Noen fluefiskere framholder nattfiske etter sjøørret som sommerens høydepunkt: Å snike langs ei elv i skumringen med enhåndsstang på jakt etter sølvskatter mens omgivelsene sakte skifter karakter, er det ultimate sportsfisket.

Og ikke minst: Det er i nattas mulm og mørke man har størst sjanse til å komme i kontakt med de største fiskene.

Arne Iversen er en av entusiastene.

– Forberedelsene er halve jobben, framhever natteravnen og myser mot kveldshimmelen med flua i ene hånden og fortomsspissen i den andre.

Rekognoseringstur
Først på tredje forsøk lykkes han med å treffe krokøyet. Knyter på ei mellomstor kobberfarget tubeflue og smiler forventningsfull.

– På tide å starte nattøkta!

Jo da. Vi skal være de første til å innrømme at det kan ta sin tid å bli vant til nattfiskets ulike viderverdigheter. Før du begir deg nattfisket i vold, bør du ha innarbeidet god kasteteknikk og være noenlunde kjent på fiskestrekket.

Er du ny på fiskeplassen, vil en rekognoseringstur i dagslys alltid være å anbefale. Å snuble rundt i stupmørket der du aldri tidligere har satt bein, gjør du bare én gang.

Men fomling i mørket er vanedannende: Har du først kjent draget fra en stor sjøørret nede på brekket, vil du for alltid være hektet på dette spesielle fisket.

Vent på flaggermusa
Arne Iversen legger vekt på forberedelsene til nattfisket, som i klartekst betyr at alt av utstyr skal være sjekket og rigget på forhånd.

Hodelykt og en liten saks hører selvsagt med til det obligatoriske nattutstyret, men kanskje det aller viktigste er å ha med rikelige mengder kaffe, dersom du skal holde ut til morgengry. Iversen påpeker for øvrig at man bør ha is i magen til den første flaggermusa vingler forbi før nattskiftet starter.

Hvilke type elver skal du satse på? Vel, gode sjøørretelver kjennetegnes ofte av raskt strømmende vann med relativt grunne høler. Kjente standplasser finnes ved innløps- og utløpsstrømmer og rundt steiner.

Trua på flua
Strategien er gjerne aktuell fra midten av juli ut sesongen. Når mørket faller på, flytter nemlig sjøørreten på seg og siger ned til brekket og nærmere land.

Samtidig vil ny fisk vandre oppover elva, ofte av den bitevillige sorten. Sjøørreten er spesielt aktiv i skumrings- og demringstimene, men fisken kan finne på å ta flua di når som helst gjennom natta.

Fordi sjøørreten er sky, bør nattfiskeren begrense vading og plasking til et minimum. Av samme grunn bør nattfiskeplassen få hvile om dagen.

Flere spesialister vi har snakket med foretrekker feite, svarte fluer som fiskes forholdsvis raskt tverrstrøms. Andre har sine favoritter i Sunray Shadow eller muddlere. Det viktigste er å ha trua på flua, og holde den våt.

Selv starter vi fisket med korte, skrålagte kast litt nedstrøms, beveger stangtoppen rytmisk opp og ned for å skape liv i flua – og sjekker jevnlig krokspisser og fortom for skader.

Fisk flua helt inn
Under avfiskingen flytter vi oss et par skritt nedstrøms etter hvert kast. La flua fiske helt inn mot land nedstrøms. Fisken kan ofte følge etter flua og angripe godbiten først kloss til bredden. Derfor drar vi langsomt inn for nytt kast. Fler enn én gang har vi kroket sjøørret nettopp under inntrekket.

Sjøørrethogget kan være kontant eller oppleves som bare et forsiktig drag i flua. Sistnevnte stammer sannsynligvis fra fisk som har stått lenge på elva og har sett en krok eller to tidligere.

– Du må regne med stor tapsprosent om natta. Til forskjell fra laksen, vil sjøørreten ofte rulle i vannflata etter kroking, påpeker Iversen.

Fluefiskere som behersker ulike kast som spey-, rulle- og underhåndskast har et fortrinn, fordi man da kan overvinne nær sagt alle utfordringer langs elva.

Prøv deg fram
Er du usikker på hvilken taktikk du skal legge deg på, prøv følgende:

Start med flyteline og ei dobbelkroka mørk flue i krok 10. Hvis det ikke skjer noe, økes størrelsen på fluene, før du fisker deg nedover i vannlagene med synkeline.

Hvis fisket skulle vise seg å være særdeles tregt, prøver du synkeline og små fluer eller nymfer.

Det kan også være verdt å merke seg at sjøørreten har økt aktivitetsnivå i dagslys dersom vannføringen øker. Da kan store fluer/tubefluer og synkeline være rett medisin.

All verdens teorier og utstyr til tross, det handler mest om å være på plass når det skjer. Som nå:

Det har blitt mørkt. Arne Iversen går varsomt utover ei steinbrygge ved et utos. Her kan sjøørreten stå bare meteren utenfor steinene. To korte kast med intermediatelina og tubeflua er alt som skal til. Enhåndsstanga ligger nesten vannrett idet sjøørreten hogger og ruller i overflata.

– Den er stor!

Saken fortsetter under:

Utstyrstips

Stang: Enhåndsstang i klasse 6–7.

Fortom: Opptil 2 x fortomslengde i 0,27– 0,30 mm tykkelse.

Liner: Flyt- eller intermediateline, alternativt flyteline og synkefortom.

Fluer: Svarte. Varier størrelsen, fra krok 10 til store Sunray Shadow.

Ta med: Hodelykt, saks, håv med stor diameter, og termos med kaffe.

Best og størst i nord

Noen regioner i Norge har økende sjøørretbestander, andre opplever sjøørretkollaps.

De beste bestandene av sjøørret finnes i dag på Østlandet og Sørlandet, samt deler av Nord- Trøndelag og store deler av Nord- Norge. Fra og med Jæren og nordover til og med Sør- Trøndelag, er bestandene sterkt redusert, ifølge Morten Andre Bergan ved NINA (Norsk institutt for naturforskning).

I et landsperspektiv er bildet: Mens sjøørretbestandene ser ut til å ha økt i Troms og Finnmark – med unntak av Tanavassdraget – har f.eks. elver som Gaula, Nidelva og Orkla i Sør- Trøndelag opplevd en sjøørretkollaps siste tiåret.

Bergan framhever at detaljkunnskapen om sjøørretens atferd i norske farvann foreløpig er mangelfull, selv om man begynner å få noe bedre kunnskap fra enkelte fjordsystemer og enkeltvassdrag.

– Fra Sognefjorden vet vi nå at mange av de største individene fra elver som f.eks. Aurlandselva vandrer mer enn ti mil for å nå viktige beiteområder ved kysten, sier han.

Sammensatt trusselbilde
I tillegg til elver som drenerer til Sognefjorden, forteller Bergan at flere elver fra Nordland og nordover har sjøørret av den grovvokste typen. Best kjent er kanskje tilløpselver til Skjærstadfjorden, med Saltdalselva og Beiarn i spissen.

– Hva er årsaken til den generelle bestandsnedgangen på landsbasis?

– I de fleste tilfellene vil årsaken være menneskeskapte faktorer, med lakselus som den viktigste enkeltfaktoren. I andre regioner kan det være kraftregulering, landbruk, urbanisering eller overbeskatning. Kollapsene vi ser mange steder kjennetegnes ved at flere av disse faktorene virker sammen, eller at en av dem tar fullstendig overhånd.

– Og hva kjennetegner elver og sjøområder med gode sjøørretbestander?

– Fjordområdene bør ha en større andel uregulerte, intakte elver og bekker. Helsetilstanden er god, med få inngrep og endringer i vassdragenes nedbørfelt. Samtidig bør oppdrettsvirksomheten være lav eller moderat i de nære kystområdene til vassdragene. Da har man områder som kan produsere mye sjøørret også i dag, påpeker Morten Andre Bergan.

Les mer om sjøørret.