Prøv seinhøsten på vidda

Tror du rypejakta er over selv om kalenderen viser oktober eller november, så tro om igjen. Vi dro til Finnmarksvidda da alle jegerne hadde reist hjem, og hadde rypene for oss selv. Men enkle er de ikke ...
Mandag, 21. oktober 2019 - 16:13

Med unntak av et par tusen reinsdyr på vidda mellom Kautokeino og Alta, er vi tilsynelatende alene om å lufte vettet disse flyktige seinhøstdagene.

– Jeg koser meg glugg i hjel på den folketomme vidda, men fuglegarantier finnes selvsagt ikke, blunker altaværingen Kai Ove Holten.

Rundt oss bølger den enorme snødekte og dulgt belyste vidda, med småvokst bjørkeskog, endeløse gjenfrosne myr­ områder og milelange morenerygger.

Værgudene byr på utfordrende jaktforhold med tåke og vind av stål, men Kai Ove tilkjennegir et par vektige poenger på morgenkvisten.

– Landskapet er beinklaket og vil derfor være lett å ta seg fram i. Det viktigste er imidlertid å huske vann til hundene. En gang glemte jeg vannflaska hjemme, og måtte skyte hull i isen for å få fatt i de dyrebare dråpene, smiler medlemmet i Vest­-Finnmark Fuglehundklubb.

Les også: Derfor elsker vi rypejakta (+).


Ingenting å utsette på jaktiveren!

Bitt av prøvebasillen
Holten har jaktet ryper på Finnmarksvidda i 20 år. I mange år som støkkjeger på fjell­ og lirype, før han i 2004 fikk irsk­ setteren Tintoramas Skar i hus.

Jaktprøvedebuten skjedde på Børselvfjellet fire år seinere, med en 3. AK­ premiering som resultat. Og da ekvipasjen hanket inn 1. AK påfølgende helg i Alta, var mannen solgt.

– Jeg ble bitt av basillen og deltar nå på jaktprøver i Troms og Finnmark. Sommertreningen starter jeg 15. juli i et treningsterreng i Alta, før jeg fortsetter med rypetakseringer i august.

Jegeren forteller om flere gode rypeår midt på 2000­-tallet, men de to siste årene har bestandsnedgangen minnet om et krakk – til tross for små­gnageråret 2008.

Vel, vi setter vår lit til viltfinneren Skar. I tillegg slår Svein Rasmussen følge med engelsksetteren Peskafjel­lets Nuno, en hund han overtok som toåring i 2007 og som etter sigende har en tendens til å gå ut av hånd.

Les også: Jakten på det perfekte søket (+).


Endelig en sjanse!

Heite poter
Det har gått et par timer av morge­nøkta da det skjer: Hunden legger seg godt ut i medvindssøk og syr terrenget mot oss.

Vår kastanjefargede venn returnerer i god fart over en morenerygg, oppnår kontakt med matfar og tverrsnur.

– Kom igjen! Det var definitivt rap­portering, ivrer Kai Ove og setter fart på undersåttene. Ganske riktig: Der står Skar, men før vi får posisjonert oss tar en enslig fugl til vingene på drøyt hold.

Snart ligger viddas muligheter åpne for Nunos heite poter. Engelsksetteren svarer på tilliten med å gå ut av hånd på direkten. Avstanden peiles snart til drøye 700 meter. Resten av november­ dagen skjenker to­-tre stander for Skar, som takler de vanskelige forholdene etter boka.

Bare så synd innsatsen han legger for dagen ikke bærer fruk­ter. Fuglene er lette, og går før vi kom­ mer opp i situasjonen.

Les også: Få dreisen på reisen (+).


Rypene var lite trykkvennlige, med noen unntak.

Avstandsforelskelsen kjølner
Men nå da: Siste sjanse utspiller seg rundt en tåkekledd topp der det alltid sitter fugl. Skar står som en påle etter å ha avsøkt flanken. Vi traver oppover, på et skarelag som akkurat ikke bærer vekten av oss.

Våre bange anelser får raskt luft under vingene. Kullet vi så vidt skim­ter, oppsummerer egentlig dagen: Skjær fugl som blånekter å slippe oss nærmere enn 50 meter pluss.

Dagen derpå trekker vi klok av skade ned i tetteste krattbjørkeskogen – for øvrig til et habitat som er umulig å jakte tidlig på høsten. Her må da rypene være av det spake slaget?

Teamet vårt tilføres også nytt ung­hundblod for anledningen, nærmere bestemt engelsksetteren Tim, som knapt er sluppet tidligere.

Akk: Gårsdagens begivenheter pas­serer revy idet en enslig fugl flyr lang­ distanse foran Nuno. Avstandsforel­skelsen er i ferd med å kjølne.

– Nei, her må vi innrette oss etter forholdene, smiler Kai Ove, og skifter choker til halv og full trangboring.


Irskesetter Skar apporterer rype. Årlig skytes titusener av ryper på Finnmarksvidda, men bestanden - og jaktutbyttet - svinger fra år til år.

Statuen Skar
To andre hunder slippes, og vi rusler gjennom krattbjørkeskogen. Et par engelske blindstander seinere forteller Kai Ove at det som regel vil være mulig med noen dagers flekkjakt på seinhøs­ten. I år kom imidlertid snøen tidlig, og ble liggende …

–Vent, vi må slakke av på farten slik at hundene får med seg terrenget.

Endelig: Skar fester stand på ei rype som utrolig nok trykker. Fuglen reises, og turens første rype er et faktum.

Dermed kan vi fyre opp kaffebålet, beverte hundene med rå vom og vann, samt innvilge alle en velfortjent pust i bakken.

Like før dagen ebber ut, trekker Nuno mot krattskogen og spikrer en fugl eksemplarisk mens Skar sekunde­rer.

To dumpe smell og en hvit fjærbylt tumler i bakken, 25 – 30 meter borte.

– Nå er jeg glad for at jeg skiftet choker, ler Kai Ove.

Med ett finner vi Skar i stand 200 meter lenger framme. Svein framviser ypperlige egenskaper med hagla, og henter to fugler ned fra himmelen – noe som betyr at begge jegerne har nådd dagskvoten.

– Unghunder må selvsagt motta en godbit i ny og ne, men ellers betyr an­tall felte fugler lite. Kjerneverdiene handler tross alt om samhandlingen, treningen og kosen med hundene, understreker duoen samstemte – før skytelyset med ett er slukket …


Novemberdagene er korte på Finnmarksvidda. Det er evig demring og kun seks timers skytelys. Først mot slutten av dagen kan Svein Rasmussen legge seg ned med et smil om munnen!


Snøfri oktoberjakt

Finnmarksvidda er et av Norges flateste områder, på et grunnfjellsplatå kun i 300 – 500 meters høyde over havet. Mens det på eksempelvis Hardanger­vidda (1000 moh.) og i andre høyfjells­områder i Sør-­Norge kan komme snø som blir liggende allerede fra slutten av september, er snø sjelden noe problem på Finnmarksvidda i oktober.

Kommer det et snøfall, forsvinner snøen gjerne fort igjen, særlig i kyst­ og fjordom­rådene, som i oktober fortsatt byr på et mildt klima. Oktober er derfor høyaktuell for «søringer» som søker rypejaktopplevelser med solid armslag!


Noen tusen tamrein holder oss med selskap på vidda mellom Kautokeino og Alta.

Rypeland i særklasse

Finnmark er på størrelse med Danmark, 48 000 kvadratkilometer stort, og det meste er rypeland. Finnmarkseiendommen (FeFo) overtok forvaltnings­ ansvaret etter Statskog 1. juli 2006. Årlig skytes mellom 20 000 og 100 000 ryper på Finnmarkseiendommen. Jaktkort kjøpes hos www.inatur.no eller hos lokale kort­selgere.


Dagskvote på tre ryper (fjellrype og lirype samlet) på hele Finnmarkseiendommen.

  • Sesongkvote for bosatte i Finnmark på 30 ryper (fjellrype og lirype samlet) på hele Finnmarkseiendommen.
  • Sesongkvote for tilreisende jegere på 20 ryper (fjellrype og lirype samlet) på hele Finnmarkseiendommen.
  • I kommunene Sør-Varanger og Karasjok innføres dagskvote på én skogsfugl per jeger per dag, samt sesongkvote skogsfugl på tre fugl. 
  • På Ingøy og Loppa øy gjelder antallsbegrensning (jegere per jaktfelt) også for personer bosatt i Finnmark.
  • Sørøya, Rolvsøy, Ingøy, Hjelmsøy og Måsøy: Jakttid på ryper er fra 10. september til 23. desember. 
  • Ingøy: Jaktforbud på FeFo-grunn på Ingøy kl. 08:00- 17:00 i perioden fom. 21. august tom. 31. august.

Etter 25. september kan jegere fra andre kanter av landet kjøpe sesong­ kort for en enkelt kommune. Områdene er imidlertid så store at du har plenty med armslag!

www.fefo.no kan du hente ut mer info om jakta i Finnmark og også kjøpe jaktkort.

For fylkets innbyggere er jakta rimelig, et sesongkort for bostedskommunen koster 350. For en annen kommune koster sesongkortet kr 490 for fastboende i Finnmark. Et dagskort koster kr 310 for tilreisende. Etter 25. september kan tilreisende jegere kjøpe sesongkort for én kommune, til kr 1405.


Les også: Spill på lag med hundens utviklingsfaser (+).


 

På forsiden nå