Elghundguiden
Norsk elghund sort
Elgjegerens lille sorte.
Gråhundens lillebror, gjerne bare kalt «svarthund», har sin opprinnelse blant lokale spisshundraser i grensetraktene mellom Norge og Sverige. Hos reindriftssamene ble den brukt som en allroundhund, også til jakt på bjørn.
Har du et mindre terreng eller er ute etter et spesielt dyr på kvoten, kommer svarthunden virkelig til sin rett. Smyger dere innpå feil dyr, er det bare å trekke seg tilbake og jakte videre.
Den sorte elghunden er en av våre nasjonale elghundraser, og har eksistert som egen rase siden midten av 1800- tallet. Kjente sorte elghunder er Bjørn II (ca. 1880), eid av P.M. Anker i Fredrikstad, og Spader Knegt (ca. 1880), eid av godseier F.M. Treschow i Larvik.
På begynnelsen av 1800-tallet var det lite elg og mye ulv i norske skoger, og få eiere var villige til å fø på denne typen hunder. Rasen ble likevel populær fra midten av 1800-tallet, ettersom ulven forsvant og elgstammen tok seg opp igjen.
Bengt Løvsjøli var rundt 1900 en kjent jeger og jaktguide for velstående, utenlandske storviltjegere i Lierne i Trøndelag. Han avlet også mange gode svarthunder, og fikk stor innvirkning på rasens utvikling.
Liten og lett
Norsk elghund sort er den minste av elghundrasene, med kort og lettbygd kropp.
Svarthunden regnes som spesialisten på bandhundjakt på elg og hjort, men kan også brukes på rådyr og reinsdyr – og som ettersøkshund. Bandhunden skal opptre stille og bestemt, og ikke støkke dyrene.
Hunden skal like fullt være modig, energisk og djerv, men også samarbeide godt med fører. Under opptreningen av hunden er det derfor viktig å utvikle en god kommunikasjon mellom hund og fører.
Få avlsdyr
Svarthunden er blitt mer populær med årene, spesielt til bruk på hjortejakt. Det er en utfordring for rasen at det er få avlsdyr, samtidig som man ønsker en bærekraftig populasjon av rasen (f.eks. unngå at den samme hannen brukes på mer enn 40 registrerte avkom).
Pelsen er helt sort, og består av tett og glattliggende dekkhår og myk underull.
Hva sier entusiasten?
Det var under NM i 2008 og 2009 at Morten Elgaaen, som til daglig jobber som oppsynsmann på Hardangervidda, nærmest fikk los på norsk elghund sort.
– Jeg vokste jo opp i hælene på faren min og hans gråhund. Men selv ønsket jeg meg bandhund. Da jeg flyttet fra Femunden til «løshundland» Vinje i Telemark, ble jeg nærmest idioterklært, ler Elgaaen.
Populær rase
Etter et bandhundkurs i 2010, har interessen for rasen bare gått én vei – oppover.
– Vi har fått med oss yngre folk og mange jenter. I fjor hadde vi 60 deltakere på kurs, forteller han.
I disse dager er hans nyeste tispe tre måneder gammel. Kursen er allerede staket ut.
– Nå blir det grunndressur, så blodsportrening, slik at hun blir offentlig godkjent ettersøkshund før hun begynner å jakte. Når hun er ca. ni måneder gammel, blir det fersksportrening og overværstrening. Deretter blir det jaktprøver, og til slutt praktisk jakt. Når hun har fylt to år, er hun kanskje klar for valper, sier Elgaaen.
Bytter lett
Han mener at økt hjortebestand har gjort svarthunden svært aktuell.
– Har du et mindre terreng eller er ute etter et spesielt dyr på kvoten, kommer svarthunden virkelig til sin rett. Smyger dere innpå feil dyr, er det bare å trekke seg tilbake og jakte videre. Der jeg jakter i Femundsmarka, kombinerer vi bandhundjakt og posteringsjakt. Skulle du trenge en ettersøkshund, er den allerede på plass.
Elgaaen trekker også fram rasens gemytt og størrelse som et fortrinn.
– Sort elghund har jo et fantastisk gemytt, og er en sosial og lettvinn hund. Tispene ligger på 12–15 kilo, de er enkle å ta med seg og lette i bandet. Rasen har dessuten lite vaktinstinkt, og lager ikke lyd i utrengsmål. Svarthunden er rett og slett veldig behagelig, avslutter han.
Kort om rasen
Familievennlig: Svarthunden er først og fremst en jakthund, som også er en god familiehund, med et rolig og behagelig gemytt. Den knytter sterke bånd til eier, og trenger en rettferdig og trygg leder.
Aktivitetsbehov: Norsk elghund sort er en energisk hund, som krever et aktivt liv med mye mosjon.
Samarbeid: Det legges stor vekt på gode samarbeidsegenskaper i avlsarbeidet.
Helse: Har vært kjent som en sunn og frisk rase. Undersøkelser de seinere år har likevel vist at det forekommer tilfeller av arvelig grønn stær (glaukom), ataksi, overgangsvirvel og epilepsi hos rasen. Avlsutvalget stiller krav om testing for arvelig grønn stær og arvelig ataksi, og samarbeider med NMBU i flere forskningsprosjekter, også på overgangsvirvel.
Registrerte valper i Norge *
År | Antall |
2022 | 371 |
2021 | 362 |
2020 | 230 |
2019 | 257 |
2018 | 228 |
* tabellen tar ikke høyde for hunder som importeres fra utlandet, og skiller ikke mellom de ulike linjene.