Annonse
– Vi kan redusere prisen drastisk på jakt og fiske for ungdom, og da tenker jeg fram til de selv tjener «voksenpenger», skriver Tore Litlere Rydgren i sin ytring. Bildet er tatt fra en tidligere reportasje i Jakt & Fiske og viser jaktleder Ola Aaseng på post sammen med sønnen Estin.

Månedens ytring

Norges største jaktlag blør

Vi blør ungdom. Vi mister jegere. Vi mister fiskere. Villaksen sliter. Vi mister Oslofjorden – kanskje Norges største rekrutteringsarena for sportsfiske. Finnes det noen vei ut av dette?

Publisert Sist oppdatert

Tallenes tale er dyster. Antall jegere som betaler jegeravgift er synkende og viser en nedgang på 15 prosent bare fra 2018 fram til i dag. For 20 år siden var hovedandelen på et elgjaktlag i 40-åra. Nå er de fleste mellom 50 og 60 år. 

Noen år fram i tid vil stillegående rullatorer og kamuflasjefarga gåstaver dominere stort i elgjakta. Vi ser også noe av den samme utviklingen på fiskesiden, hvor antallet som betaler fiskeavgift har falt med 25 prosent siste 20 år. Hvorfor ser vi denne nedgangen?

«Min, min, miiiiin!» Dette er et utsagn som ofte kan høres fra små barn som sloss om leker i sandkassa. Men det er dessverre også et ganske vanlig uttrykk blant jegere og fiskere som ønsker å beskytte «sitt» terreng eller fiskeområde. 

Vi har de siste årene sett at mange lokallag har forsvunnet ut av NJFF fordi de er livredd for at noen med feil postnummer skal få slippe til og jakte eller fiske i «deres» jakt- eller fiskeområde. Etter min mening, sager de jevnt og trutt på greina vi alle sitter på.

Vi bygger terskler i stedet for trapper og inngangsportaler for de som ønsker å starte med jakt og fiske. Noen bygger vi helt selv i form av utestengelse, lukkede jaktlag, kompliserte regelverk, dyr jakt og lite inkludering. Andre hinder, som f.eks. økte kostnader på ammunisjon, får vi god hjelp av Putin til å bygge.

Det finnes ikke ett svar på hvorfor rekrutteringen daler. Det er nok flere forklaringer, og det er summen av alle disse tersklene som nå viser seg å utgjøre en negativ trend. Økonomi seiler opp som en viktig faktor. 

Er man ung storviltjeger, så koster det. Bare pålagte treningsskudd, skyteprøve og jegeravgift skvetter fort opp i 2–3 000 kroner. Videre kommer fellingsavgift, jaktammunisjon og betaling av selve jakta. Selv på Statskog sine terreng koster det fort 15 000 kroner å felle et ungdyr.

Vi vet at under halvparten av dem som tar jegerprøven kommer seg ut på jakt. Og hvis vi tar et skritt tilbake og ser på jungelen av alt som skal på plass i forkant, så er det kanskje ikke så rart. Jeg prøver å holde igjen på «alt var bedre før»-argumentasjonen, men har en følelse av at flere hindringer er kommet til i seinere år. 

For eksempel når man skal kjøpe jaktkort. For noen år tilbake var standarden at man kunne kjøpe et årskort (som ikke kostet all verden) og gå på jakt. Gjerne støkkjakt på fugl, som er en vanlig innfallsport for mange unge jegere. Er du ung jeger i østlandsområdet i dag, må du sitte klar foran PC-en 15. mars hvis du har tenkt deg på jakt et drøyt halvår seinere. Svært få unge har en så lang tidshorisont.

Noen år fram i tid vil stillegående rullatorer og kamuflasjefarga gåstaver dominere stort i elgjakta.

Og skulle du være så heldig at du får kjøpt et kort, så er det ikke lenger et «småviltkort». Her er egne kort på skogsfugl, hare, rype og rovvilt. Og kanskje blir det ikke noe jakt i det hele tatt, fordi man har kommet fram til at området skal fredes. Jeg er ikke mot god forvaltning, styring av uttak og jakttrykk, men vi må ha i bakhue at det hele kan bli for komplisert for en ung jeger.

Og småviltjakt er dyrt. Økonomi og tilgang er en av de største tersklene. I aldersgruppen hvor vi naturlig rekrutterer nye jegere, er det ikke så mange som tjener «voksenpenger». De lever ofte på studielån eller har på andre måter en begrenset økonomi. Selv hos Statskog drar det seg mot 2 000 kroner for én ukes skogsfugljakt på Østlandet. 

Og skulle man, gud forby, slumpe borti noen skuddsjanser, flyr penga. Med dagens priser på haglpatroner, koster det fort 1 000 kroner for 10 skudd. Du skal ha raust med ukepenger som 14-åring for å få til dette.

Tiden er inne for å oppgradere verktøykassa. Vi må se på hva vi kan gjøre for å senke tersklene. Vi kan redusere prisen drastisk på jakt og fiske for ungdom, og da tenker jeg fram til de selv tjener «voksenpenger». Hvorfor finnes det ikke en studentrabatt på jakt- og fiskekort? 

Over halvparten av dagens unge studerer og lever på økonomisk sparebluss i ungdomsårene. Halv pris på alt til studenter! Dette er en frukt som nesten subber bakken. Kanskje vi også kan bedre tilgangen til jakt- og fiskemuligheter. La de unge få prioritet på gode terreng og vald. Vi trenger faktisk alle nye jegere og fiskere vi kan få.

Til de lykkelig uvitende – Spond er en kalender-app som idretten bruker for å organisere de timene som ungdom i dag ikke bruker på skole eller søvn. Dette fører til at manges hverdag er gjennom- regulert. Timeplanen er full. Det er skolearbeid og idrett fra tidlig morgen til langt på kveld. Og planlagt aktivitet vinner alltid. 

Vi driver naturbaserte aktiviteter hvor premissene ofte gis av årstid, vind og vær. Den perfekte dagen med duskregn, vindstille og 23 plussgrader i midten av juni kan ikke legges inn Spond. 

Og det er vanskelig å forutse når den første sporsnøen kommer og gir perfekte forhold for rådyrjakt. Man kan liksom ikke legge inn i en kalender at man skal fiske med flue hver tirsdag fra 17.00 til 21.00. Det gir ikke mening, men kanskje det er dit vi må for å konkurrere med idretten.

Grupperinger med jakt- og fiskemotstandere får stadig mer makt både ute i Europa og her på berget. Samtidig sliter vi med å vise fram den største medlemsfordelen i NJFF – nemlig det å være en del av en stor organisasjon som har innflytelse på samfunnet rundt oss. 

Vi er et kollektiv i rett nedadgående linje fra bronsealdermannen som mistet spydet sitt på reinsjakt i Jotunheimen for 3 000 år siden. Han jaktet heller ikke alene og visste at et godt kollektiv og rekruttering av unge jegere var helt avgjørende for å lykkes over tid. Akkurat som oss. Vi overlever ikke uten å søke samhørighet i en stor organisasjon hvor vi sammen kan sikre en god jakt- og fiskeframtid.

Har du sterke meninger?

Jakt & Fiske ser det som sin oppgave å være en arena for debatt og meningsutveksling om forvaltning, jakt, sportsfiske, forskning, naturtap og andre temaer som berører jegere, fiskere og friluftsfolk.

Vi tar imot leserinnlegg og kronikk til vurdering på redaksjon@njff.no.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og avvise innsendte bidrag. Bidrag kan også publiseres i bladet Jakt & Fiske.

Omfang

Kronikk: 4500 tegn

Leserinnlegg, halvside: 1300 tegn

Leserinnlegg, helside: 2500 tegn

Powered by Labrador CMS