Annonse

Guide

Slik tar du storfisken på isen

Hadde du flaks da du fikk storrøya eller premieabboren til å sluke agnet, eller gjorde du noe riktig? Uansett: Her er tipsene som øker sjansene for ditt livs fangst.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Tenk deg at du ligger med nesa nedi et pilkehull på et fjellvann. Isen ligger fortsatt tjukk, men sola varmer godt. Litt over bunnen danser en blink med ei maggotklyse på en krok like under.

Et fiskehode beveger seg så vidt inn i synsfeltet ditt. En røye har fattet interesse, og den er ikke alene. En mindre artsfrende gjør et utfall mot maggotten, men blir kjeppjaget av den store.

 Den store røya står stille en stund. Stirrer olmt på maggotten, mens finnene vibrerer. Du, derimot, forsøker å få agnet til å dirre mest mulig forlokkende. Den store siger sakte vekk.

Hva pokker er det som egentlig lokker fisken til å bite? tenker du kanskje. Du prøver noen lengre drag med stikka og lar blinken og agnet synke eggende mot bunnen igjen. Røyene blir helt klart nysgjerrige på den store blinken.

Vær forsiktig om du har dårlig hjerte og besøker et godt vann. Det er ikke uvanlig å fange røyer på 4-5 kilo på én meters dyp.

Steinar I. Grødahl

En mindre røye prøver seg igjen, men viker unna maggotten i siste liten. Den store har ikke vist seg på en stund. Du går tilbake til noen skjelvende bevegelser. Varierer med noen lengre drag. Lar agnet synke helt ned til bunnen, hvor du lar det dunke mot sanden slik at det virvler opp en liten sky.

Når det skjer, skjer det fort. For en gangs skyld. De store er vanligvis litt roligere i angrepet. Noen nervepirrende minutter seinere ligger en fin kokfisk på isen. Men hvorfor tok den, akkurat da?

Det er faktisk et av livets aller største mysterier.

Det fins ikke dårlig vær, bare dårlig bett. Skal du ha has på storrøya må du legge ned mye tid, og takle Kong Vinter.
Det fins ikke dårlig vær, bare dårlig bett. Skal du ha has på storrøya må du legge ned mye tid, og takle Kong Vinter.

Røyefanatikeren

– Det blir ikke eksamensfest hvis det er «kremforhold» og våris i Indre Troms, for å si det sånn, sier Steinar Ingebrigtsen Grødahl.

Grødahl bruker mer tid enn de fleste på jakt etter isens edleste bytte – storrøya på nordkalotten.

Siden han var betydelig yngre, har vårfisket etter røye hatt en spesiell plass i den ivrige jegeren og fiskerens hjerte. Og storrøya, som svømmer under isen i en rekke vann i indre Troms, er en formidabel fisk å begi seg etter.

Her har det blitt både kokfisk og steikfisk.
Her har det blitt både kokfisk og steikfisk.

En kamp mot nervene
– Det er utrolig vanskelig å beholde roen når de store kommer. Jeg har nok brent mange sluggere fordi jeg har blitt for stressa og gitt tilslag for tidlig. Fisken får ikke tid til å ta agnet skikkelig, og når tilslaget kommer, er det for kjapt.
Røya er ikke alltid så lett å bli klok på sier Grøndahl.

– Ofte kommer storrøya ganske dovent, og da er det kanskje lettere. Jeg hadde en gang to store som kom i høy hastighet mot agnet. Den ene var kanskje snaue tre kilo. Den andre opp mot dobbelt så stor. Da sleit jeg fordi jeg ikke klarte å bestemme meg for hvilken av dem jeg ville ha. Enden på visa ble at jeg lå igjen på isen og hylte for meg selv, uten å lande noen av dem. Jeg blir skjelven bare av å tenke på det.

Virker fisken uinteressert varierer han teknikken.

– Fisken kan bli ganske hissig hvis du slipper skeia ned på bunnen, sånn at du virvler opp litt sand. Det var sånn jeg fikk den største jeg har fått. Den var egentlig på vei bort, så tverrvendte den.

Mange bomturer

Grøndahl mener man må være forsiktig hvis man har fiska rolig med lokkeskje.
– Hvis man da plutselig rykker til, kan de bli skremt, mens hvis man har lokket dem med veldig aktiv bruk av skjea, skal det mye mer til.

Grøndahl sier også at han bruker veldig mye tid på bomturer, fordi det er sjelden han går etter de sikre vannene.

– Jeg må innrømme at jeg foretrekker sjansen på en femkilos røye, framfor «fiskegaranti» på mindre fisk. Å bruke tid der de store bor, er nok det beste tipset du kan få. Storrøya er både sjelden og sær, så bomturer er en del av gamet, sier Grødahl.

Det er dette det handler om.
Det er dette det handler om.

Steinars storrøyetips

1. Behold roen

2. Sett av godt med tid – storrøya er sjelden og ikke alltid i humør. Du må regne med mange bomturer.

3. Selv om vannet kan virke fisketomt: Er det kjent for stor røye og ligger langt fra folk, er som regel fisken der fortsatt.

4. Hvis ikke fisken tar, kan du slippe skeia ned på bunnen, slik at den virvler opp sand og silt. Det kan trigge bittinstinktet.

Mange vann har ganske tette bestander av liten abbor, og tynne bestander av de større. Vil du fange de store bør du justere tilnærmingen din.
Mange vann har ganske tette bestander av liten abbor, og tynne bestander av de større. Vil du fange de store bør du justere tilnærmingen din.

Strategi for stor abbor

Tommy Egra har skrevet om sportsfiske og fisketeknikker for Jakt & Fiskes i en årrekke, og isfiske etter stor abbor ligger hans hjerte nær.

– Abboren er egentlig minst like sær, eller særere, enn røya. Er fisken halvinteressert, kan det være lurt å holde agnet helt stille, hvis ikke fisken tar på vanlige rykk og napp. Litt skjelving i maggotten kan være utløsende. Du har lokka den til deg, da trenger du ikke lokke den på nytt.

Egra understreker også betydningen av å være på riktig sted til riktig tid, hvis stor abbor er målet.

– Det er en godværsfisk – også på isen. Det kan stå en stim rett under deg og glo på agnet. Ingen tar. Så, minuttet etter, kan du oppleve et skikkelig abborkalas. Kunsten er å knekke koden for hva abboren vil ha akkurat den dagen. Det finner du ut av ved å variere teknikkene ofte, og ikke nøle med å gå ned i størrelse på agn og pimpel eller balansepilk, eller gå over til mormysjka, helt til det skjer noe.

Agnfisk er ikke så utbredt etter storabbor, men det virker. Men husk, det er strengt forbudt å fiske med levende agn og flytt aldri fisk fra vassdrag til vassdrag.
Agnfisk er ikke så utbredt etter storabbor, men det virker. Men husk, det er strengt forbudt å fiske med levende agn og flytt aldri fisk fra vassdrag til vassdrag.

Tommys utstyrstips:

Abborpimpel: Den mest populære metoden å fange abboren på, er med abborpimpel, en pimpelstikke og en maggot eller to. Denne metoden søker vannlagene og det er svært lett å flytte mellom forskjellige hull.

Mormysjka: Når abboren er vrien, eller man rett og slett ønsker å benytte denne fascinerende metoden, er de små bly- eller wolframkrokene et lite eventyr å fiske med. Med de små stikkene i kombinasjon med syltynne nappvarslere, ser man hver minste bevegelse, og selv durkdrevne sportsfiskere blir som barn. Effektivt sammen med maggot, mygglarver eller kunstagn.

Fiskeimitasjoner: Spesielt for dem som jakter storabboren, er balansepilken med sine viltre bevegelser en favoritt. Pilkene står vannrett, og får god fart og svømmemønster som trigger. Akkurat som pimpelen, gjør balansepilken det lett å forflytte seg med utstyret. Bevegelse er veien til suksess. Balansepilkene varierer gjerne i lengder fra 3-11cm, hvor 5-7 cm er vanligst.

Agnfiske: Til storabbor er ikke dette veldig utbredt, men det har vist seg å være effektivt. Samme teknikk som til ørret og gjedde, men med lokal småfisk eller brisling som agn.

Tips: Bor mange hull før du starter. Slik får du raskt dekket et større område, før du eventuelt går videre til en ny grunne eller odde og gjentar prosessen.

Kikkfiske etter røye er kanskje det morsomste du kan gjøre liggende på isen.
Kikkfiske etter røye er kanskje det morsomste du kan gjøre liggende på isen.

Utstyr og teknikker til storrøya

Røyeblink/lokkeskei: Røyeblinken lokker de nysgjerrige røyene mot agnkroken under skjea. Selv om dette må være et kunstig syn for røya, virker det som om fristelsen overgår forstanden og trigger den til hogg. 

Mellom de markante rykkene, kan det være lurt å variere med både korte, forsiktige drag og å holde stikka helt i ro. Det handler om å finne den gode rytmen.

Det er en fordel å takle flere stikker, så du raskt kan endre teknikken.
Det er en fordel å takle flere stikker, så du raskt kan endre teknikken.

Prøv med lys
Selv om fisket i utgangspunktet er enkelt, er valg av rett blink, krokstørrelse, agn og lengde på fortommen ofte avgjørende for fangsten. Fire-fem forskjellige skjeer holder for de fleste. Om du også har et par skjeer med LED-lys, er du svært godt rustet. Lengden på fortommen under skjea er vanligvis 5-10 cm, men kan økes om fisken er sky. Tykkelsen er normalt rundt 0,25 mm, men tynnere snøre og fluorkarbon kan brukes om fisken er veldig sky.

Smått er godt
Mormysjka er også effektivt på røya, spesielt når den er i det sære hjørnet. Mormyshkaer kommer gjerne i størrelse S, M og L. Noen merkes i vekt, andre i cm og atter andre i krokstørrelse. Litt forvirrende egentlig. Til røya brukes gjerne middels til store utgaver med kraftige krokstammer. Vi snakker da krokstørrelse #10 - #6, og vekt på et par-tre gram.

Jakter du storfisk, bør du velge krokstørrelse i øvre sjikt, samt et gjennomsiktig snøre fra 0,15-0,20 mm. Teknikken har ingen fasit, men små løfte- og vibreringsbevegelser nær bunnen fungerer ofte best. Mange legger et teppe over hodet for at fisken ikke skal se bevegelser og bli skremt.

Litt forsiktig bruk av lyst fôr (f. eks. ris eller tørt eggeskall) kan brukes som kontrastbakgrunn for å se røyene over den mørke bunnen. Vær forsiktig om du har dårlig hjerte og besøker et godt vann. Det er ikke uvanlig å fange røyer på 4-5 kilo på én meters dyp.

Agn og fôr til røya
Maggot i hvit eller rød farge er det mest brukte agnet. Bruk 3-10 stk på kroken under lokkeskjea, og 1-3 stk på mormyshkaen. Rottehaler, akkar, ost og rekehaler funger også bra. Mange fôrer opp noen plasser før de skal fiske, og gjerne dagen før.

At mormysjka leverer er det ingen tvil om.
At mormysjka leverer er det ingen tvil om.
Powered by Labrador CMS