Annonse

Fotostory || Fjellrype

Kjemper om fjellets dronning

Høyt over tregrensa, der hvor vinden, snøen og kulda holder sitt ubarmhjertige jerngrep i flere måneder, regjerer fjellrypa. Her er det bare de tøffeste som får gleden av å oppleve vårens høydepunkt, kurtisen.

Publisert Sist oppdatert

Hardfør, nøysom og tilpasningsdyktig er stikkord som beskriver fjellrypa. En hvit liten fjærbylt i et stort goldt landskap. Her går den med avmålte skritt og plukker hva den finner av næring. Det gjelder å være effektiv, for natta er både lang og kald. Nedgravd i snøen, finner den beskyttelse mot vinden og den verste kulda.

Avføringen som blir produsert i løpet av natta, blir dens varmemadrass. En av mange små faktorer som bidrar til artens overlevelse. Men rypa er ettertraktet vilt for firbeinte nattevandrere. At den får strukket på vingene i grålysningen er ingen selvfølge.

I april begynner blodet å bruse. Ved første tegn til lysning på horisonten, kan de karakteristiske skarrende rapene fra steggene høres oppe i fjellsida. Som en hyllest til en ny dag, og triumf for å ha overlevd ei ny natt. Det latinske artsnavnet muta, den stumme, ønsker rypa ikke å leve opp til. For hva er ikke mer livsbevarende enn å sitte på sin utkikkspost og rope ut sin styrke og vitalitet til den forhatte naboen og samtidig flørte med hans make?

«White wedding» Den røde øyekammen viser for alle og enhver hans posisjon som hanen i kurven. Et kort øyekast fra sin utkårede er nok til at kammen fylles med varmt blod. Disse fungerer som et finstilt barometer for hans sinnsstemning.
Steggen får travle dager med å passe på sin utkårede og forsvare sitt territorium fra innpåslitne naboer. I april danner rypene par og sprer seg utover i terrenger for å tilkjempe seg sin lille bit av fjellheimen.
3. Fjellrypa bærer det engelske navnet Rock ptarmigan, et passende navn for fuglen som lever i en karrig «steinørken».
Med et lysere toneleie kaster også hønene seg inn i konserten en sjelden gang.
Powered by Labrador CMS