Stygge svin på skogen

Bare en drøy måned etter at Geir Pollestad (Sp) i fjor høst kom inn i Støre-regjeringen som ny mat- og landbruksminister, kunne svenske myndigheter melde om utbrudd av afrikansk svinepest. I skrivende stund er totalt 60 villsvin bekreftet døde som følge av sykdommen. Samtlige er funnet innenfor et område på drøyt 20 kvadratkilometer ved Fagersta i Västmanlands län vest for Stockholm.

Afrikansk svinepest er ikke til å spøke med, især ikke hvis du er gris. For Norges nyslåtte landbruksminister var det like fullt en lissepasning. En gyllen mulighet til å vise handlekraft og markere seg. Pollestad var raskt på pletten.

Fram til da hadde norske myndigheters handlingsplan (2020- 2024) vært å begrense utbredelsen av villsvin i Norge under mantraet «færrest mulig villsvin på minst mulig areal.» Nå tok Pollestad til orde for total utryddelse. Han inviterte Verdens Gang med på villsvinjakt i Østfolds skoger, og poserte ivrig med lånt børse pekende inn i kameralinsa.

Tabloidavisens utskremte kunne fråtse i dype refleksjoner av typen: «Villsvinet har ikke mange venner. Det er stygge dyr. Og vi vet alle at pene dyr får flere forsvarere og mer sympati enn de stygge.» «Hvis du har prøvd å kose med et villsvin, som jeg har i dag, så skjønner du at det er et stygt dyr.» «Vårt budskap til alle jegere der ute er nå: Skyt de svina!» Heldigvis har jegere flest en mer raffinert tilnærming til jakta og viltet.

Afrikansk svinepest er en smittsom virussykdom som forekommer hos svin, tamme som ville.

Når sykdommen nå har rykket nærmere, er det selvsagt naturlig at en landbruksminister engasjerer seg. Den kanskje største og mest umiddelbare frykten, er smitte i norske tamsvinbesetninger. Her er det dog andre dyrevelferdsmessige forhold som i vel så stor grad burde bekymre statsråden.

Det er logisk at risikoen for spredning av smitte vil være lavere i en glissen bestand av potensielle smittebærere. Men er det reelt sett en økt fare for spredning av afrikansk svinepest til Norge etter utbruddet i Sverige? Nei, fastslår den svenske statsveterinæren Erika Chenais.

– Det er ingen økt smitterisiko i Norge, selv om det har vært et utbrudd i Fagersta. Studier fra kontinentet viser at smitten kan spre seg to til tre kilometer per måned gjennom kontinuerlige villsvinbestander, men det er det ikke mellom Fagersta og den norske grensen, sier hun til Jakt & Fiske, og understreker at de har god kontroll på utbruddet.

Man vet ikke sikkert hvor smitten i Sverige har kommet fra. Men man vet at det er menneskelig aktivitet som utgjør den aller største spredningsfaren. Typisk ved at folk bringer med seg infisert matavfall over store avstander. Den svenske statsveterinæren ønsker ikke å mene så mye om Norges gjøren og laden i saken, men konstaterer at interessene rundt villsvinet spriker i mange retninger. Nettopp det er norske myndigheters store hodepine.

Svenskene bestemte allerede i 1988 at villsvinet skulle betraktes som en naturlig del av faunaen. I dag huser landet mellom 300 000 og 450 000 villsvin, og det foreligger ingen planer om utryddelse. Uten fysiske barrierer, vil dyrene fortsette å krysse grensa til Norge.

Det kan så visst by på utfordringer, samtidig er det lite som tyder på at «det stygge dyret» er fullt så venneløst her hjemme som Senterpartiets landbruksminister skulle ønske. Enten man liker det eller ei, har svenskene lært mange nordmenn å sette pris på villsvinet som viltressurs.

Tilstrekkelig innsats over tid kan trolig utgjøre en viktig forskjell på bestandsstørrelse og utbredelse. Utryddelse virker imidlertid utopisk. Også Pollestad har erkjent at det var et litt vel hårete mål.

Enkelte svin på skogen er som kjent vanskeligere å bli kvitt enn andre. Akkurat det vet Senterpartiet alt om.

Reportasje || Afrikansk svinepest

Svinefloke

Leder

Stygge svin på skogen

Fjoråret lærte oss at også statsråder kan ha et strevsomt liv. Ikke bare må de forholde seg til lover og regler, også klokskap bør utvises i rollen. For ikke å snakke om å markere seg som en synlig og driftig politiker som får ting gjort.