– Blåbær er bare blåbær for ryper og smågnagere

I Jakt & Fiske nummer 4-24 presenterte Vidar Selås, professor emeritus, NMBU, Ås, sin hypotese om at blåbærplantenes kvalitet styrer hekkesuksessen til lirypa og dermed driver de store variasjonene fra år til år i rypebestandene. Rovdyr har følgelig liten betydning i hans fremstilling.

Blåbær hevdes på samme måte å forklare hvorfor bestandene av fjellets smågnagere svinger i takt med rypebestandene. Her vil vi forklare hvorfor disse påstandene ikke er i samsvar med det hovedtyngden av vitenskapelige studier viser.

Pionerer i småviltforskningen

Yngvar Hagen var en av de første som så at bestandssykluser hos lirype og smågnagere var synkrone. Hagen var særlig opptatt av predatorenes rolle i økosystemet. Gjennom grundige studier på Dovre på 1930/40-tallet, fant han at predatorenes reproduksjon og diett responderte kraftig på smågnagernes fireårige bestandssykluser.

I de sykliske toppårene hadde predatorene hovedsakelig gnagere på dietten, og fikk mange og store ungekull. I krasjårene ble de tallrike predatorene tvunget over på annet føde – deriblant rypers egg og kyllinger. Hagen foreslo dermed at synkroniteten mellom ryper og gnagere var forårsaket av predasjon.

Tjue år senere viet Svein Myrberget mye av sitt vitenskapelige virke til detaljerte studier av lirypebestanden på Tranøy i Troms. Disse studiene gav sterkere evidens for Yngvar Hagens observasjoner og idéer. Myrberget påviste at de fleste av lirypehønenes ti til tolv egg gav overlevende kyllinger i gnagertoppene, mens rypekullene ble kraftig desimert av egg- og kyllingrøvere i gnagerkrasjene.

En generell mekanisme

Dette vekslende predasjonstrykket på egg og kyllinger styrt av smågnagernes bestandssyklus, har blitt bekreftet igjen og igjen både hos ryper og mange andre fuglearter. Fenomenet at predasjon alternerer mellom et trykk på hovedbyttet (gnagere) når disse er tallrike, og på alternativt bytte (fugl) når hovedbyttet er fåtallig, er så generelt at det benevnes som den «alternative byttedyrmekanismen» i forskningslitteraturen.

Denne mekanismen har også vist seg å forklare sammenfall i bestandssvingninger hos viltarter i andre økosystemer og geografiske regioner enn i våre fjellområder. Selås siterer Wegge og Rolstad på at blåbærproduksjonen året før er av stor betydning for kyllingproduksjonen hos storfugl og orrfugl. Det ble påvist en sammenheng mellom smågnagere og mengden blåbær året før, men det var ingen sammenheng når det gjaldt antall larver på

blåbærbladene. Dette svekker antakelsen om mindre antibeitestoffer etter gode blåbærår. Vi har heller å gjøre med en alternativ byttedyrmekanisme. Konklusjonen i den samme artikkelen er klar: «Tidligere studier fra Varaldskogen (og andre skandinaviske studier) har vist at nettoproduksjonen av høstkyllinger hele tiden holdes nede gjennom høye tap av egg og kyllinger på grunn av predasjon fra dagens store bestander av rev og mår.»

Ernæring, kondisjon og andre forhold

Det at forskere fremdeles diskuterer årsakene til bestandssvingningene hos ryper, skyldes at mange mulige påvirkningsfaktorer er i spill samtidig. Dette har gitt spillerom for å foreslå mange ulike hypoteser. Blant annet er det blitt foreslått at rypehøner med dårlig kondisjon – kanskje på grunn av dårlig ernæring – kan bli ekstra utsatt for predasjon.

Værforholdene kan påvirke rypenes ernæring både gjennom plantenes vekst og kvalitet og gjennom mengde insekter tilgjengelig for kyllingene. I tråd med dette, tyder flere studier på at været om våren og tidlig sommer er av betydning for kyllingenes overlevelse. Dette kanskje som en indirekte effekt gjennom lirypehønenes kondisjon, men mer trolig som en direkte effekt på kyllingenes overlevelse i ugunstig vær. Imidlertid fant John B. Steen og kolleger på 1980-tallet at betydningen av værforholdene tidlig på sommeren var mindre viktig enn gnagersyklusen for utviklingen i lirypebestanden.

I senere år har værforholdenes påvirkning blitt diskutert særlig knyttet til at snøsesongen forkortes som følge av klimaendringene. Fordi tidspunktet for rypenes draktskifte er styrt av daglengden, kan de fort ende opp med feil drakt mot snødekt eller bar bakke. I Finnmark virker det som at et tidlig snøfall gir bedre lirypebestand påfølgende år, mens studier fra Finland og Sør-Sverige viser at lirypene er utsatt når snøen forsvinner på våren. Også disse effektene kan forklares med predasjon – ved at de voksne rypene lettere blir et bytte når draktkamuflasjen slår feil.

Blåbær forklarer lite

Mye tyder på at fjellrypebestanden ofte svinger i takt med lirypene, til tross for at de finnes i et høydesjikt der det er sparsomt med blåbær. Spurver, sniper, ender og gjess i fjellet har ulik diett og habitat. Men de har til felles at de ikke spiser blåbærplanter og at deres hekkesuksess svinger i takt med gnagertoppene. Kvalitetsvariasjoner i blåbær eller andre planter (snipers og dykkenders kost er animalsk) kan dermed ikke forklare dette sammenfallet.

Et godt eksempel er dverggåsa, som hekker så å si nebb-mot-nebb med lirypene på Finnmarksvidda. Dverggjessene spiser urter, gress og starr i våtmark. Birdlife Norges nitidige langtidsovervåkning av denne rødlista gåsearten, viser en nærmest perfekt sammenheng mellom bestandens hekkesuksess og bestandssyklusen til den vanligste smågnagearten i Finnmark (se graf). I smågnagernes krasjår observerer Birdlife-forskerne at nesten alle reirene blir røvet tidlig i rugetida.

Liryper spiser av blåbærplanter der de fins. Men diettstudier i våre fjellstrøk, viser at de har en mer allsidig diet enn som så. Gjennom vinteren spiser de i stor grad vier og bjørkeskudd. Blåbær kan riktignok være en viktig del av dietten på sommeren, men også da i kombinasjon med mange andre plantearter. Det er også viktig å ha i mente at de største lirypebestandene i verden (bl.a. i Sibir og Nord-Amerika) finnes i skog- og busktundra hvor det ikke finnes blåbær. Sykliske svingninger i lirypebestandene er derimot nærmest et universelt fenomen. I Nord-Amerika følger lirypebestandene snøskoharenes tiårssyklus – også her best forklart som resultat av en alternativ byttedyrmekanisme.

Om mus og bær

Ifølge Selås drives også bestandssyklusen til smågnagere av blåbær. Men bestandene av lemen, markmus og klatremus i fjellet svinger i hovedsak synkront enten de lever av moser, gress eller lyng. Selv for klatremusa, som Selås fokuserer mest på, viser en ny studie fra Magne Neby og kolleger at den spiser mer andre næringsemner enn blåbær.

Denne studien, som også analyserte dietten til fjellmarkmus gjennom en bestandssyklus, konkluderte med at begge gnagerartene hadde en så fleksibel og mangfoldig diett at det er usannsynlig at maten deres kan forårsake bestandssykluser.

Fjellfaunaen svinger ikke som før

Det er godt dokumentert at bestandssvingningene hos rype så vel som smågnagere har endret seg over tid. Vi har ikke lenger de store kron- og toppårene hverken for ryper eller gnagere. Som Selås nevner, var det mye ryper i perioden 1906-1912. Men også enkelte tidligere år var bestandene høye.

I 1891 var utbyttet for ivrige jegere 60-100 ryper pr dag. Hva angår smågnagere, sier Aage Wildhagen ved tidligere Statens Viltundersøkelser: «Tar vi i betraktning at det er et større materiale av opplysninger og langt flere kilder i tiden etter 1930 enn tidligere, må vi vel kunne si at toppene i den senere tid har vært forholdsvis lite utpreget sammenliknet med toppene i den øvrige del av tidsrommet 1871–1949.» Vi har ingen dokumentasjon på at produksjonen av blåbær er redusert over de siste 150 år.

Hva er gode vitenskapelige bevis?

Naturvitenskap dreier seg om å formulere og teste hypoteser. Et kreativt mangfold av hypoteser har blitt satt fram for å forklare hva som driver bestandssykluser hos hønsefugl og smågnager. Leting etter statistiske sammenfall mellom sykliske fenomener, i forsøk på å bekrefte en hypotese, har i flere tilfeller resultert i foreløpige funn som etter grundigere undersøkelser har vist seg å ikke være reelle. Særlig gjelder dette når kritiske premisser ikke er oppfylt; for eksempel, at dyrene er avhengig av blåbærplanter. Eller at det mangler bevis for et nødvendig mellomledd i en prosesskjede; for eksempel at variasjonen i kvaliteten til blåbærplantene varierer i takt med rype- eller smågnagerbestandene.

Ingen har klart å vise at plantekvalitet varierer så mye og jevnt at det kan forårsake disse voldsomme sykliske bestandssvingningene. Derimot er det nå mye evidens for at predasjon er en viktig mekanisme i denne sammenheng. Det er et vell av studier som viser at egg og kyllinger hos fugler i fjellet desimeres av predatorer når gnagerpopulasjoner krasjer.

Til slutt er det viktig å erkjenne at bestandssykluser er komplekse fenomener der langt fra alt er forstått. Som forskere har vi fremdeles en jobb å gjøre, særlig for å kunne forutsi utviklingen i en gitt bestand. I hvilken grad vi evner å gjøre dette, er kanskje den beste testen på hva vi har forstått. Men en ting er vi rimelig sikre på: For ryper og smågnagere, er blåbær bare for blåbær å regne.

Viten | Rypesvingningene og blåbær

Blåbær avgjørende også for lirypa?