Fotostory || Hjort
Høst i hjorteskogen
Jeg har alltid vært fascinert av smygjakt – både med børse og kamera. Kjenner du terrenget godt, er det også en svært effektiv jaktform.
Hjorten er sky og besitter et ekstremt godt utviklet sanseapparat. Likevel kan ulike individer reagere svært forskjellig på nær- kontakt med mennesker. Et fellestrekk synes likevel å være at jo roligere og mer avslappet du selv er, desto mindre stresset vil hjorten opptre.
Og nettopp det er nøkkelen til suksess. Selv på posteringsjakt kan det virke som om hjorten har en egen evne til å sanse en stresset jeger.
Høsten er høytid i hjortemarkene, særlig når morgentåka brytes av lav sol eller den første frosten kommer. Edderkoppspinn lager eventyrlandskap og den skarpe lufta gjør at også dine egne sanser skjerpes.
Å høre hjortebukkens brøl er en mektig opplevelse i seg selv. Titakkeren på bildet brølte så det ristet i både kropp og kamerautstyr der jeg lå klemt ned i lyngen mindre enn 20 meter unna. Den hadde respondert på lokkingen min en stund allerede og kom stadig nærmere.
Om hjorten ferdes i ditt nærområde, vil jeg anbefale deg å finne et hjortetrekk som går over ei myr, og hvor sola kommer opp i bakgrunnen. Det er utrolig fascinerende å se hvor forsiktig dyra krysser åpne flater.
Selv om de beiter, tar de ofte lange pauser for å lytte eller på andre måter teste ut omgivelsene. Jeg har også opplevd at de spontant kan bryte ut i hopp og sprett i rein glede over livet – som den unge kolla på bildet. Om hjorten går forbi uten å ense deg, har du gjort noe riktig.
