Undervurder aldri skogsfuglens syn. På godværsdager er den gjerne ekstra på vakt. Foto: Kjell-Erik Moseid

Tolv tips til toppjakta

Jim Larsen fra Rælingen har nærmere en million mål svensk skog å boltre seg på, og bruker hver ledige stund på jakt etter skogsfugl. Her får du Jims beste tips, og en veileder for innskyting av rifla.
Torsdag, 25. oktober 2018 - 13:02

Toppjakta er en jaktform med lange tradisjoner i Norge og Sverige. Antakelig har jegerfolk utnyttet skogsfuglens vane med å beite i spesielle beitefuruer

vinterstid så lenge vi har hatt tilgang til våpen. Lenge var pil og bue det eneste tilgjengelige våpenet, og da foregikk trolig jakta som rein posteringsjakt ved beitefuruer.

Etter at kruttvåpen ble tilgjengelige økte rekkevidden noe, men presisjonen var allikevel ikke god nok til å strekke holdene på toppjakta mye over haglehold.

Det var ikke før den moderne enhetspatronen ble oppfunnet at det ble mulig å strekke holdene opp mot (og over) 100 meter. I dag har vi utstyr til å måle avstand med centimeterpresisjon, og rifler som setter fem skudd i klistrelappen på 100 meter, så da er vel kanskje toppjakta redusert til en rein skyteøvelse?


Jim Larsen har en iboende fascinasjon for tiur. Han har sågar tatovert en tiur på leggen. Skogsfugl jakter han fem måneder i året. Sesongavslutning med toppjakt i svenske skoger er høyt verdsatt.

Kald presisjon
Ikke akkurat. Toppjakt er svært utfordrende, uansett hva du måtte besitte av moderne utstyr. Det er en fysisk krevende jaktform som ofte foregår i bitende kulde og dyp snø.

Dagene er korte i den perioden du kan forvente å finne fugl på topp, du bør med andre ord ta godt vare på de sjansene du får.

Det innebærer at du skal være i stand til å levere varene minst like godt som under presisjonsskyting en varm sommerdag på riflebanen.  

Kort sesong
Når snøen legger seg, og det ikke lenger er beite å finne på bakken, vil skogsfuglen nesten utelukkende beite i trærne.

I Norge betyr dette ofte at toppjakta er begrenset til noen få uker i november og desember, mens det på svensk side er toppjakt ut januar. Denne muligheten vet mange å benytte seg av, deriblant Jim Larsen. Her er hans tolv beste tips til toppjakta.

1. Vær godt trent
Mengden fugl du ser er som oftest proporsjonal med antallet tilbakelagte kilometer. Vinterdagene er korte, og det er nødvendig å være i god form for å klare å utnytte dagene til fulle.

Vær tidlig ute om morgenen, og jakt til sola går ned. Tidlig morgen og sein ettermiddag er ofte den beste tiden også på toppjakta, særlig når det er kaldt og mye løs snø.

2. Velg riktige ski og staver
Under toppjakta kan det ofte være dyp og løs snø, og det er tungt å ta seg fram. Det finnes ski som er spesielt utviklet for bruk under slike forhold, men du vil ofte klare deg godt med et par brede fjellski.

Velg likevel så lange og brede ski som du klarer å håndtere, da når du over mest mulig terreng i løpet av dagen. Store trinser er en fordel om du skal bakse i mye løs snø.

3. Bruk kamuflasje
Vinterkamuflasje er opplagt en stor fordel. Bruk gjerne ei overtrekksjakke og bukse i glatt stoff som snøen ikke fester seg til. Mange foretrekker også å kamuflere alt fra sekk til ski, staver og gevær. Larsen mener det viktigste er at man ikke vandrer rundt som en stor, mørk spøkelseskladd.

4. Følg kantsonene
Fuglen kan sitte over alt, og den ser svært godt. Følger du kantsonene mot store myrområder og hogstfelt med spredt furuskog, vil du ofte kunne bevege deg i skjul og samtidig ha oversikt over store områder. Vær oppmerksom på sportegn etter beiting, og undersøk områder med slike spor særlig godt. Husk at fuglen ikke alltid sitter helt på topp, men ofte kan sitte et stykke ned i trærne.

5. Bruk kikkerten ofte.
En god håndkikkert er uunnværlig. Stopp ofte, og undersøk både foran og godt ut til sidene. Husk at stavene kan gi god støtte når du speider med kikkerten.

6. Planlegg med avstandsmåleren
En avstandsmåler er til veldig god hjelp, ikke bare for å måle avstanden til fuglen, men også for å vurdere hvor det kan være mulig å skyte fra. (412 meter til fuglen. 290 meter fram til den lille kollen. Fint å skyte derfra).

7. Gråvær best
Selv om det er vakkert å gli mellom skogens snøtunge furutrær en vinterdag uten ei sky på himmelen, er ikke dette det beste været for toppjakt. Tiuren sitter oftere i topp på dager med overskyet vær.

Det kan gjerne være litt snø i lufta, så lenge det ikke er tett snødrev. Under slike forhold kan fuglen noen ganger være svært «samarbeidsvillig». Husk da på at skogsfuglen flokker seg om vinteren, og at den tiurflokken du da beskatter, kanskje hører til spredt over mange tusen mål skog. Du bør derfor vise måtehold på slike dager.

8. Tenk sikkerhet
Hvor lander kula? Bruk kart eller GPS for å forvisse deg om at du ikke skyter i retning av bebygde områder, trafikkerte veier eller liknende. Sørg også for å holde løpet fritt for snø.

Snø i løpet vil kunne føre til løpssprengning, og forhindres enkelt med en bit maskeringstape foran munningen. Treffpunkt påvirkes ikke av en slik tapebit, da den blåses bort av lufttrykket foran kula før den når munningen.

9. Tren prikkskyting
Det er kjedelig å gå timevis på jakt i tung snø, for så å bomme når sjansen endelig byr seg. Skogsfugl på topp er en liten blink; før jakta bør du trene nok til å vite at det ikke er rein flaks om du treffer en snusboks på 200 meter. Det er derfor helt nødvendig å ha ei presis og godt innskutt rifle.

Toppjakta foregår i dagslys, så det stilles ikke så store krav til lyssterke kikkertsikter. En kulebanekompensator er et nyttig hjelpemiddel hvis du lærer deg å bruke den skikkelig. Bruk ellers den rifla du skyter best med, og skyt helst inn i omtrent samme temperatur som du skal jakte i.

10. Bruk sekk og snø som støtte
Når du skal skyte, er det en stor fordel å bruke snøen som støtte for kroppen, og sekken som anlegg for rifla. Ta om mulig av deg skiene, legg deg forsiktig ned, skyv sekken rolig på plass og stikk albuene godt ned i snøen.

Du vil oppdage at du nå ligger «som skrudd fast», og at det bare er din egen puls som beveger trådkorset. Hvis rifla er presis og godt innskutt, vil du treffe.

11. Bruk helmantel
Ei butt helmantelkule gir ofte knall og fall uten nevneverdig ødeleggelse. Kalibre fra 30–06 og nedover fungerer fint, selv om de fleste nok skyter mer presist med finere kaliber, som .222, .223 og 22–250.

Ved fornuftig skuddplassering er det ingen grunn til å være bekymret for kjøttødeleggelse. Selv 22–250 i 1100 m/s ødelegger lite med riktig kulevalg. Unngå skudd rett bakfra, og sikt et par cm under og bak «skuddflekken» på vingeknoken, så ødelegges fuglen minimalt.


Vinterstid bør felt fugl puttes i sekken, og seinere henges et sted hvor det ikke er kuldegrader. Dette for å unngå kuldeforkorting og seigt kjøtt.

12. Ta vare på felt vilt
Under toppjakta er ofte kvikksølvet langt nede i bunnen av termometeret. Dersom kjøtt fryses før dødsstivheten har sluppet taket, får vi kuldeforkorting i kjøttet. Det medfører umørnet og seigt kjøtt, og felt fugl bør derfor pakkes godt inn i sekken slik at kjøttet ikke fryser før du er tilbake på hytta.

Fuglen bør heller ikke henges opp på hytteveggen hvis det er minusgrader ute, men henges til mørning innendørs. Slik sikrer du at den fine råvaren som en skogsfugl er, blir et best mulig utgangspunkt for et festmåltid.

Les  også: Velg riktig hagle.


Innskyting til toppjakta

Skogsfugl på topp er små mål, og du har ikke stort mer stort mer enn 4 cm avvik fra siktepunktet å gå på før det blir bom eller skadeskyting. Dette bør du tenke på når du skal velge innskytingsavstand.

Dersom du ikke har kulebanekompensator på kikkertsiktet ditt, vil innskyting 4 cm over siktepunkt på 100 meter gi treff «midt i» på ca. 170-180m, og du vil da ikke treffe mer enn 4cm over eller under siktepunkt på alle aktuelle hold ut til ca. 200–220 meter, avhengig av kaliber og kuletype.

Noen eksempler:

223 Rem + Norma FMJ 55 grs  
Lengste hold +/- 4cm: 210m

6,5x55+Norma FMJ 120 grs
Lengste hold +/- 4cm: 196m

308 Win+Norma FMJ 150 grs 
Lengste hold +/- 4cm: 195m

Innskyting med kulebanekompensator
Dersom du har kulebanekompensator på kikkertsiktet ditt, kan du med fordel skyte inn «midt i» på 100 meter, og stille inn kulebanekompensatoren i forhold til skyteavstand.

Til mange sikter finnes det utskiftbare ringer til kulebanekompensatoren, som skal være tilpasset ulike ammunisjonstyper. Du kan allikevel ikke stole blindt på oppgitte kulebanetabeller fra ammunisjonsprodusentene, men verifisere kulebanen i ditt våpen ved å kontrollere treffpunkt på ulike avstander.

I praksis fungerer det like greit å sette en hvit tapebit rundt kulebanekompensatoren, og sette streker på denne for det antall klikk du må skru for å treffe midt i for hver tiende meter. Da har du laget din egen skala, tilpasset akkurat ditt våpen og din egen ammunisjon.

Les også: Hvor tung blir en tiur?

Emneord: 

På forsiden nå