Fotostory || Fjellrype
Kjemper om fjellets dronning
Høyt over tregrensa, der hvor vinden, snøen og kulda holder sitt ubarmhjertige jerngrep i flere måneder, regjerer fjellrypa. Her er det bare de tøffeste som får gleden av å oppleve vårens høydepunkt, kurtisen.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Hardfør, nøysom og tilpasningsdyktig er stikkord som beskriver fjellrypa. En hvit liten fjærbylt i et stort goldt landskap. Her går den med avmålte skritt og plukker hva den finner av næring. Det gjelder å være effektiv, for natta er både lang og kald. Nedgravd i snøen, finner den beskyttelse mot vinden og den verste kulda.
Avføringen som blir produsert i løpet av natta, blir dens varmemadrass. En av mange små faktorer som bidrar til artens overlevelse. Men rypa er ettertraktet vilt for firbeinte nattevandrere. At den får strukket på vingene i grålysningen er ingen selvfølge.
I april begynner blodet å bruse. Ved første tegn til lysning på horisonten, kan de karakteristiske skarrende rapene fra steggene høres oppe i fjellsida. Som en hyllest til en ny dag, og triumf for å ha overlevd ei ny natt. Det latinske artsnavnet muta, den stumme, ønsker rypa ikke å leve opp til. For hva er ikke mer livsbevarende enn å sitte på sin utkikkspost og rope ut sin styrke og vitalitet til den forhatte naboen og samtidig flørte med hans make?
