Annonse
Denne sjøørreten på 4,1 kg er mindre enn gjennomsnittet for artikkelforfatteren de siste årene.

Her svømmer den største sjøørreten

I dragsuget av verdens sterkeste malstrøm - Saltstraumen - sør for Bodø, finner man et unikt sjøørretfiske. Her får du tipsene som øker sjansene for et møte med STOR sjøørret i nord.

Publisert

Denne artikkelen er over fem år gammel.

(Vi gjør oppmerksom på at denne saken først ble publisert i Jakt & Fiske #4 2013.)

Resultat; sjøørreter på 6,8 kg, 4,7 kg og 3,2 kg – Jeg var solgt.

Jeg var lykkelig uvitende om Skjerstadfjorden fram til 2003. Da førte jobben meg til butikken til Løvold AS i Bodø, hvor jeg møtte Anders Hjelmtvedt som har tatt mange sjøørreter over fem kilo. Bestenotering er en rugg på utrolige 11 kg, tatt på en kystwobbler fra land.

Neste besøk ble våren i 2005, men fisket fra land ble ingen umiddelbar suksess. Men med Anders som guide ble jeg relativt godt kjent i området.

Året etter var jeg der igjen, om bord i en Buster M, med avgang fra kaianlegget til arctic Seasport på Naurstad. Resultat; sjøørreter på 6,8 kg, 4,7 kg og 3,2 kg – tatt på jerkbait. Jeg var solgt.

En overflatestang og en på paravan eller dyprigg er en fin kombinasjon for fiske de ulike vannlagene effektivt. Husk at det kun er tillatt å benytte to stenger under sjøørretfisket.

Siden har Bodø vært et fast innslag hver sommer. Jeg våger påstanden om at her finner du det beste sjøørretfisket i saltvann i verden. Både med hensyn til antall, størrelse og hvor lett og billig det er å få dem. Snittfisken i fjorden har lenge ligget i overkant av fire kilo under dorging. Hvilket annet sted er dette realistisk?

Naturgitte fordeler
Årsaken til det eventyrlige sjøørretfisket finner du i Skjerstadsfjordens unike cocktail av naturgitte fordeler for fisken. Verdens råeste tidevannsstrøm, store brakkvannsområder, god næringstilgang og nærliggende gytemuligheter. Likevel er du ikke garantert verken fisk eller finvær i Bodø-traktene. Snarere tvert imot.

Du kan oppleve å skrape is av slukboksen i mai, og snø og haglbyger i juni. Sjøørretfisket er som en berg og dalbane. Men om sjøørreten svikter byr området også på topp fiske etter kveite, sei, torsk og steinbit.

Da mye av dorgefisket foregår ute på fjorden er det slike strømbelter du må være på utkikk etter. De samler byttedyr og sjøørret. Dorge gjerne i åttetall, fram og tilbake noen ganger.

Sjøørretfisket i Skjerstadfjorden er strengt tatt ikke annerledes enn andre steder i landet. Fisken kaster seg over det som bys når det er dårlig næringstilgang, den blir selektiv når det er mat i overflod, og den er vanskelig å få når forholdene er feil. Det viktigste er å kjenne til hvor, når og hvilken teknikk som fungerer akkurat når du velger å avlegge stedet et besøk.

Noen fellestrekk er imidlertid verdt å ha i bakhodet:

Mars – mai
Vinter- og vårfisket er manges favorittid. Det kan fiskes året rundt, men det er først i mars og ut mai at det er godt fiske fra land. Da er sjøørreten skrubbsulten og kan komme helt opp i tangblærene på jakt etter alt fra raudåte og tanglopper til store reker. Da er det «klassisk sjøørretfiske», dvs. reker, tanglopper og små fiskeimitasjoner som gjelder. en stor sild/lodde imita- sjon kan også tidvis gi fast fisk.

Sjøørret på 6,8 kg fra Skjerstadfjorden. Bedre blir det ikke.

Av og til skapes reine Klondykestemningen langs land, når store mengder med vårgytende lodde presses inn mot land. Da gjelder det å kjenne sin besøkelsestid!

De siste tre-­fire årene har det duk­ket opp en liten fisk i området som har fått kallenavn Donaldfisken. Den ser ut som en kutling med sprengt mage og store øyne. Denne har sjø­ørreten lagt sin elsk på, og spiser den tidvis i store mengder. Lyseblå og hvit perlemor, samt fargede kutlingimita­ sjoner er derfor obligatorisk i flue­ boksen!

Sein vår og sommer er ikke bare den mest behagelige tiden å fiske. Det er også nå fisket er best, når det gjelder størrelse og mengde. En gang, og oftest i mai, velter silda inn gjen­ nom Saltstraumen og inntar fjorden. Da forsvinner sjøørretens tilhørighet til tang og leopardbunn. Pelagisk jakt etter sild er det som gjelder, til gyte­ trangen dukker opp eller silda forsvinner. Resepten er dorging med sildeimitasjoner.

Nærmere elvene
Høstfisket i Skjerstad er ikke av samme kaliber som de øvrige års­tidene. Om du ønsker å dorge på høsten, bør du forflytte deg til Salt­dalsfjorden for å finne bra fiske.

Fra august og september begynner mange å fiske etter stor sjøørret nær elvemunningene.

Dette fisket er en annen fiskeform, da det er mer aggressivitet som får fisken til å bite. Det gode fisket på naturlig beitende fisk er delvis over, selv om det fortsatt går gjeldfisk og store blanke gytefisk i fjorden.

PS: Fisket i Skjerstadfjorden er i manges øyne ikke hva det var og er merkbart redusert. Årsakene er trolig flere, men hverken overfiske eller lakselus kan utelukkes. Alle som fisker i området bør derfor vurdere å vise måtehold, og ikke fylle fryseren med stor sjøørret.

Hotspot fra land

Skjærstadfjorden: Lilleøya – Øy, som vender mot Valnesfjorden, med flotte områder og masse strøm.
Mjønes: Storfiskplass og lett avfiskbart strekk i overgangen mellom Skjerstadfjorden og Valnesfjorden.

Skarvskjeran: Båtslipp og godt og lett oversiktlig område.

Arctic Seasport på Naurstad ligger midt i smørøyet. Godøystraumen: Bra plass, kronglete å komme til.
Skjerstad: Godt fiske på «andre siden» av fjorden. Valnesfjorden: Stort brakkvann hvor det er populært å fiske
i den kalde årstiden. Ikke like mye stor sjøørret, men mer tallrik. Fredning mot elva.

Saltdalsfjorden: Områdene rundt Rognan er bra på våren fra land, spesielt etter at fisket i Skjerstadfjorden har dabbet av.

Fisketeknikker

Ingen teknikk utmerker seg i forhold til andre. Derimot er det viktig å ta høyde for å kunne snu seg fort rundt i felt. Om fisken ikke tar en rekeimitasjon på dupp, prøv en langtkastende 17cm wobbler som imiterer storsild og lodde. Som alt annet sjøørretfiske er det viktig å flytte seg, dersom en plass framstår som død.

Dorgefiskerne følger land, gjerne 30 – 100 meter ut. Mer «midtfjords» bør du se etter aktivitet i vannet og strømlinjer. Normal dorgefart er 3.5 – 4.5 knop. For fort vil noen mene, men fjorden er stor og ørreten grådig.

I fiskeveska

En Rapala Magnum 18 cm flyt, her sammen med naturlig sild fra fjorden. Dette er en super allround wobbler som også fan- ger godt med kveite.
En standard utrustet flueboks for sjøørret gjør jobben også i Bodø, være seg på fluestang eller med kastedupp.

Klassisk slukfiske med Møresild og Stingsild vil alltid fungere, og er nok det som gir mest fisk for den jevne sportsfisker.

Fra land fungerer også dupp og na­turlige agn, soft baits, og alternativt fluer. Mange har fått uforglemmelige opple­ velser med fluestanga i området.

Under dorging er store wobblere rett «mat». Rapala Magnum 14 og 18 cm i naturlige sildefarger er mye benyttet. I de seinere årene har det blitt eksperimentert en del med dyp­rigger og dipsy divere. Da kan vanlige trollingteknikker med lokkeskje, Apex og helrigget ekte sild også gjøre susen. Min største sjøørret er på syv kilo og tok en sild dorget på åtte meters dybde med en dipsy diver.

Her kan du bo

Bratte fjellsider som dette er ofte gode dorgeplasser i Skjerstadfjorden.

Arctic Seasport, Naurstad – www.arctic-seasport.no

Et flott anlegg som har førstehåndskunnskap om fisket i Skjerstadfjorden. Utleie av båt, bryggeplass og fiskeutstyr. Båtslipp.

Saltstraumen Brygge – www.saltstraumen-brygge.no

Et perfekt utgangspunkt. 10 – 15 minutter med båt til de beste sjøørretplassene, og ypperlig for kombinasjonsfiske. Overnatting og restaurant. Utleie av båt, bryggeplass og fiskeutstyr. Båtslipp.

Les mer om sjøørret her.

Powered by Labrador CMS