Gjør et varp i førjulsstria

Mens mange griner på nesa når kulda setter inn i førjulsukene, gnir vi isfiskerne oss i hendene for hver dag vi våkner til minusgrader.

Enkelte år drøyer det før isen legger seg på større og mindre vann i lavlandet. De største entusiastene stryker til skogs med hodelykt på kveldstid for å sjekke om isen har lagt seg på sine vann, mens andre overvåker sosiale medier på jakt etter ferske rapporter om rådende isforhold. Når vannene først begynner å fryse til går det fort. Det skal ikke så mange centimeterne til før isen bærer, og du kan legge deg til rette på røyevarpet.

Finn røyevarpene

Røya er blant de mer myteomspunne fiskeartene vi har, trolig på grunn av fiskens praktfulle farger og at den kan være svært lunefull. Men jo mer du lærer den å kjenne, desto større er sjansen for å lokke den til å bite.

Røya er en arktisk fisk som trives best ved lave vanntemperaturer. Derfor er den langt lettere å komme på talefot med vinterstid enn om sommeren. Ditt trumfkort er at den hvert år samles på faste plasser, såkalte røyevarp, for å gyte i ukene før jul.

Finner du røyevarpet, så finner du røya. Typisk gyteplass er frittliggende grunner, men røya stiller krav til grunna; den foretrekker vekslende bunn med grus, sand og stein. Dybden kan variere betydelig, men er vanligvis fra en til 15 meter. Røyevarpet kan noen ganger ligge kloss på land.

Gytingen foregår normalt mellom oktober og desember, men røya blir ofte stående på varpet en tid etter gytingen.

Les også: Slik tar du ørret, abbor og gjedde på isen – og her finner du dem

Ferske hull

Hvordan finne varpene, dersom du er førstereisgutt med røyeblink og maggot? Bruk øynene! Isflata, i form av konsentrasjoner av ferske hull, avslører fort hvor likesinnete allerede har prøvd seg. Er det blank stålis, kan du også finne røyevarp ved å se etter bobler i isen. Når røya roter på bunn for å lage gytegroper, frigjøres luft som stiger oppunder isen og lager luftbobler.

Nøl heller ikke med spørre erfarne isfiskere du måtte møte. Enkelte vokter varpene som en hemmelighet, men de fleste deler etter min erfaring villig sin kunnskap og erfaring. Røyefiskere er hyggelige folk!

Du kan også gå på nettet og søke på vannet du har blinket deg ut kommende helg. Mange legger ut bilder av dagens fangst. De avslører kanskje ikke på meteren hvor de har vært, men med litt informasjon fra ulike kilder kan være tilstrekkelig til at du finner noen av røyevarpene.

Les også: Zoom inn på storrøya

Røyeblink – et must

Røya er nysgjerrig og lar seg lokke ved bevegelse, farge, lys og lukt. Røyeblinken, som finnes i et stort antall fasonger og størrelser, er alltid førstevalget. Det er greit å være utstyrt med noen varianter.

Røya er ikke på varpet for å spise, men for føre slekta videre. Trolig oppfatter de røyeblinken som en rival eller irritasjonsmoment. Røyeblinken er en stor skje, med en fortom som henger 10 -12 cm under blinken. Kroken agnes rikelig, de fleste foretrekker å benytte maggot som agn, gjerne 3–5 stykker tredd på den lille kroken.

Desto flere sanser du stimulerer, jo større er sjansen for å lokke røya til deg. Stadig flere røyejegere benytter derfor lys, for å trigge røya ytterligere. Du får kjøpt «lysdioder» som aktiveres når de kommer i berøring av vann. Disse festes enten på snøret over røyeblinken, men det finnes også blinker med feste for montering av lys. Dividalsblinken fra Søvik er en av variantene hvor det er mulig å montere lys direkte på røyeblinken.

På grunt vann under blank stålis, er det normalt bra med lys, og en stor lokkeskje kan skremme fisk fra å ta agnet. På dypere vann med snø på isen, er det derimot behov for en stor røyeblink for å få røyas oppmerksomhet. Er det liten respons, prøv ulike blinkstørrelser.

Les også: Slik tar du storrøya på grunt varmt vann

Praktisk fiske

Fiske med røyeblink er svært enkelt. I de fleste tilfeller foregår fisket rett over bunn, og spesielt på varpene foregår alt fiske nære bunn.

Senk blinken til den dunker i bunn, så hever du redskapen ca. 20 til 30 cm. Husk at du har en fortom og agn ca. 10 cm under blinken. Under praktisk fiske er det vanligvis rolige og forholdsvis små bevegelser som gjelder. Røyeblinken er stor og flat, og selv små bevegelser gir den utslag. Unntak er når du starter fisket, da kan du gjerne ta noen større lokkedrag.

Les også: Heite røyevann i Tydal

Variasjon

Er det forholdsvis grunt på varpet, er det både spennende og lærerikt å kikkefiske. Ser du fisk, vil du også se hvordan den reagerer når du gjør ulike bevegelser. Prøv deg fram med variert bevegelsesmønsteret, små skjelvinger i pilkestikka. Innimellom kan du også la blinken henge helt i ro noen sekunder.

Prøv også med overraskende bevegelser. Noe som ofte fungerer, er å slippe blinken raskt ned på bunn. Det virker som det kan trigge røya til hogg. Eller helt motsatt, trekk røyeblinken rask opp i vannet. Røya kan tolke dette som at godbiten er i ferd med å forsvinne – og slå til!

Les også: Slik tar du storfisken på isen

Prøv mormysjka

Røya er ofte svært så bitevillig på røyeblink og maggot, men det er også dager røya er på plass på varpet, uten antydning til å ville bite. Da vil det i de fleste tilfeller være utslagsgivende og gjøre et raskt bytte, fra blink til mormysjka.

Mormysjkaen agnes normalt bare med en eller to maggot. Mormysjkaen har liten lokkeeffekt, så her må det lokkes med små, men raske «skjelvebevegelser», samtidig som du sakte hever pilkestikka. Og hyppige stans. Det er gjerne i disse pausene at hogget kommer! Mormysjkaen kan med hell også slippes helt ned på bunn på samme måten som røyeblinken, for så å heves opp fra bunn med skjelvende bevegelser.

Gode røyevann

Røya er hjertelig til stede i større og mindre bestander over hele landet. De største fiskene, og de tetteste bestandene finner du fra Trøndelag og nordover, men det er også plenty med gode røyevann på det sentrale Østlandet, spesielt i Oslomarka og på Romeriksåsen.

I Nordmarka er det øst og nordøst i marka du finner de fleste røyevannene: Store og Vesle Sandungen, Katnosa, Hakkloa, Store Daltjuven og Langvann, er alle gode røyevann. Glem heller ikke Øyungen, lett tilgjengelig fra Maridalen. På Øyungen er det røyevarp utenfor «Prekestolen», på østsiden og sørvest for Storøya.

I Østmarka er det færre røyevann, men til gjengjeld noen svært spennende. Lutvann er lett tilgjengelig vest i Østmarka og har Oslomarkas klareste vann. Vannet har bestand av røye, ørret og kanadarøye. For sistnevnte art ble norgesrekorden tatt i Lutvann i desember 2015, en fisk på hele 5,5 kg!

Børtervann og Mosjøen er de beste røyevannene i Østmarka. På Romeriksåsen anbefaler jeg et besøk på Skjerva og Våja, begge er lett tilgjengelig fra vei. Dette er ikke vann for de groveste røyene, til gjengjeld er røya tallrik og kan gi mye fisk på isen på bitevillige dager!

Les også: Ti røyefiskeperler - isfiske fra nord til sør

Fiskeutstyret

Du trenger ikke avansert utstyr for isfiske etter røye.

Isbor: Et vanlig isbor med diameter på 115 -125 mm er perfekt.

Isøse: Ei isøse sørger for at du får hullet helt fritt for issørpe, dersom du skal kikkefiske.

Liggeunderlag: Sørger for at du har det tørt og komfortabelt ved kikkefiske.

Pilkestikka: Velg en av den litt kraftige sorten. Selv foretrekker jeg en isfiskestang med snelle. Det gir mulighet for er å kjøre fisken, dersom det slår på et grovt eksemplar.

Snøre: Passe snøretykkelse er 0,20 – 0,25 mm. Ved fiske i vann som huser stor røye, kan du gå opp noe på snøretykkelsen.

Mormysjka: Ei ferdig rigget mormyshkastikke for raskt skifte av strategi, er alltid smart å ha klar i sekken.

Ha respekt for isen

Utover høsten kjøles vannet sakte ned. Nå overflatevannet når null grader, begynner det å fryse til. Grunne vann fryser raskere enn dypere vann, og isen legger seg først i grunne viker. Isen dannes relativt raskt i starten, mens isen er tynn, men etter hvert som isen blir tykkere, isolerer den for kulda, og fryseprosessen går etter hvert saktere.

Høstisen er utrolig sterk, det er ikke uten grunn at det kalles stålis. 5 cm stålis bærer fint en voksen mann, men for å være på den sikre siden er det tryggest å sette grensen til 10 cm. Men selv om isen er trygg på det stedet du starter turen, er det langt fra sikkert at den er trygg over hele vannet.

Vær spesielt forsiktig ved inn- og utos, eller andre steder den kan være strøm i vannet, eksempelvis i trange sund. Isen kan også være utrygg rundt odder, langs sivkanter og ved brygger.

Skulle uhellet være ute, er et sett ispigger din beste livsforsikring. De må du alltid ha med deg, enten rundt halsen eller armen. De gjør ingen nytte for seg i bunnen av ryggsekken!

Lær av skøytefolket

Turskøyting øker i popularitet, og skøytefolket er opptatt av sikkerhet. Her har vi isfiskere definitivt noe å lære: Ispigger er en selvfølge, men skøyteløperne har også en vanntett pakkpose med tørt tøy i sekken. Denne har to funksjoner; du har tørt tøy å skifte til hvis uhellet er ute, men posen fungerer også som et flyteelement.

Turskøyteløperne har også kasteline utenpå sekken for raskt å kunne hjelpe hverandre. Og sist, men ikke minst, en isstav. Med et kraftig hogg kan du sjekke om isen er gangbar, både raskere og enklere enn å benytte isboret.