Christer Storrønning nyter utsikten fra VIP-losjen på Vigelsjøen i Tydal.

Heite røyevann i Tydal

Store innsjøer, vakker natur og knallrød moro. Når sola steiker på høyfjellet, bør du kakke hull på isen og ta røyerunden. Tydal har glimrende fiskemuligheter året rundt.
Tirsdag, 19. mars 2019 - 11:15

– Dette er mye bedre enn å feste natt til 1. mai!

Christer Storrønning småløper mel­lom hullene vi boret da vi kom fram like før mørkets frambrudd. Uten helt å vite hvor vi befant oss på vannet, virker det som vi har truffet blink på et av de utvalgte stedene.

– Her er det fisk! Vesentlig større, fastslår Christer mens han kjører fisken nervøst i hullet nærmest land. Her går det en marbakke som røya har saumfart gjennom morgentimene. Fisken sitter godt på mormysjkakroken og er åpenbart ferskvare. Den er livlig, og Christer kan ikke annet enn å la fisken rase ifra seg.

Det er klassisk røyeføre i fjellet – slett ikke hverdagskost, men i dag stei­ker sola på snøkrystallene. Det er ikke en sky på himmelen og fullstendig tyst.

Christer Storrønning (26) er tilbake i hjemlige trakter. Hektiske dager med jobb og studier gjør at dette kun er sesongens tredje isfisketur. Mens vi skjærer småbiter med tørka reinkjøtt og super svartkaffe, går vi inn i en vel­ kjent sjelstilstand. To fiskeidioter girer opp hverandre, men noen ganger er det faktisk hold i fiskepraten: Nå skim­ter vi fiskens knallrøde buk gjennom det klare fjellvannet. Røya er i under­kant av kiloen, men vakker og i perfekt kondisjon. Er dette isfiskesesongen alt skal gå på skinner?

Men, vent nå litt …


Det er ikke mye å utsette på kvaliteten på fisken i Tydalsfjella.

Privilegert
Jo, da. Været skifter raskt i Tydalsfjella, og mens vi sjekker bjørkekvistene som stikker opp av snøen, innser vi at flere av hullene våre ligger på «feil side» av vannet. Vi tjuvfisker selvfølgelig uten vonde hensikter, og er enige om at det må være lov å ta feil med gårsdagens sikt friskt i minne. Men som lokale hel­ter sier til fjells: Ingen vann er så pri­vate at fisken ikke biter!

Kritthvite fjell ligger og bader i god­været; henter seg inn igjen etter nattas friske vindkast. Vi kaster jakkene og plukker fisk fra det ene hullet etter det andre. Idyll. Vi fester rød, hvit og blå maggot på krokene, og elsker dette landet. Vi nærmer oss 40 fisker – nå på «rett side» av vannet. Skåler i ake­vitt og nyter utsikten mot fjellsidene som vokter over Vigelsjøen, som ligger i hjertet av Skardsfjella og Hyllings­dalen landskapsvernområde. Christer lytter til rypesteggen, lener seg tilbake mot liggeunderlaget og trekker pusten.

– Jeg føler meg privilegert som er født og oppvokst i Tydal, med vår fantastiske natur og rike dyreliv. Her finnes flere flotte fiskevann, der mulig­hetene for virkelig stor fisk ligger som perler på en snor.


Isbor med forlenger er et must dersom du skal komme deg gjennom isen på høyfjellet.

Mannen er i sitt rette element, men har et mistenksomt smil om munnen. Isfiske i starten av mai har nemlig sine ulemper: Fiskerne er blitt som fiskene – knallrøde i kjøttet. Det lukter hel­stekt gris, og innen kvelden er omme er ansiktene våre som stivnet melis. Vi mekker et måltid med røye, flatbrød og eggerøre, og hiver oss i teltet før huden pådrar seg ytterligere skader. Røyerunden fortsetter med solfaktor 30 …

Værsjuk
Året etter. Det er første helg i mai. Vi befinner oss drøye 1000 meter over havet og ser knapt hverandre. Mens fotballen sparkes i gang nede i bygda, driver to fiskeidioter og aker på baken nedover en stupbratt fjellvegg med pulker og tunge sekker.

Vi har siktet oss inn på Skarddørssjøan, rett ved svenskegrensa. Forsøker å finne le, men her finnes verken vegetasjon eller naturlige gjemmeplasser. Vi bygger en snømur rundt leirplassen, men legger fiskeøkta på vent. I mellomtiden leser vi meldingen fra Cato Bekkevold nok en gang.

Rocketrommisen som flyttet til Tydal på grunn av de gode fiske­mulighetene i området, kjenner etterhvert også dette røyevannet bedre enn mange lokale. «Det er muligheter for bra fisk i Skardøra, har sjøl fisk på rundt 2,5 kg derfra, men fisken er vær­sjuk. Har fått best ganske dypt, rundt 8 – 10 meter. Bruk digre blinker!».

Vi følger rådene, men blir stadig mer rådville. Med tre dager uten napp begynner dessuten flere å bli vær­sjuke. Vi utnytter kortvarig solskinn til aktivt fiske. Resultatet blir en liten røye, som merkelig nok er sort som en feier. Nok en gang skifter været. Sikten blir lik null og det blåser motvind fra alle kanter. Vi tar til fornuften og kapi­tulerer. Det er ingen skam å snu …


Det er et vilt og ugjestmildt klima ved Skarddørssjøan. Ikke rart røya er værsjuk …

Eksperimenter
I de aller fleste vanna i Tydal finnes det bra med fisk fra 100 – 1500 gram. Er du ekstra tålmodig, kan du være så heldig å bikke tokilosgrensa, ifølge Christer Storrønning.

– I større vann kan det være lurt å bruke kraftigere utstyr (større blinker og pilker/stenger). Tykkelsen på snøret varierer jeg stort sett fra rundt 0,20 – 0,45 mm. Bruk tykkere snøre over blinken enn under. Dersom man sliter fisk, sparer du blinken og fisken for større lidelse. Tynnere snøre under blinken kan være en fordel i vann med var fisk og lite is.

Vi har siktet oss inn på dypere vann og større fisk. Christer har tatt for­holdsregler ved å bore tre hull tett sammen, fjerne isen imellom og lage et kjempehull.


Røye på 4,8 kilo er ingen umulighet i Tydal dersom du har nok tålmodighet. Foto: privat

– Jeg synes det er spennende å eksperimentere. En gang kuttet jeg opp en mindre røye og slapp bitene ned i det store hullet. Deretter agnet jeg blinken, tok en matpause og ventet spent. Etter flere timer uten aktivt fiske, hogg det til, og jeg dro opp en 70 cm lang ørret på 2,1 kg. Med nor­mal K­-faktor hadde den trolig vært rundt 5 kg en gang i tiden. Jeg har hørt lignende historier der røya, som er min favoritt, spilte hovedrollen.

Christer henter fram fiskeveska og bytter til en større røyeblink. Denne er i kobber og limegrønn, med røde prikker. Tro er viktig.

– Når det gjelder valg av blinker, funker det aller meste. Det gjelder å variere seg fram etter dagslyset. Du kan også bruke lys eller noe som skaper lydvibrasjoner for å lokke fisken til deg. Som med alt annet sportsfiske finnes ingen fasitsvar – det er nettopp derfor isfiske etter røye er så spennende.

Heite røyevann

Tydal har glimrende fiskemu­ligheter året rundt. Her er det mange vann med stor fisk, noe som fører til en rik fiske­kultur i bygda. Det er isfiske­sesongen som varer lengst på høyfjellet. Noen steder legger isen seg tidlig, og i enkelte vann kan du pilke til langt ut i juni.


Mange fiskevann i Tydal har bestander av både ørret og røye.

Røya er en arktisk fisk som liker kaldt vann. Selv om de fleste fiskevanna i Tydal har blanda bestander av ørret og røye, er det sistnevnte art som er mest interessant gjennom vinteren. Røya er imidlertid værsjuk, og det gjelder å variere fiskedybden. Når vår­sola kommer, kan du treffe på røya tett inntil land tidlig morgen og kveld.

Husk alltid å ha med godt med mat, drikke og varme klær. Været skifter raskt i Tydalsfjella, og må ikke undervurderes. Mange av innsjøene i Tydal er regu lert for vannkraftvirksomhet. Vær derfor oppmerksom på dårlige isforhold om vinte­ren, særlig ved inntak til og utløp ved kraftstasjoner.

Se www.varsom.no for iskart over området.

Nesjøen (706 – 733 moh.):

Innsjøen ved Syltoppens fot blir ofte omtalt som Nord­ Europas rikeste røyevann. Etter at Nesjødammen ble bygd i 1971, ble Esandsjøen en del av Nesjøen. Dette er et populært fiskevann både sommer og vinter. Nærings­forholdene er gode, og der­som du er på plass i første varmeperiode etter isgang, kan du oppleve masseklek­king av fjærmygg. Det blir imidlertid fisket for lite i Nesjøen, med lavere snitt­vekter på røya som resultat.

Det er tre godkjente is­fiskeløyper i Tydal, alle med destinasjon Nesjøen/ Esandsjøen. Disse er åpne for ferdsel med snøskuter dersom isfiske er målet med turen. Ved Vessing­dammen, vest for Nesjøen starter Vessingsjøen (677 moh.) Vannet har en ålreit røyebestand, med muligheter for stor fisk.


Den første røya av litt størrelse som havnet på land denne turen.

Sellisjøen (502 moh.):

Fra Vessingsjøen kan du skli skiløypa ned til Sellisjøen. Dette er et regulert fiske­vann som er i ferd med å ta seg opp når det gjelder is­fiske. Spesielt har røyebe­standen økt betraktelig de siste årene. Vannet huser ørret, røye, og lake og ligger tett inntil allfarvei.

Stugusjøen (612 moh.):

Regulert innsjø i Stugudal, tilgjengelig fra Fv705. Popu­lært fiskevann om vinteren (røye) og dorgevann om sommeren (ørret). Etter in­troduksjonen av krepsdyret Mysis relicta i 1973, ble det påvist reduksjon i røyebestanden. I de seinere åra har imidler­tid snittvektene tatt seg opp. Særlig ørreten, med stadig grovere eksemplarer.

Vigelsjøen (888 moh.):

Stort fjellvann, som ligger både i Tydal og Røros kommune. Et stort hovedbasseng ligger på Tydalsida, mens det er flere grunnere partier på Rørossida. Vannskillet mel­lom Østlandet og Trøndelag går like nordvest for Vigelsjøen. Her finnes opprinnelig røye, mens ørreten ble introdusert på midten av for­rige århundre.

Ørreten er av Tunhovdstammen, som er kjent for å beite på røye og vokse seg stor.

Skardørssjøan (1078 moh.):

Tre fjellvann, hvorav det ene lengst nord ligger delvis i Sverige. Området har et vilt og ugjestmildt klima, men er utrolig vakkert i godvær.

Røyebestanden er tynn og relativt gammel. Men det finnes storfisk her, for den som er ekstra tålmodig.

Smak av Tydal:

Dersom fis­kelykken uteblir kan du fort­satt få kjenne smaken av ekte Tydalsrøye. Tydalsfisk AS henter stamfisk fra Grøn­sjøen i Tydal og produserer røye ved sitt landbaserte fiskeoppdrett ved Løvøya. Tydalsfisk har både fersk røye, rakfisk, samt røkte røyeprodukter på markedet.

Fiskekort for flere områder i Tydal, både elver og vann, finner du på Inatur.


Det er ikke bare isfiskerne som merker vårens anmarsj i fjellet.

På forsiden nå