Spill på lag med hundens utviklings­faser

I tiden som valp og unghund, er det avgjørende at hunden får mulighet til å utvikle sin atferd i riktig tidsperiode. Hvis du kjenner til hva de ulike periodene innebærer, vil det være lettere å forstå forandringer i hundens oppførsel, slik at du kan møte dem på riktig måte.

– Målet bør være å legge best mulig til rette for at valpen på en naturlig måte skal mestre de oppgavene den har foran seg. Selv om det i ettertid er mulig å rette på enkelte ting som er forsømt, er det langt mer arbeidskrevende enn å gjøre jobben underveis, sier Lundby.

Grundig plan

Han legger stor vekt på at valpens første erfaringer skal være mest mulig positive og formålstjenlige.

– Innlæringsevnen er stor, og det gjelder alt, enten det er positive eller negative opplevelser.

Før valpen kommer i hus, bør man derfor ha lagt en grundig plan for hvordan man skal følge opp hunden de neste to årene. Jobber man uten mål og mening, kan det gå greit en stund, men etter hvert vil problemene melde seg, sier Lundby.

Kritisk fase

Ifølge jaktkonsulenten er det ganske vanlig at folk møter opp på dressurkurs først når hunden er 17–24 måneder. Det er neppe tilfeldig:

– Dette er en kritisk modningsfase for hunden. Ofte vil den virke ukonsentrert og litt trassig. Er man som hundeeier bevisst på dette, og har gjort hjemmeleksa når det gjelder dressur og lederskap, kommer man seg greit igjennom perioden. Har man slurvet, vil man ofte oppleve at hunden plutselig blir svært uhåndterlig. Mange melder seg da på dressurkurs for å lære hvordan de skal oppdra hunden. Det er ikke bare seint, men også et svært dårlig tidspunkt, fordi hunden da er inne i en lite mottakelig periode. Det man ikke har lært hunden fram til den er halvannet år, bør man heller vente med til «trassperioden» er over, sier Lundby.

Utviklingsperiodene

Enten du er oppdretter eller valpekjøper, er det nyttig å vite mest mulig om hundens utviklingsperioder. Vår oversikt gir en pekepinn på hvordan du bør forholde deg til hunden i de ulike fasene.

0–2 uker

Ved en normal fødsel, skal tispa klare seg selv. Før tilsyn, men sørg for minst mulig forstyrrelse. Det er viktig med ro i valpekassa. Valpen utvikler nå evnen til å finne næring ved å ta seg fram til morens patter. En normal valp skal ikke ha hjelp til dette.

Sansene er bare delvis utviklet, valpen reagerer på varme, kulde og lukter. Rommet kan med fordel være halvmørkt, og ikke varmere enn at valpene foretrekker å ligge nær hverandre, da dette øker kontakten.

2–3 uker

Sansene fortsetter å utvikle seg. Valpen begynner å se, høre, stå og gå. Hjernen er fortsatt i en ganske døsig modus, men den påvirkes av tispas sinnsstemning, enten det gjelder kontakt, redsel, aggressivitet eller uro. Det holder fortsatt å føre tilsyn med kullet.

3–5 uker

Valpen blir nå mer oppmerksomm på omgivelsene rundt. Den blir mer nysgjerrig og søker kontakt, samtidig som den begynner å leke med sine kullsøsken. 

Først nå vil valpene være mottakelige for å bli kjent med flokken i huset, det kan være andre hunder, men det er svært viktig at den også får regelmessig, rolig og kroppslig kontakt med mennesker. 

Daglig stell og kos med hver enkelt valp – atskilt fra resten av kullet – gir større sikkerhet i omgang med mennesker i tiden framover. Venter man med denne kontakten, blir resultatet dårligere. Unngå høye lyder og voldsomme bevegelser.

5–7 uker

Den første selvhevdelsen i kullet gjør seg gjeldende. Leken med de andre valpene blir mer hardhendt, og valpen begynner å utforske stadig mer av omgivelsene. 

Begynn gjerne med forsiktig balltrilling, da valpens interesse for å løpe etter, gripe og bære nå våkner. Forsøk gjennom mild påvirkning å få den til å komme tilbake med ballen. 

Valpen begynner å ta til seg fast føde, og du som oppdretter kan med fordel starte med innkalling og «sitt» i forbindelse med fôring.

7–12 uker

Fra om lag 7 uker blir leken mellom valpene hissigere, tispas oppdragelse blir tydeligere og valpene utvikler forsvar og selvstendighet. Nå går pregingen over til lederpreging. Det er først nå hjernen er utviklet til å begynne med mer målrettet innlæring. 

Valpen kan presenteres for ulike miljøer og stimuli/aktiviteter. Opplevelsene den får nå, blir varige erindringsbilder. Ved 8 uker får valpen som regel sitt nye hjem, og den presenteres for den nye «flokken». 

Husk at de første nettene borte fra tispemor og de andre valpene er en stor overgang. Det er viktig at du, som nå har overtatt tispas rolle, gir valpen den tryggheten og nærheten den trenger for å finne roen.

Mange opplever dette som en litt hektisk tid. Valpen skal finne sin plass i det nye hjemmet, den skal bli stueren og vant til transport. «Sitt», innkalling og betydningen av «nei» og «ja» er momenter som bør på plass i denne perioden. 

Husk korte økter på valpens premisser. Passivitetstrening er også en fin ting å øve på nå. Ta hunden med til ulike miljøer, og få den til å slappe av/ligge i ro ved siden av deg. Husk at aktivitetsnivået skal tilpasses valpen.

13–16 uker

Begynnende kjønnsmodningsfase, valpen kan få en økende grad av dominans og aggressivitet. Du gjør det enklere for deg selv hvis du har vært igjennom videreutviklingen av innkalling og «sitt» før denne perioden. 

Har du en dominant valp, er det viktig at du er en tydelig leder, slik at valpen kjenner sin plass.

Hverdagen skal fortsatt være mye preget av lek. Har du en underdanig og forsiktig valp, må du bygge den opp og gjøre den trygg. La den vinne oftere i lek enn en trygg og «smådominant» valp, som du kan du stille litt tøffere krav til.

4–7 måneder

Hunden vil normalt være mottakelig for (og interessert i) å lære. Det bør jobbes med dressur og miljøtrening. Dette er en periode hvor du i stor grad bør forme hunden slik du vil at den skal være – før jaktlysten våkner for fullt og gir «konkurranse» i dressurarbeidet. 

I denne perioden kan du gjøre hunden tilnærmet ferdig i alt, dvs. at du bør komme til generaliseringsfasen (J & F nr. 4/17) for de ulike øvelsene i løpet av denne perioden.

7–10 måneder

Fysisk kjønnsmodning. Hunden vil ofte forsøke å klatre på rangstigen og utfordre litt. Det er nå viktig at du viser deg som en klar, tydelig og rettferdig leder. Lag øvelser som hunden lykkes med. 

Dette gir positive opplevelser, samtidig som du viser at det er du som er lederen i flokken. Jobber du rett i denne perioden, vil du få en hund som vil se opp til- og jakte for deg. Siden også jaktlysten begynner å våkne i samme tidsrom, er det en stor fordel om du har kommet så langt som mulig med dressuren før denne perioden starter.

10–17 måneder

Du kommer nå til en ny periode der hunden igjen er veldig mottakelig for læring. Dette utnytter du ved å bygge videre på det den allerede har lært, samtidig kan du introdusere nye øvelser og utfordringer. 

De fleste vil oppleve medgang i denne perioden. Nå gjelder det å bruke fantasien og lage øvelser som hunden kan bryne seg på. Still krav til hunden, og ikke vær redd for å utfordre den på nye områder. Takler den det ikke, tar dere et steg tilbake. Jakthundtreningen bør for alvor inngå som en del av arbeidet i denne perioden.

17–24 måneder

Hunden gjennomgår psykisk modning og dominansutvikling. Nå ser du hva slags type hund du har fått. Dette er ofte den perioden mange hundeeiere opplever som vanskelig. Hunden kan virke trassig og lite mottakelig. Ikke sats på nyinnlæring i denne perioden, det bør dere helst være ferdig med nå. 

Gjør heller positive ting sammen. For å komme gjennom perioden på en god måte, er det viktig at du opptrer rolig, konsekvent og bestemt. Når denne perioden er over, har du en «voksen» hund som forhåpentlig vis kan det du ønsker at den skal kunne.

Nå er det opp til deg å jakte og bruke hunden mest mulig, slik at den får de erfaringer som skal til for å bli en mest mulig komplett jakthund.