Fuglehundklubbenes forbund (FKF) har sendt en klage til Den nasjonale forskningsetiske komiteen for naturvitenskap og teknologi (NENT). Klagen omhandler rapport 2022:32 om utsetting av fasan og rapphøns, «The release of common pheasants and grey partridges for pointing dog training-consequences for biodiversity, animal welfare and health», sammenfattet av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).
– Feil adressat
– Mistanke om brudd på et etiske retningslinjer skal i første omgang behandles av forskningsinstitusjonen selv. Vi har derfor bedt FKF om å sende klagen direkte til VKM, sier sekretariatsleder Thomas Østerhaug i NENT.
Han opplyser også om at FKF ikke har en videre klagemulighet dersom VKMs eget redelighetsutvalg mener at det ikke har skjedd brudd på forskningsetiske retningslinjer. Like fullt har det såkalte Granskningsutvalget til De nasjonale forskningsetiske komiteene mulighet til å starte en granskning på eget initiativ. (Se også egen faktaboks om Forskningsetikkloven.)
Forskningsetikkloven
Paragraf 6 i den såkalte forskningsetikkloven klargjør
saksgangen ved mistanke om brukk på etiske retningslinjer i forskningsarbeider:
§ 6. Behandling
av uredelighetssaker ved forskningsinstitusjoner
Forskningsinstitusjoner
har ansvar for å behandle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske
normer. Forvaltningsloven
kapittel IV og V gjelder for disse sakene.
Forskningsinstitusjoner
skal ha et redelighetsutvalg. Utvalget skal ha nødvendig kompetanse i
forskning, forskningsetikk og jus. Utvalget skal ha minst ett medlem som ikke
er ansatt ved institusjonen.
Forskningsinstitusjoner
skal fastsette retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på
anerkjente forskningsetiske normer. Retningslinjene skal også angi når det som
ledd i behandlingen av slike saker skal innhentes en uttalelse fra redelighetsutvalget.
Forskningsinstitusjoner
skal rapportere saker om mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske
normer til Granskingsutvalget.
Uttalelser
som konkluderer med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, kan
påklages av forskeren til Granskingsutvalget, jf. § 7 annet
ledd. Forvaltningsloven
kapittel VI gjelder med de begrensninger som følger av denne
loven.
– Forvaltningen må være balansert
– Det stemmer at NENT har opplyst oss om at klagen må sendes til VKM. Det har vi nå gjort, sier leder Torstein Dehn i FKF til Jakt & Fiske.
– Hva ønsker dere å oppnå med klagen?
– Forvaltningen har ikke et balansert syn på den kunnskapen som foreligger om utsetting av fasan og rapphøns. Vi mener også det er fundamentalt feil at forvaltningen ikke tar hensyn til de fagmiljøene i Norge som burde ha best forutsetning for uttale seg om temaet.
Dehn henviser til rapporten FKF bestilte fra Høgskolen i Innlandet, der oppdraget var å se på både negative og positive konsekvenser av utsetting, til forskjell fra bestillingen fra Miljødirektoratet og Mattilsynet, som utelukkende ber VKM se på negative konsekvenser.
Fra «lav» og «moderat» til «stor» risiko
Klagen fra FKF er omfattende. Et av punktene som trekkes fram, er beskrivelsen av risikoen utsetting av fasan og rapphøns utgjør for andre arter.
I rapporten står det:
«There is a low (national scale) to moderate (local scale) risk of increased competition for (winter) food with birds with similar niches as common pheasants and grey partridges, in particular with yellowhammer, Emberiza citronella.»
På nettsiden til VKM der rapporten presenteres og oppsummeres, sier faglig leder Eli K. Rueness:
«Risikoen for negative økologiske konsekvenser kan være spesielt stor for sårbare arter som finnes i områdene hvor fasaner og rapphøns settes ut.
– Det gjelder blant annet gulspurv som er klassifisert som sårbar på den norske rødlista. Bestanden er i nedgang på grunn av dårlig tilgang på mat om vinteren.»
– Vrir rapporten
FKF mener at Rueness ved å presentere risikoen som «stor», framfor «lav» på nasjonal skala og «moderat» på lokal skala, har vridd rapporten i mer negativ retning enn det er dekning for, og at dette ødelegger for troverdigheten til VKM.
I første versjon av klagen, viste FKF til en kobling mellom Rueness og organisasjonen Noah – for dyrs rettigheter, og mente dette viste at Rueness hadde tjent som «skjult advokat» for organisasjonen Noah.
– Jeg har aldri vært medlem i NOAH og har ei heller noensinne støttet dem med en krone. Denne anklagen beror på en misforståelse som ikke har noe som helst med meg å gjøre, skriver Rueness i e-post Jakt & Fiske.
Hun henviser til VKM for ytterligere spørsmål.
FKF bekrefter overfor Jakt & Fiske at påstanden om Rueness medlemskap i Noah beror på en feil. Det var prosjektleder Maria G. Asmyhr som var betalende støttemedlem i organisasjonen fram til arbeidet med rapport 2022:23 startet, ikke Rueness.
FKF sier til Jakt & Fiske at de vil klargjøre misforståelse med VKM slik at klagen er korrekt.
Utreder videre saksgang
Direktør Harald Gjein i VKM ønsker ikke å uttale seg om detaljene i klagen.
– Klagen er under behandling, og vi kommer derfor ikke til å kommentere den, skriver han til Jakt & Fiske.
– Jamfør § 6 i Forskningsetikkloven, skal alle forskningsinstitusjoner ha et eget redelighetsutvalg som skal håndtere klager på forskning utført ved institusjonen. Samtidig skriver VKM på egne nettsider at komiteen ikke skal bedrive egen forskning. Er VKM underlagt forskningsetikkloven eller ikke?
– Vi ønsker å behandle klagen på en korrekt måte, vi undersøker derfor nå hvordan saken kan behandles. Det er riktig at vi selv ikke driver egen forskning, skriver Gjein.
Han refererer ellers til VKMs rolle, slik den også presenteres på komiteens egen hjemmeside.
Lang historie
Jakt & Fiske har fulgt den såkalte lavlandssaken i flere år, og blant annet omtalt rapporten om utsetting av fasan og rapphøns utført av Høgskolen i Innlandet på bestilling av FKF i kjølvannet av VKM-rapporten.
Rueness har tidligere deltatt i debatten om temaet i et leserinnlegg i Jakt & Fiske.
Går på troverdigheten løs
Professor emeritus Torstein Storaas ved Høgskolen i Innlandet har bistått FKF med utarbeidelsen av klagen. Han har også tidligere skrevet om sitt syn på saken i en ytring i Jakt & Fiske.
– Vi må kunne stole på VKMs rapporter, og stille krav til leveransens troverdighet. Bestillerne etterspør ikke mulige positive effekter av habitattiltak, og i det norske sammendraget ville det vært redelig å først understreke at det finnes lite data, og at man synser ut fra egne verdioppfatninger. VKM-rapporten gir et negativt inntrykk som det ikke er datagrunnlag for.
– Hva sikter du til da?
– Det blir helt feil å ta utgangspunkt i enorme utsettingstall fra Storbritannia, der tettheten av utsatt fugl er veldig høy, for så å bruke dette til å mene noe om konsekvenser i Norge, hvor det er snakk om et betydelig mindre omfang.
Storaas lurer også på hvorfor rapporten er skrevet på det han omtaler som teknisk engelsk, når den bare skal leses av nordmenn.
– Det kan minne om en hersketeknikk for at ingen skal lese rapporten, men bare godta det norske sammendraget på VKM's nettside, sier han.
Døra på gløtt
Høsten 2023 sendte Norges Jeger- og Fiskerforbund et forslag om en sertifiseringsordning for oppdrett og utsetting av fasan og rapphøns til Klima- og miljødepartementet.
I forrige uke avslo departementet forslag til ordningen, men skriver samtidig at det er «aktuelt å vurdere eventuelle søknader annerledes dersom det tilkommer ny vitenskapelig kunnskap som viser at fuglene har gode muligheter til å tilpasse seg og overleve i det nye miljøet»
Viktige dokumenter
Her finner du de mest vesentlige rapportene og dokumentene til denne saken:
