Test av Caruba kamuflasjetelt for 1–2 personer
Utsyn uten innsyn
Hva i all verden, et kamotelt med «usynlige» vegger? Vi har testet hvorvidt nyvinningen funker.
Et kamotelt der du har full oversikt over omgivelsene er en fascinerende ide. I et vanlig pop-up-telt sitter du i en mørk liten «boks» der du kun har små «gliper» å kikke ut gjennom, på f.eks. leik og fotografering, og da går man fort glipp av det som skjer i andre retninger på utsida.
Carubas kamotelt er noe helt annet. Førsteinntrykket er at du har totaloversikt over omgivelsene, uten at viltet kan se deg. Duken er behørig perforert (mange små hull), og bakre duk er svart på innsiden.
To spørsmål dukker opp: Ser du godt nok ut gjennom duken, og kan viltet skimte deg der du sitter?
Krevende for øynene
Vi plasserte teltet i et jerperevir og begynte å lokke. Jerpa ankommer gjerne på en av to måter, enten forsiktig trippende på bakken, eller flygende og setter seg i et tre. Ved første forsøk ble vi sittende og stirre utover, for om mulig å oppdage det lille gråmønstrede fugleviltet på bakken.
Det skulle bli krevende for øynene. Du ser riktignok landskapet, men så lenge du holder hodet helt stille, forsvinner en del av detaljene. Duken er altså ikke helt optimal for å skjelne godt kamuflert vilt i ro, men ved å bevege hodet litt, øyner du detaljene bedre.
Synes du det blir slitsomt å se ut gjennom duken, så har teltet uansett en langsgående og justerbar åpning i hele bredden.
Romslig og høyt
Den «gjennomsiktige» duken kamuflerer godt. Til tross for at vi lagde en viss bevegelse på innsiden av duken, fikk vi jerpa på kloss hold. Vi liker også teltets romfølelse naturopplevelsen er klart større med en perforert duk enn et beksvart pop up-telt.
Andre fordeler: Pluss for litt romsligere størrelse enn de mye brukte «dog house»-teltene. I Caruba kan undertegnede (189 kropps- lengde) ligge skrått i teltet helt utstrakt.
Fint ved overnatting. Det er også høyere, slik at du kan reise deg halvt opp og få strukket litt på kroppen innimellom.
Høyt plasserte luker
Den langsgående åpningen er i overkant høyt plassert for fotografering. Jeg hadde kameraet på stativ og satt på en trefotstol, da rakk jeg bare så vidt opp.
Du kan presse åpningen ned, men dette kan skape bevegelse i teltet hvis du skal dreie objektivet sideveis. Løsningen blir da å klippe sine egne luker. Så får du heller «pynte» på det hele med kamuflasjenetting på utsiden.
En annen liten utfordring ved fotografering, er at veggkonstruksjonen er konveks, den «buler» altså utover på midten, og går inn i nedkant. Det er motsatt vei av formen på et kamerastativ, og ikke helt ideelt. For jegeren vil dette være mindre problematisk.