Leder

Kunsten å være til stede

Mye taler for at det digitale hverdagsdopet har gjort oss mer utålmodige og rastløse, og nissen følger trofast med på lasset når vi stryker til skogs og til fjells.

Publisert

For de fleste av oss handler jakta både om å høste opplevelser og viltressurser. Sistnevnte fordrer nødvendigvis en viss grad av kontakt med det vi jakter på.

Ofte ligger det mye forberedelser og innsats bak et felt vilt, stort som smått, og mestringsfølelsen når man lykkes, smaker godt. Samtidig kan man ha spektakulære jaktopplevelser også uten at det ender med felling. For eksempel i form av nærmøter med viltet.

Da tenker jeg ikke første og fremst på de gangene du på kloss hold har sett hasene på et støkket hjortevilt, eller når en rype i dokk nærmest eksploderer mellom skituppene dine. Artige opplevelser, som frigjør adrenalin og får fart på blodpumpa.

På lederplass: Medlemsblad – ikke menighetsblad

Noe helt annet er det likevel å komme tett på viltet uten at det er bevisst din tilstedeværelse. Situasjoner der detaljer i pels eller fjærdrakt trer klart fram, og du til og med kan fornemme viltets odør og høre lyden av blåbærlyng som blir omsatt til energi.

Vi har møtt to kreative skoggangsmenn, som har gjort tett-på-viltet- opplevelser til en spesialitet. Bjørnar Hansen fra Folldal bruker bandhund både til jakt og fotojakt. Med svarthunden Loke sporer han det meste av pattedyr og fugler som finnes i norsk natur, fra elg til ekorn og ugler.

De digitale hjelpemidlene er også velegnet til å distrahere oss bort fra opplevelser – inkludert skuddsjanser

Leif Haug, redaktør

I Birkenes i Agder holder jaktreporter og naturfotograf Kjell-Erik Moseid til. Han har vartet opp med imponerende bilder av vilt i jaktpressen i en årrekke.

I reportasjen deler de to karene villig av sine erfaringer. Selv om de bruker ulike metoder, er det også noen viktige fellesnevnere. Ikke minst er de svært bevisste på de forskjellige viltartenes primærsanser – og bruken av egne sanser. Og bak hver eneste tett-på-viltet-opplevelse, ligger det tålmodighet og mental tilstedeværelse.

Dette er nyttige påminnelser når vi stapper mobiltelefon, GPS og sambandsutstyr i sekken og begir oss ut på jakt.

Få vil bestride at dagens mange elektroniske hjelpemidler kan bidra positivt til en rekke aspekter rundt jakta. Jeg skriver kan, for det er ingen tvil om at disse hjelpe- midlene også er velegnet til å distrahere oss bort fra opplevelser – inkludert skuddsjanser.

Rekk opp hånda den som aldri har fiklet unødig med mobilen på post, eller i rein kjedsomhet har slengt av gårde overflødige melding på sambandet. Var det da muligheten glapp, eller var det da ditt urolige blikk søkte mot GPS-skjermen for hundrede gang?

På lederplass: Ørretlandet

Samtidig er vi en svært tilpasningsdyktig art, enten det har vist seg tvingende nødvendig for vår eksistens, eller vi evner å se en attraktiv gevinst i den andre enden.

Av og til kan det innebære å ta et skritt tilbake. Hvorfor ikke gjøre denne høsten til et eksperiment? Bruk den digitale verktøykassen med måte, skjerp sansene du har fått utdelt og etterstreb mental tilstedeværelse. Mest sannsynlig vil det både gjøre deg til en mer effektiv jeger og gi en rikere totalopplevelse.

Ønsker du å lese flere lederartikler?

Powered by Labrador CMS