Jakthundguide || Terrierrasene
Parson russell terrier
Sokneprestens jakthund.
I 1795 ble John (Jack) Russell født i grevskapet Devon i England. Etter hvert ble han sokneprest, eller parson som det heter hos britene. Han var dog mest interessert i jakt.
I 1819 falt han pladask for hunden til melkemannen, en terrier som Jack mente ville være den perfekte hihunden, da som revesprenger. Soknepresten kjøpte tispa, som het Trump, og startet med å avle fram sine egne hihunder.
I dag regnes nettopp denne tispa som parson russell terrierens stammor. Tidligere ble rasen kalt for parson jack russell terrier, men «jack» ble fjernet for ikke å blande den sammen med den mer kortbeinte jack russell terrieren.
Rasen ble først anerkjent av The Kennel Klub i 1989. De to første parson russell terrierne i Norge ble registrert i 1993.
Liten rase i Norge
Rasen er først og fremst en jakthund, og selv om det er få individer i Norge, er mange hijaktpremierte. Foruten hijakt på rev og grevling, kan hunden brukes som støtende hund på rådyr og hjort. Enkelte er også brukt til ettersøk.
Sokneprestens første tispe var hvit med en rødbrun flekk over hvert øye/ øre-område, og en liten flekk ved halerota. Disse tegningene sees gjerne på dagens hunder, men de kan også være helt hvite, eller ha gule eller sorte tegninger.
Pelsen er stri, broken eller glatthåret, naturlig grov, flat, rett og tettliggende med god underull. Ulike pelstyper kan forekomme i det samme kullet.
Hvis pelsen er strihåret eller broken, må du regne med å trimme pelsen flere ganger i året.
Hva sier entusiasten?
Ola og Lena Kjempengren-Vold er nestorer innen parson russell-miljøet i Norge. Lena kjøpte sin første høybeinte russell terrier i 1985, og var den første i Norge som registrerte inn hunder av rasen i Norsk Kennel Klub i 1993.
Hun er veterinær, har sittet i en rekke styrer og utvalg innen hundesporten, og har avlet egne hunder i en årrekke, fram til helsa satte en stopp for aktivitetsnivået.
Hi-treff
– Vi fant hverandre på kunsthi-trening, og hadde i mange år Norsk Terrier Klubs treningsrever for kunsthitrening her hjemme. De levde i en stor hundegård med hus og selvgravde hi. Det ble etter hvert forbudt å holde rev privat, og i dag trener man med kunstig rev i hiet, forklarer Ola Kjempengren-Vold.
Familien har i dag en tispe og en hannhund hjemme, og fire andre hunder ute på fôravtaler. Mens Lena har merittert hundene på hiprøver og utstilling, samt stilt som hundefører på revejakt, har Ola vært mest aktiv på praktisk jakt.
– Den hvite tispa vår, Blanca, er en forligger, på både grevling og rev. Jeg håpet egentlig på en revesprenger, men har tilpasset meg. Så vi drar av gårde med en pulk full av utstyr, som hakke, spade og verktøy, i stedet for å lunte av gårde med kun hagla, forklarer Ola.
Fersksporlyst
Tispa har også prøvd seg på «vattenviltsprov» i Finland, der hun ble beste hund i et nasjonalt mesterskap for foxterriere (!). Blodspor byr dog på noen utfordringer for Blanca.
– Hun vinkler rett av om hun får ferten av ferskt rådyrspor, så det har vi gitt opp. Andre hunder har vist seg bedre egnet, og det finnes mange viltsporchampions og noen ettersøkshunder i rasen, forteller Ola Kjempengren-Vold.
Kort om rasen
Familievennlig: Parson russell terrieren trives godt med mennesker. Den er modig og full av energi, men vennlig. Den kan være en fare for familiens tamme smågnagere, og liker å grave i hagen.
Aktivitetsbehov: Rasen har et stort aktivitetsbehov, og er en rask og kvikk type.
Samarbeid: Denne terrieren er lettlært, nysgjerrig og blid, og kan også fungere som brukshund, f.eks. til agility.
Helse: Rasen er generelt en frisk rase. De norske oppdretterne har i fellesskap likevel blitt enige om å stille krav til foreldredyrene før paring. Minst en av dem bør har kjent status som fri for følgende sykdommer før paring (gjennom DNA-test): LOA (Late Onset Ataxia), SCA( Spinocerebellar Ataxia), PLL (Primare Lence Luxation) og JBD (Juvenile Brain Disorder/Juvenile encefalopati)
Registrerte valper hos NKK
År | Antall |
2023 | 34 |
2022 | 67 |
2021 | 100 |
2020 | 78 |
2019 | 53 |