash og Cherokee, også de navn i norsk fuglehundhistorie. En imponerende premiesamling pryder veggen i en av stuene.

Ingen trylleformular

– Hva er hemmeligheten bak jaktprøvesuksessen? Hundeføreren stryker seg gjennom den lyse luggen, kikker bort på fruen.

– Ingen egentlig. 75 prosent av treningen foregår hjemme. Det viktigste er at hunden har gode nerver og tåler å bli dressert. Sitt må sitte. Som hundefører hjelper det nok litt at du evner å lese terrenget. Hvor kan det sitte fugl? Erfaring du får etter mye rypejakt …

– Hvor traff du frua, forresten? Fredrik bryter ut i latter, spør om det er nå han skal se forelsket ut. Elisabeth tar ordet:

– Noen venner inviterte meg til Kongsvold for å se hvordan en jaktprøve forgår. Det var Derby-finalen i 1987. Under middagen fikk jeg Fredrik til bords.

– Ungsteggen kjente åpenbart sin besøkelsestid? Elisabeth smiler. Gammelsteggen skratter.