Annonse
Innsenderen ønsker å komme med et motsvar til leserinnlegget «Vi må verne om folkejakta», som stod på trykk i Jakt & Fiske nummer 1-2024.

Leserinnlegg

Føleri om termiske sikter

Det er lettere å finne argumenter for at termiske hjelpemidler bidrar til tryggere jakt enn motsatt.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et leserinnlegg. Meningene står for skribentens egen regning. 


I emosjonelle vendinger får Jan Grønseth fremme sitt syn på bruk av termiske hjelpemidler i forrige utgave av Jakt & Fiske (1-2024). Han synes synd på ungdommen som gleder seg til å jakte hjort i måneskinnet, bare for å risikere å oppleve at de utpekte dyrene allerede er felt natten før på naboterrenget ved bruk av termisk utstyr. Han kunne like gjerne framhevet at det var en jeger som tilfeldigvis hadde fri på dagtid, som sto for fallet. Hvilke jegere som feller hvilke dyr er stort sett styrt av dyktighet, innsats og rein tilfeldighet – ikke noe annet.

Grønseth viser videre til kjøpekraften, og mener særlig ungdommer risikerer å bli ekskludert dersom bruken av termisk utstyr brer om seg. For mitt vedkommende håper jeg skribenten selv ikke kler rifla med en Zeiss, Swarowski eller annet dyrt siktemiddel. Slike kikkertsikter koster tross alt like mye som termisk utstyr, hvis ikke mer. 

Jegerstanden og fagblader har i over ti år trukket fram dyre sikter som strekker skumringsjakta noen stunder lenger. Det et tradisjonelt kikkertsikte med gode egenskaper i skumringen derimot ikke takler like godt, er å bedømme dyrets stilling, eller hvorvidt det står et annet dyr lenger bak i den «sikre» bakgrunnen. Skyter jegeren gjennom et dyr og treffer et annet, er det meget mulig at jegeren aldri oppdager det – og heller ikke får meldt inn behovet for et ettersøk. 

Med et termisk hjelpemiddel er dette et ikke-problem, da skytteren vil se alle dyra klart og tydelig. 

Interessant hadde det også vært å høre hva ettersøksjegerne selv tenker om bruken av termiske sikter. Én ting er bruk i egen ettersøksvirksomhet, en annen er hvorvidt omfanget av skadeskyting har økt etter at de termiske siktemidlene gjorde sitt inntog? Personlig tror jeg nok at antallet søk om natten har økt – ikke på grunn av økt skadeskyting, men på grunn av økt jakt om natten. 

Grunneiere jakter selv eller leier ut jakta, som for svært mange kompenserer litt for de store beiteskadene hjorten kan bidra til. Husk at hjortebestanden øker! Med gode bøjakter og termisk utstyr, får grunneier eller jegerne som jakter på grunnen felt dyrene raskere. 

En annen del av diskusjonen, er den etiske. Hvem skal bestemme hva som faktisk bidrar til human jaktutøvelse og ikke? Det er jo lov å håpe at den nye viltloven gir svar. Men å være motstander av ny teknologi framstår som litt bakstreversk. 

Det etiske er å ikke skyte før du er sikker på at skuddet feller viltet. Det krever blant annet at du vedlikeholder dine ferdigheter som skytter, bruker riktig ammunisjon og god avstandsbedømmelse. Å bruke et termisk hjelpemiddel på rett måte, bidrar bare til å gjøre deg enda tryggere på at viltet du har i kikkerten er på kvoten, står med bredsiden til og har trygg bakgrunn. 

I sin tid var det motstand mot bruk av kikkertsikter og lyddemper. I dag ser du knapt en jeger uten. Begge deler gjør jakta mer human og effektiv, fordi skuddplasseringene har blitt bedre. Her spiller selvsagt også trening inn. Vi har i dag regler om bestått skyteprøve for det våpenet det jaktes med. Det må gjerne også innføres at skyteprøven også skal utføres med de siktemidlene en jakter med, inkludert termisk. Flere obligatoriske treningsskudd gjør skytingen bedre.

Selv er jeg ikke tilhenger av å «bruke alt som er mulig» for å felle flest mulig dyr. Men akkurat når det kommer til de termiske hjelpemidlene, er det lettere å argumentere for at de gjør jakta tryggere og mer human enn det motsatte. Det bør være vår rettesnor som jegere.

Har du sterke meninger?

Jakt & Fiske ser det som sin oppgave å være en arena for debatt og meningsutveksling om forvaltning, jakt, sportsfiske, forskning, naturtap og andre temaer som berører jegere, fiskere og friluftsfolk.

Vi tar imot leserinnlegg og kronikk til vurdering på redaksjon@njff.no.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og avvise innsendte bidrag. Bidrag kan også publiseres i bladet Jakt & Fiske.

Omfang

Kronikk: 4500 tegn

Leserinnlegg, halvside: 1300 tegn

Leserinnlegg, helside: 2500 tegn

Powered by Labrador CMS