Vi må verne om folkejakta

Dette er et leserinnlegg. Meningene står for skribentens egen regning. 

Her på berget forbindes vi jegere med gamle tradisjoner, høsting av naturens overskudd, sunn livsstil, naturopplevelser, dyktige hunder, overnatting i jakthytta og gode møter mellom folk i alle aldre. Den norske jegeren anses for å være godt skolert.

Ikke alle deler vårt syn. Et jegerhat fra en del mennesker er vanskelig å unngå, men nå skjer det ting vi skal ta på alvor. For en tid siden kom Arne Nævra og flere fra naturfilmmiljøet med ei slagside mot jakt i en kronikk i Aftenposten. 

«Norsk natur og turgåere taper kraftig på at jegerpremissene følges så sterkt», hevder de blant annet. 

«Hvorfor skal de aktive jegerne som kun utgjør 3 prosent av landets befolkning, bestemme hva de resterende 97 prosentene skal se av vilt i skog og mark?», er et annet utdrag fra kronikken. 

Vi skal være klar over at dette ikke er eneste reaksjon mot oss som driver jakt.

Debatten og stemningen ute blant folk kan fort endre seg. Etter mitt skjønn er enkelte jegere og jaktlag også ute på gale veier. En del glemmer at muligheten for jakt er gitt under et stort ansvar.

Når du eller jaktlaget ditt vil ha utmarka for dere sjøl, er det et grovt overtramp mot allemannsretten. Alle, absolutt alle, har fri tilgang til alt av skog og mark i Norge. Enten det er turfolk, bær og sopplukkere, eller andre jegere.

Unngå skremsler eller ufin prat, ikke sett opp varselskilt med teksten «Jakt pågår», og kutt ut jakttårn plassert slik at vi provoserer andre som bruker naturen. 

Fortell heller om de fine opplevelsene og hvordan forvaltningen fungerer i Norge når du som jeger møter andre der ute. Husk at du er en representant for jegerstanden.

De siste årene har det skjedd en utvikling jeg misliker sterkt, og det er jaget enkelte jegere har etter den nyeste teknologien. Et termisk siktemiddel, gjerne med en drone i tillegg, er et fantastisk hjelpemiddel for ettersøksjegere rundt om i landet. 

Under åtejakt etter villsvin i en tid der arten helst skal fjernes, har den også sitt bruksområde. Men du som absolutt må ut i nattemørket for å drive ordinær jakt, hvor langt har du egentlig tenkt gjennom konsekvensene av det du gjør?

Tror du samfunnet for øvrig vil like det du driver med? 

Har du spurt deg selv om dette har noe med tradisjon eller naturopplevelse utover selve jakta å gjøre?

For min del, frykter jeg følgene. Dødsfall grunnet vådeskudd. Feilaktig løsnede skudd mot sau, lama, hester og andre husdyr. Vansker med å se kvist som er i veien. Vomskudd fordi skytter tok feil av hvilken vei viltet stod. 

Noen av erfaringene med termisk utstyr, viser at skeptikerne fikk rett. Husk også at varmen fra et dødt dyr avtar ganske raskt, og at dyret kan bli borte i det teknologiske vidunderet ditt. 

Jeg tror rett og slett ikke denne nattjakta er forenelig med tradisjonen om høstingsbasert friluftsliv.

Tenk deg følgende; et jaktlag med mange unge jegere gleder seg over å se at det jevnlig er en hjort ute og beiter på ei hogstflate i jaktterrenget.

Alle ser fram til fullmånen om noen dager om forholdene er der, kan det bli sikkert skudd og stor spenning. Det trekkes kort om hvem som skal sitte når på post.

I kvelds mørket to-tre dager før månen gir nok lys, svinger hjorten så vidt innom naboterrenget på vei til hogstflata. Der sitter en jeger med god råd og termisk utstyr. Jeg sier ikke mer.

Hva med de unge som rekrutteres til jegerstanden? 

Skal de virkelig måtte punge ut for kostbare termiske sikter eller nattkikkerter for å henge med?

Jeg håper politikerne i Norge endrer Viltloven, tar grep og forbyr alt av termiske siktemidler. Det vil tjene flertallet av oss jegere og ryktet vårt på sikt.

Jeg mener bestemt at det beste for jegerne her i landet er om vi alle viderefører den sunne folkejakta, der vi jakter samvittighetsfullt og viser respekt for både viltet og alle andre som bruker naturen.

Der vi alltid avslutter jakta i god tid før det blir mørkt, og gleder oss litt ekstra over de gangene vi er heldige nok til å ta med oss sunn mat hjem.