Annonse
Bildet viser en mark som er satt på en Owner Mosquito krok med røde foambiter. For å holde marken nede er det brukt en svivel og et kulesøkke på 10 gram. Marken på bildet er ca. 15 cm over bunnen. Du vil få samme resultat med en oppblåst mark, da luften som blir i marken fungerer som foamen på bildet. Avstanden mellom mark og søkke bestemmer du med senefortommen.

Fiskertips

Få marken til å flyte

Forsøket på Selsjøen opptok oss alle denne dagen: Ville fisken gå for synk eller flyt?

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Side om side står de, Martins og min stang. Stanga til Martin er klassisk rigget, med glidende kulesøkke og mark. Selv om begge markene vrir seg på krokene, svever min nesten en meter over steinbunnen i den lille bukta.

Markfiskerne har fått rykte på seg for å være de enkleste gutta i klassen. Det å træ ei klyse med illeluktende mark på en krok, er for mange ille nok i seg selv. For mange kategoriseres dette som håpløst blindfiskeri, strippet for både verdighet og fang og slipp-muligheter.

Det å slenge ei klyse med mark ut i intet, er som sport frarøvet all spenning. Bakmennene for disse ryktene, blir ofte observert med dyre grafittfluestenger, flyaluminiumsneller, gjerne iført høyteknologisk, moteriktig og pustende tøy.

Felles for mange av dem, er at de ofte tar fram sluk- eller markstang når de er på hytta med familien. For å slappe av og roe ned tempoet litt.

En enkel sprøyte er alt som skal til for å presse luften inn i marken. Bruk en middels tykk eller tykk mark for å få inn nok luft til å holde krok og snøre flytende. Press luften inn i hvert ende ca. 2 – 3 cm fra tuppen. Kjøpemark har ofte vist seg å tåle mer enn selvplukket mark, så dette har blitt mitt førstevalg.

Mannen fra Amerika
Lykkelig og fornøyd bodde jeg mange år i Tørrfluelandet sammen Lars Lenth og vennene hans. Det var en flott tid, og jeg lærte mye. Men selv om jeg dagdrømte om døgnflueslurpende storørreter, gledet det enkle og ikke minst effektive fisket med sluk, wobbler og spinner meg mer og mer.

Ørretfisket mitt startet med mark og rognkjepp i bekken på hytta. Da var jeg sju. Deretter gikk det nesten tre tiår før jeg igjen skulle ta opp markfisket.

Denne gangen på alvor. For i det meste av mitt fiskeri er teknikken og metoden minst like viktig som fangsten.

En nordmann, bosatt i Amerika, fortalte meg at han hadde sett en fisker pumpe luft inn i en mark for å få den til å flyte over bunnen. Jeg tenkte at ideen var god, men den ble aldri testet ut. Heldigvis hørtes det så vilt ut, at jeg aldri glemte det. Sommeren 2013 var det på tide å prøve ut teknikken jeg så lenge hadde gått og grublet på.

En av de første flytemarkørretene fra Selsjøen landes uproblematisk av Martin Ellingsen rett nedenfor campen vår. Legg merke til den sterke fargen på multifilamentsnøret på snellen. Dette for å lettere se hvordan snøret ligger ut mot søkket. Fra søkket til marken brukes selvsagt vanlig snøre.

Sprøytespisser på vakre Selsjøen
Det er vel først når du står i køen på apoteket og spør etter sprøyter til mark, at to ting blir klart for deg. Det første er at ingen bak disken tror på historien din, og det andre at du kanskje har tatt hobbyen din til et nytt, og sannsynligvis usunt nivå.

Martin Ellingsen og undertegnede, hadde fått et tilbud bare dårer takker nei til. Mine gamle innlands fiskekompiser, Trond Olsen og Lars Sandsengen hadde invitert oss opp til Selsjøen for å fiske.

I det som en gang var regnet som et av Norges beste ørretvann, skulle vi fiske med flue, sluk og den nye flytemarkteknikken. Jeg hadde et døgn på meg, tre erfarne fiskere og en vakker innsjø. Min teknikk mot deres – på virkelighetens vektskål.

Stakkars marken
Jeg kunne ikke noe for det. Men det føltes helt galt å stikke nålen inn i marken og presse luften inn. Motvillig sprellet den, og det var ikke så lett som jeg trodde. Men jeg presset luft inn i begge endene på en middels stor mark, og luften ble værende inne i marken.

Merkelig nok satt jeg kroken i den, helt uten å skjenke denne gjerningen en tanke. Vi måtte alle kikke på. Marken ble senket ned ved hjelp av et kulesøkke, og akkurat som vi hadde håpet, fløt den godt, selv med vekten fra krok og en meter med sene under seg. Fornøyd lempet jeg marken rundt tretti meter ut fra leirplassen, satte stanga i nappvarsleren og åpnet baitrunnerfunksjonen på en av mine to nye ørretmeite-sneller.

Hvorfor så effektivt
Det tok ikke lang tid før det hylte til i nappvarsleren. Men denne tok marken og forsvant. Kort tid etter ulte det i varsleren igjen. Denne satt skikkelig, og en ny teknikk hadde blitt testet og funnet verdig flere forsøk. I løpet av det neste døgnet landet jeg overlegent flest og størst fisk av alle.

Det var først når Martin løftet opp sin mark ved hjelp av en bit med foam, at det begynte å skje ting på hans stang også.

Selv bestiller jeg aldri sushi i urbane strøk, men på fisketur med hobby-gourmetkokker, har dette blitt en kjempehit! Fersk ørret blir fantastisk godt!

Tilbake i leiren serverte Martin sin kjente villmarksørret-sushi. Mens vi koste oss og så utover den vakre innsjøen, måtte gutta innrømme at denne teknikken under mange forhold er langt mer effektiv enn både dupp og vanlig bunnmeite. Selvsagt er ikke flytemark alltid det riktige valget, men er det ruskete vær og pålandsvind, er dupp utelukket. Da fisker bunnmeite upåvirket av været.

En annen kjent problemstilling er ulendt bunnterreng. Ingen vil vel kalle en mark direkte lur, men de er instinktivt dyktige på å finne skjulesteder, og da blir de langt vanskeligere å finne for ørreten. En annen opplagt fare er at søkket eller krok henger seg fast og man mister både fisk og utstyr.

Denne fisken ble fanget langt fra land og ganske dypt en frisk høstdag. På denne tiden har de fleste lagt stanga på hylla. Som man kan se på bildet, ble det brukt tre ganske tunge søkker (totalt 30g) for å nå langt ut og dypt ned med marken. Vanligvis vil 5 – 10g søkker være nok.

Kort fortalt er det derfor ideelt å kunne fiske med marken svevende – nøyaktig så høyt over bunnen du ønsker. Da er den lett å se og lett og sluke i seg. Ved hjelp av et glidende takle og en napp- varsler, vil du oppfatte selv små napp, og fisken merker lite motstand, svelger marken fortere og blir kroket bedre.

Om du ønsker å prøve dette i en elv, bør det være lite strøm der du prøver det, eller så må søkket være svært lett, og drifte nedover elva.

Med en riggboks har du full kontroll på takler i forskjellige lengder. Søkker, foam og kroker kan ofte oppbevares i små rom, slik som på denne varianten fra Pro Logic.

Enkelt ofte best
Oppbyggingen av en flyterigg er svært enkel. Selv oppbevarer jeg ferdigknyttede fortommer i forskjellige lengder i en klassisk riggboks fra ProLogic. Slike bokser kan enkelt lages selv, eller kjøpes hos en velutstyrt utstyrsforhandler. Her spenner man enkelt opp ferdig knyttede fortommer på en foamfjøl med knappenåler.

Alt jeg da trenger å gjøre, er å træ et søkke med ønsket vekt inn på hovedlina og knyte svivelen til fortommen fast. Etter dette er det kun marken som skal på, før alt kastes ut. Så strammer jeg opp lina, løsner bremsen på snella og setter stanga i nappvarsleren om jeg har. Enkelt og effektivt.

To oppdriftsmetoder:

Foam

Jeg må innrømme at jeg har fått så mye fisk ved å bruke små foambiter, at dette har blitt standardmetoden for meg. Denne er langt enklere å rigge, samt at foamen også kan virke som en attraktor og lokke fisk med forskjellige farger og utforminger. Husk at du ikke må blokkere krokåpningen med foam, da dette vil gjøre det langt vanskeligere å kroke fisken.

Sprøyte

Selv om dette kanskje kan virke ekstremt, vil det være dager hvor dette er det mest effektive. Spesielt ser vi at vi mister færre av de sky fiskene uten foam på kroken, samt at sær storfisk, kan blir skeptiske til foamen. Når og hvor du ønsker å bruke sprøytemetoden framfor foam, forblir en smakssak.

Powered by Labrador CMS