Slik kommer du tett på viltet

Virkelig nærkontakt med viltet er manges drøm. Det kan også være en kilde til frustrasjon å bli lurt av råbukken, reven eller hjorten – igjen og igjen. Å overliste dyr og fugler er en livslang utfordring – som også kan gi et vanvittig «kick» når du lykkes!

I denne artikkelen skal vi se på vidt forskjellige metoder, basert på erfaring fra to kreative sjeler som virkelig har lykkes. Det fine er at disse tipsene kan brukes av alle, enten du jakter, driver fotojakt – eller bare vil høste fine opplevelser …

Å telle hvert hårstrå …

Å jakte med «lurhund» eller bandhund, er for feinschmeckere. Dette er en jaktform som skal hjelpe jegeren med å stille innpå viltet, følgelig skal det foregå lydløst og rolig.

I Folldal bor det en kar som har skaffet seg svarthund nettopp med tanke på dette – og mye annet. Bjørnar Hansen (44) bruker hunden Loke (3) hele året, både til jakt, fotojakt og reine nærmøter. Og den har gitt ham mange utrolige opplevelser.

– Hvor nært har du og Loke kommet hjortevilt, Bjørnar?
– Så nært at jeg ikke har fått stilt skarpt med mitt 400 mm teleobjektiv, humrer han.
Her kan vi opplyse leseren om at dette objektivet har en nærgrense på fire meter (!)
Hundeeiere og andre som ikke har kjennskap til bruk av bandhund på høyt nivå, vil kanskje slite med å forstå at slikt er mulig. Det er det altså …

Den lydløse ekvipasjen

Det må sies at Bjørnar Hansen har tatt et bevisst valg: Han lar Loke få spore alle de artene pattedyr og fugl som finnes i skog og fjell – året rundt. Siden han har full kontroll på hunden – og den er ganske tyst – skaper ekvipasjen ikke mer forstyrrelser for viltet enn et hvilket som helst annet menneske ville gjort – trolig langt mindre. For dette er virkelige spesialister som opptrer “usynlig” i terrenget.

– Noen ville nok kalt det en «katastrofe» å bruke elghund på f.eks. rådyr. Det bryr jeg meg ikke om – jeg vil ha den til min type bruk. Jeg ønsker en hund som kan være med på alt av aktiviteter, og derfor står heller ikke Loke i hundegård, sier Hansen.

Loke er utvilsomt en svært god bandhund, og Bjørnar Hansen er en meget dyktig jeger og fotograf. Mannen slår på pc-en, og lar bildene tale for seg selv. Dette er tett på! Først et bilde av en hjortekalv som nesten fyller hele bilderuta.

– Ja, dette er en situasjon der Loke og jeg er 15–20 meter fra beitende hind og kalv, forteller han.
Neste bilde viser en villreinflokk i skogen, som beitet rundt Loke og Bjørnar på 40 meters hold. De var innpå dyra i nærmere to timer, og trakk seg deretter ubemerket vekk.

Her kan du se noen av landets beste naturfotografier

– Hvilke arter kan du komme innpå med en svarthund som Loke?
– Spørsmålet er heller: Hvilke arter er det vi ikke kan komme innpå! Jeg har latt ham gå på alt. Ved hjelp av luktesans, hørsel eller syn, kan han markere på et ekorn eller ei ugle som jeg aldri hadde fått sjansen til å oppleve ellers. Ei ugle på dagkvist sitter utrolig godt kamuflert. Noen ganger stirrer jeg det jeg er kar om, uten å oppdage noe. Konklusjonen er alltid: Stol på bikkja!

Dette er Bjørnars tips:

1: Lokalkunnskap

Det aller første du må gjøre, er å skaffe deg så god terrengkunnskap som mulig, om hvor viltet oppholder seg i det aktuelle området.

2: Gå langsomt fram

Dette er et av Bjørnars viktigste tips. Det går igjen i alt han gjør: Bruk tid! Generelt: Jo fortere du går, desto mer bråker du, og sjansen for å komme tett på reduseres. I en jaktsituasjon er det mange som «rusher på» når de oppdager dyr, uten å ta hensyn til terreng, værdrag, osv. Da er faren at du kan komme brått og overraskende på andre dyr underveis.

3: Vær til stede i sansene

Hvis du vil komme tett på, må du i praksis unngå viltets sanser. Det sier seg selv at det ikke er lett. Øv på å skanne terrenget med blikket.

Bruk kikkerten metodisk: Lær deg å søke av et område på avstand. Hvis du ser noe som ikke stemmer, så må du følge med på dette objektet, og se om noe skulle endre seg.

4: Se og husk

En av Hansens kjepphester handler om å «skanne og memorere» terrenget foran seg. Han bruker reinsjakt i Sølnkletten som eksempel. Her går reinen mye i skogen, og skogsreinen har en tendens til å oppholde seg på mindre områder over lengre tid enn på fjellet.

– Du må skanne alle åpninger i terrenget, gang på gang, og etter beste evne memorere det du har sett. Deretter må du prøve å skille ut den minste forandring, forklarer han.

5: Les hunden

Å skape god kontakt med hunden er et tema vi ikke skal ta opp her. Men i skogen er det din oppgave å være svært observant på hundens minste tegn.

Hundens kroppsspråk vil variere, både individuelt, etter situasjon, og etter hvilken art hunden sporer. Kroppsspråket kan også endre seg med hundens alder.

6: La hunden få tid – og stol på den!

Ifølge Bjørnar Hansen er svarthunden en utpreget overværsjeger. Spesielt på snødekt mark er det lett å begynne å styre hunden. Men Loke kan kutte svinger, der foten (sporet) ser ut til å gå rett fram.

En hjort har lett for å gå i en bue, legge seg til med overhøyde og følge med på baksporet. Hunden kan ha gitt tegn underveis som det er lett å overse. Hvis du ser hunden gi små tegn, må du som hundefører stoppe opp og gi den tid til å velge.

Loke kan bruke fem, kanskje 10 minutter på å beslutte hva han skal gjøre. La hunden få den tida den trenger, understreker Bjørnar.

– Sats konsentrert

I Birkenes i Agder bor jaktreporter og naturfotograf gjennom 30 år – Kjell-Erik Moseid (59). Han har utviklet sine egne metoder for å komme tett på viltet.

Du har antakelig sett Moseids fantastiske bilder eller lest hans reportasjer tidligere, enten her i Jakt & Fiske eller i andre jaktblader. Moseid er trolig den som gjennom 30 år har publisert flest – og best – bilder av rådyr i den norske jaktpressen.

Moseid «jakter» på viltet året rundt, og ser ingen motsetning mellom jakt og fotografering. Han innrømmer dog at det kan være lettere å nærme seg viltet der det ikke jaktes, siden dyra blir mindre sky.

Et eksempel er storelgene i Sarek nasjonalpark i Sverige. Men det er også mulig å komme tett på i «vanlige» områder. Og da kommer vi inn på Moseids rådyrbilder: På 90-tallet tilbrakte han to-tre måneder sammenhengende på Ytterøya i Levanger hver sommer.

Mye tid på et lite område

– Jeg beveget meg bare over noen få dekar innenfor leveområdet til to bukker. Fra å være nokså sky, aksepterte de meg stadig mer
etter hvert som tiden gikk. Den sjette sommeren kunne jeg gå 10 meter bak bukkene og fotografere dem, mens de gikk rolig og beitet, forteller han.

Noen bedre?

Historien fra Ytterøya kan stå som oppsummeringen av Kjell-Erik Moseids aller beste tips: Å bruke mye tid – på et område. Da vil viltet som lever der bli vant til deg, til hvordan du ser ut og oppfører deg. Og kanskje viktigst: dyrene blir vant til din luktsignatur. Jo mer tid, desto bedre.

Moseid må sies å være nokså beskjeden på egne vegne. Da vi spør ham om tips, nevner han gjerne den ene og den andre vi heller burde snakke med.

Men siden undertegnede er så heldig å ha tilgang til Moseids bildearkiv, og vi har sett hvilke situasjoner og arter han har vært tett på – så gir vi oss ikke.

Dette er Kjell-Eriks tips:

1: Lær deg viltets sanser

Grunnleggende kunnskap om viltets sanser, er en forutsetning for å komme tett på. De tre viktigste sansene for alle viltarter, er luktesans, hørsel og syn. Men alle arter har en primærsans. For mennesket er det synet. Vi stoler ikke fullt så mye på hørsel og luktesans.

– Hos plantespiserne er det lukte- sansen som trumfer alt. Hos rovdyra er hørselen ofte primærsansen, mens det for fugl er synet som er primærsansen, forklarer Kjell-Erik Moseid, Rådyrbuk- kens støyting er et godt eksempel på hvordan det fungerer. Han kan ha sett eller hørt deg, og blitt vaktsom, men trenger en bekreftelse gjennom lukte- sansen før han stikker av.

2: Start jakta om våren

Kjell-Erik Moseids tips om å bruke lang tid, kan også utnyttes av deg som jeger.

– Du kan f.eks. begynne å bruke mye tid i råbukkens revir fra han etablerer seg i slutten av april. Hvis du ikke er der: Heng opp ei jakke. Rådyra vender seg fort til at de samme menneskene holder til i området, tipser Moseid.

Den samme strategien kan du selvfølgelig også bruke på andre viltarter.

3: Oppsøk steder med mye ferdsel

For å lykkes med å komme tett innpå vilt, høres det nesten rart ut å skulle oppsøke steder med mye folk. Men – med visse begrensninger – er denne strategien en av de mest målrettede du kan bruke. Begrensningen ligger i at strategien nok er bedre egnet for fotografer enn jegere.

Moseid bruker et bynært friluftsområde på Sørlandet som eksempel. Her er det stor ferdsel og mange stier. Fordelen ved å besøke et slikt område, er at du ikke trenger å bekymre deg for å lage lukt.

Moseids metode er å tilbringe fem-seks uker med kamera etter rådyr fra midten av mai til St. Hans. Den første tida oppfører han seg som alle mennesker på stedet, ved kun å gå på stiene. Etter hvert blir dyra vant til ham, og da kan han også bevege seg innover i skogen.

– Med denne teknikken blir jeg kjent med rådyra på individnivå – og de kjenner igjen meg, forteller Moseid.

4: Bruk innfôring

Har du lagt merke til Kjell-Erik Moseids fotoserie om rev i «brytekamp»?

Men hvordan greide han å ta disse bildene? Svaret er innfôring. Det var kjent at det lå et revehi i nærheten – men ikke nøyaktig hvor. Moseid og noen lokale kjent- menn plasserte seg heller ikke ved hiet. De startet med å legge ut fôr på steder ikke langt unna, der det var fint å ta bilder.

– Normalt er det slik at en av ungene i et kull er mer nysgjerrig og «frampå» enn de andre. Det spesielle her, var at hele kullet, inkludert mora, opptrådte slik, forteller han.

Moseid brukte to uker på å ta de spesielle bildene.

5: Te deg som folk

Viltarter i kulturlandskapet er vant til mennesker som passerer i nærheten, både gjennom syn, lukt og hørsel. Men straks du oppfører deg annerledes – f.eks. at du lister deg fram utenom stiene, kan det vekke sterk fryktreaksjon.

Prøv derfor å oppføre deg slik viltet er vant til: Gå normalt på stien, og småprat mens du går. Dette kan resultere i at viltet bare blir stående å betrakte deg, inntil du tilsynelatende er borte. Deretter gjelder det å finne den «smarte» avslutningen på jakta.

Ekstratips:

• Lag en bestemt lyd når du ankommer området eller stedet du vil at viltet skal bli kjent med deg.

• Bruk de samme klærne hver gang – gjerne noe som er lett gjenkjennelig.

6: Prøv trykkjakt på hare

Enkelte steder i landet finnes det rikelig med hare i åpent landskap, særlig på en del øyer i nord. Å komme tett innpå haren uten hund, er ikke enkelt. For å få den på skuddhold med hagle eller kamera: Alliere deg med en venn eller to. Selv befinner du deg på en vei der haren er vant med folk og biler. Din(e) venn(er) rusler i en stor bue, og går rolig mot posten. Er du heldig, får du pus i fanget.

7: Kamo eller ikke kamo?

Hvor stor hensikt har det å være fullt kamuflert? Det avhenger av to ting: art og strategi.

Hvis strategien er som Kjell-Erik Moseids – å bruke langt tid på artene på individnivå – har ikke kamuflasje avgjørende betydning. Hvis du derimot er kortere tid i terrenget på jakt etter «din» art, kan kamuflasje ha større betydning. Men vær oppmerksom på at de tradisjonelle jaktklærne generelt har for mørke fargetoner.

Om du ser en reinsjeger i fjellet, hva er det du egentlig ser? Jo, en svart klump i bevegelse eller inntil en stein. Aller viktigst er kamuflasje hvis du posterer på de artene som har synet som sin primærsans – fuglene.

8: Smarte smygtips

Skal du på smygjakt? Vit av teknikken i seg selv er viktigere enn at du har «full kamo». Tenk hele tida lukt, lyd, synlighet:

1. Beveg deg mot vinden.
2. Smyg i bare ullsokker (du må tåle å bli fuktig.)
3. Bruk evt. joggesko med «tønnesåler» (der du ruller med foten).
4. Unngå å tråkke på kvister. (Hvis du skulle gjøre det: Lag endyrelyd, enten med lokkefløyte eller på annen måte.
5. Ikke vis deg i silhuett. At mange viltarter er nærsynte, betyr ikke at de ikke ser bevegelser. Bruk «lydløse» ytterklær. Sjekk plagget ved å dra en kvist «mothårs» over jakka, så får du et inntrykk av om det duger. Ull og fleece er best!
6. Spesielt i kupert terreng er det viktig å sjekke vinden ofte. Kastevinder og turbulens kan gi ubehagelig overraskelser.
7. Smyg gjerne langs bekker etc. om det er mulig. Sildrende vann lager naturlig støy.