Annonse

Ny rapport:

Dyrebestander i verden har minket med hele 73 prosent

Lomvien er en av 5495 arter som overvåkes i WWFs rapport Living Planet. Rapporten kommer annenhvert år, og konkluderer i en ny utgave med en tilbakegang på 73 prosent for verdens dyrebestander.

Den nye WWF-rapporten Living Planet konkluderer med en katastrofal tilbakegang for dyrearter over hele verden. Også arter i Norge er berørt.

Publisert Sist oppdatert

– Det kreves en massiv innsats om vi skal klare å stanse naturtapet før det er for sent, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond. 

WWF-rapporten Living Planet gis ut annethvert år og gransker utviklingen i nesten 35.000 dyrebestander fra 5495 arter over hele verden.

Årets rapport viser at nedgangen er størst blant arter som lever i ferskvann. Disse bestandene har i snitt gått ned med 85 prosent fra 1970 til 2020.

Arter på land har gått ned 69 prosent og arter i hav 56 prosent.

Natur forsvinner i alarmerende tempo

– Rapporten føyer seg inn i rekken av dystre advarsler om at vi mister natur i et alarmerende tempo, og at vi nærmer oss farlige vippepunkter for hva naturen kan tåle. Dette utgjør en alvorlig trussel mot livet på jorden, sier Andaur.

Nedgangen er klart størst i Latin-Amerika og Karibia, der bestandene av ville dyr i snitt har gått ned hele 95 prosent. 

De afrikanske dyrebestandene anslås å ha minket med 76 prosent, mens Stillehavsregionen i Asia har opplevd en nedgang på 60 prosent.

En av de viktigste årsakene til at det blir færre dyr, er at leveområdene deres ødelegges. Det pekes også på overhøsting, fremmede arter, sykdommer, forurensing og klimaendringer.

Flere arter går tilbake i Norge

Også i Norge er flere arter i tilbakegang. Rundt 600 av bestandene som inngår i rapporten, holder helt eller delvis til her til lands. Blant dem som går tilbake og/eller er utrydningstruet, er lundefugl, lomvi, villrein og ulv.

I Nord-Amerika er nedgangen på 39 prosent, mens dyrebestandene i Europa og Sentral-Asia har gått ned 35 prosent. 

I Europa og Nord-Amerika var mange naturområder borte allerede før 1970, noe som fører til at nedgangen er mindre her.

Situasjonen er akutt, men det er ikke for sent å ta grep, ifølge WWF.

– Vi vet hva som må gjøres. Vi har fasiten. Om hvert land følger opp den globale naturavtalen med konkrete tiltak på hjemmebane, vil vi klare å reversere naturtapet. Naturen kan komme seg raskt, bare den får sjansen, sier Andaur.

Må ha milliardinvesteringer

Andaur mener Norge har en stor jobb foran seg og viser til regjeringens stortingsmelding om naturmangfold. Den ble lagt fram i slutten av september til kraftig kritikk fra grønne partier og naturvernorganisasjoner.

30 prosent av Norges landareal skal bevares innen 2030, ifølge meldingen, mens regjeringen kommer tilbake til havområdene. Et naturregnskap innføres fra 2026 og skal gi oversikt over hvor mye natur vi har.

Regjeringen har satt av til sammen 100 millioner kroner til arbeidet.

Det er nødvendig med satsinger i milliardklassen dersom naturkrisen skal stanses, mener Andaur. 

– Når naturmeldingen skal behandles på Stortinget denne vinteren, har politikere en stor jobb å gjøre med å skjerpe Norges naturpolitikk.

Powered by Labrador CMS