Typiske bunnforhold i en kalkrik innsjø i nord. Når vannet i tillegg er spritklart kan man glede seg over et spennende visuelt fiske. Foto: Roger Bråthen

Finn ditt eget supervann

De aller beste ørret- og røyevannene voktes gjerne som kronjuveler. Men det fins noen knep for å finne dem. Vi avslører hva du skal se etter.
Tirsdag, 9. juli 2019 - 12:45

“Når den store døgnflua Ephemera vulgata begynner å klekke tar det fullstendig av
og tre ørret med en samlet vekt på 6,4 kilo havner i håven.”

 

Langs torvkanten piler det marflo i enorme mengder og utenfor det ene bekkeoset vaker det grovt. Noen store vårfluer, nesten like lange som en lillefinger, piler rundt på vannet. En av dem forsvinner i en enorm hvirvel. Snakker vi 4 kilo? Mer?

Vannet kalles 1,4-vannet fordi de få som vet om det aldri har fått ørret under 1,4 kilo der.

For 30 år siden ble det satt ut ørret i vassdraget. Den forsvant. Trodde man. Det viste seg at ørreten ikke etablerte seg i den store sjøen hvor den først ble satt ut, men klarte å bite seg fast i et mindre vann lenger ned. Bekken er produktiv, men sjansene for over- befolkning er minimale.

Utenfor bekkeoset piler nemlig sulten abbor og gjedde i store mengder. Kun den ørreten som har best vekst på bekken, og finner standplasser hvor de kan passere kiloen og vel så det, klarer seg når de svømmer ut i det lille vannet.


54,5 cm og 2550 gram. Bedre kan det nesten ikke bli.

Tilfeldigheter
Vannet har en pH på 7,2 viser lakmus- testen. De andre fiskeslagene som fins her ville normalt vært store konkurrenter for ørreten, men balansen er akkurat riktig. Gjedda spiser abboren, og ikke minst seg selv. Og de ørretene som vandrer ut fra bekken er som regel store nok til at de ikke trenger å bekymre seg nevneverdig for noen av dem.

Siken som fins i vassdraget er også en god næringskilde, både for ørret og gjedde. Når vannet i tillegg ligger midt i et belte av kalk og andre porøse næringsrike bergarter, er fra 1 – 3 meter dypt, samt har svært gode bestander av store næringsdyr er det bare å glede seg. Ørretbestanden er riktignok fåtallig, og vannet er derfor følsomt for overfiske.

Resultatet blir mer enn godkjent den dagen. Når den store døgnflua Ephemera vulgata begynner å klekke tar det fullstendig av og tre ørret med en samlet vekt på 6,4 kilo havner i håven. Da snakker vi supervann!



Supervannene er ofte grunne, noe denne fiskeren har funnet ut av. Man behøver heldigvis ikke kunne gå på vannet for å komme ut …

Hva skal du se etter?

Små, reine ørretvann med gode gytemuligheter blir derimot aldri toppvann. Ørreten danner altfor lett tette eller overbefolkete bestander. Fisken blir tidlig kjønnsmoden, næringstilgangen blir for dårlig for hver fisk, og veksten stagnerer. Se etter vann som enten fullstendig mangler gytebekker, hvor du vet det har vært satt ut et lite antall ørret, eller større vann med begrensete gytemuligheter.

I tillegg er det viktig at et stort areal av vannet er produktivt. Veldig dype vann er sjelden det. Det beste er når en stor del av vannet har dybder fra en til tre meter. Et slikt vann kan virke fullstendig dødt når det ikke er gode klekkinger på gang. Fisken går allikevel ofte inn mot land for å beite, så prøv deg fram. Små spinnere eller imitasjoner av marflo eller skjoldkreps er gode tips.



Kjemperøye på grunt vann. Småvann i Dividalen, i Vestfjellene på grensa mellom Troms og Finnmark, samt vann i kalkrike områder i Nord­-Trøndelag og Nordland kan gi deg noen solide overraskelser.

Tilgjengelighet

Små vann som ligger langt til fjells, eller på annet vis er vanskelig tilgjengelig kan ofte huse diger fisk. Det er alltid et sjansespill å legge ut på vandring, men treffer du er alle bomturene for glemt. Lett tilgjengelige vann kan også være bra, helt til en «løsmunnet» fisker får vite om dem.

En gruppe småvann langt nord i Nordmarka var førsteklasses fram til fangstrapportene begynte å bli for tydelige. Da tok det ikke mange år før den store fisken var borte. Sannsynligvis kommer den tilbake igjen etter at fiskerne har holdt seg unna lenge nok.


ørret, håv, fluefiske, finnmark
Det er bare å glise når en sånn ørret ligger i håven.

Kjente supervann

Noen supervann finner du i de kalkrike områdene på Hadeland. Her blir ørreten betraktelig større på insektdiett, enn sine artsfrender rett over grensa til Nordmarka. Store døgnfluer, marflo og enorme mengder fjærmygg bidrar til vekstrater som du vanligvis bare finner i fiskespisende bestander.

I høyfjellet kan du også finne supervannet, og noen av dem huser svært stor røye. Disse vannene ligger ofte langt fra folk. Indre del av Dividalen og omkringliggende fjell er et godt tips. I indre Finnmark og området rundt øvre Anarjohka nasjonalpark fins det en rekke vann med ørret av svært høy kvalitet.

Akkanasgieratjavre, Dabmutjavre, Buolzajavre, Sotnabeaijavrit, Madarjavri og Humastatjavre er vann som er verdt å besøke hvis du er på de trakter i sommer.  Saltfjellet har også vann med ørret i gigastørrelse. Det samme gjelder Lemmevarri-området sørøst for Lakselv.

Du kan også finne drømmevannet på andre kanter av landet. Et tips er å kontakte fiskeforvalterne, de er ofte mer «løsmunnet» enn hemmelighetsfulle sportsfiskere. Bruk også google. Forskningsrapporter og fiskeribiologiske undersøkelser ligger ofte tilgjengelig på nett, og kan avsløre supre vann.



En stor ørret i gytedrakt hviler seg etter utsetting. Denne ble tatt i et vann uten naturlig gyting. Det settes svært få fisker der. Vannet voktes derfor som en statshemmelighet, og de som kjenner vannet tar ut få fisker.

«Kunstige» ørretbestander

Fisketomme vann hvor det har blitt satt ut ørret kan bli veldig bra. Hvis man er ute etter bestander med stor snittvekt i små vann kan disse vannene gi svært god uttelling. Men det krever at det settes riktig mengde fisk, og at det ikke fiskes for hardt. Jo færre individer i vannet, desto større kan de bli.

I dag er praksisen rundt fiskeutsettinger strammet inn betraktelig og utsettinger er som regel forbudt.



Geologiske kart er gode hjelpemidler. Her ser vi et utsnitt fra kalkrike Saltdalen. Det krever litt innsats å sette seg inn i geologiske kart, men belønningen kan være verdt det.

Berggrunn

Vann som ligger på kalkrik grunn kan ofte produsere langt flere byttedyr enn typiske skogs- og myrvann. Ingen regel uten unntak riktignok, men du bør glede deg når finner vann med høy pH. De kan nemlig huse gode bestander av den gigantiske døgnflua Ephemera vulgata.

Denne godbiten kan lokke ørret som vanligvis ikke gidder å flytte på seg for noe mindre enn småabbor. Når disse vannene i tillegg gjerne har bestander av krepsdyr som marflo, er det duket for fiskefest. Geologiske kart som viser deg hva slags berggrunn som fins i området finner du på www.ngu.no.

Du får billige sett for å teste vannkvaliteten på apoteket.


 

Emneord: 

På forsiden nå