Revejakt
Martines røde revansj
Hun var et gryende alpint-ess. En skade i foten satte en stopper for karrieren. Men så ble hun hektet på noe vel så spennende: revejakt.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Når Martine Lundberg (15) fra Gansdalen i Lillestrøm går inn for noe, så gjør hun det ordentlig. Selv om hun bare har jaktet med eget våpen én sesong, så har hun brukt tida godt. 30–40 jaktdager har det blitt – så langt i tospann med pappa Jens, siden hun ikke har rukket å fylle 16. Uansett har det resultert i fem rev i bakken for Martine.
Helt hekta. Det er vel denne reportasjen oppsummert i to ord. Og det er revejakt vi snakker om, i alle sine former: Jakt med drivende hund, hijakt, åtejakt og lokkjakt. Nettopp allsidigheten er en av de kvalitetene Martine trekker fram, når hun skal forklare hva som er så bra med dette. Men også den lange sesongen: Jakta slutter ikke til jul, du kan jakte rev i 10 av årets 12 måneder.
Rovviltstøvere
Den andre kvaliteten Martine trekker fram, er hundearbeidet. For det er revejakt med hund som er familiens lidenskap: både med støvere og terrier.
– Hundene betyr veldig mye for meg. De har jo nesten vært der hvert øyeblikk av livet mitt. Når de i tillegg jager rev – en jaktutøvelse som betyr så mye for meg, så blir de en enda større del av hverdagen, forteller 15-åringen.
Les også: 30 (!) tips for bedre revejakt!
Familien har for tida tre reindyrkede rovvilthunder: Den svært gode finsk støveren Kira (7) unghunden, finsk støver Arko (1), og hihunden foxterrier Tyson (2).
Jegerprøven i lomma
Det er ikke til å stikke under stol at pappa Jens Lundberg har en del av «skylda» for ungjentas lidenskap. Han sitter litt i bakgrunnen under intervjuet, er opptatt av at det er Martine dette handler om. Men når han først begynner å prate, så bobler han over i sin entusiasme om jakt og hunder – og revejakt spesielt.
Han tok med seg Martine på jakt allerede før hun kunne gå. I starten satt hun i en «Babybjörn» på magen, og siden har hun vært med gjennom hele oppveksten. Men det var altså først i fjor at hun kunne bære egen hagle i følge med pappa, og med jegerprøvediplom i lomma.
Spennende hijakt
Martines første revefall skjedde under hijakt:
– Det var Kira som jaget reven inn i hiet. Vi sendte inn foxterrieren Tyson. Jeg ble plassert ved en åpning på nedsiden av hiet, men reven smatt dessverre ut feil åpning, forteller Martine.
Deretter skjedde det at Kira fikk ny los, og jaget enda en rev ned i samme hi. Denne gangen sto Martine riktig plassert. To kjappe haglskudd la reven i bakken.
– Jeg skjønte ikke at jeg traff med en gang, men det gjorde jeg altså, forteller hun opprømt.
Å prege hunden på rev
Martines jaktpremiere utspilte seg samtidig med hennes gode kompis Arko. Han kom i hus i juni måned 2020, og fikk sine første slipp på rev bare 4,5 md. gammel.
– I starten var dette kun korte jag, etter slipp på rev som vi fysisk ser. Poenget med dette er å være tidlig ute for å være sikker på at hunden blir preget akkurat på rev, forteller pappa Jens.
Noe av grunnen til at han er opptatt av dette, er erfaringer med hvordan få fram en god revehund. Første gang han skulle prøve, var med en hamiltonstøver. Da lyttet han til et gammelt råd som sa at hvis man skulle få til en god kombihund, skulle man først skulle slippe den på hare, og først seinere på rev.
– Forsøket mislyktes helt. I ni av ti tilfeller ble det harelos, sier Jens Lundberg.
Seinere har han altså erfart hva som skal til for å lykkes. (Les Lundbergs tips i egen rammesak.)
Alpintalentet
Det kunne fort blitt en helt annen karriere enn jaktstien, for Martine. Fram til for et år siden var det idretten som sto i sentrum. Hun fikk prøve å stå slalåm fra hun var tre-fire år gammel. Aktiv alpintutøver ble hun som åtteåring, og deretter gikk all fritid med til trening og konkurranser. Høydepunktet var da hun ble kåret til kretsmester i 2019. En belastningsskade gjorde imidlertid at karrieren til slutt måtte legges på hylla.
– Jeg hadde jo ikke lyst til å slutte, så det hele var bare utrolig trist, forteller hun.
Martine jobber imidlertid fremdeles som alpintrener – og travel som hun er, er det ikke lange tida Jakt & Fiskes journalist får til rådighet før pappa kjører henne på jobb.
Kongeposten
Da Martine felte sin første losrev, opplevde hun det hun kaller sitt livs råeste øyeblikk.
– Det hadde pøsregnet i flere dager, så det var ikke optimale forhold for revejakt. Vi bestemte oss likevel for å slippe Kira. Timene gikk, mens vi holdt oss i bilen og fulgte hunden på GPS derfra. Det ble uttak, men losdyret turet så trangt at vi trodde det var en harelos, forteller hun.
De to gikk til post, men skulle snart få se at det dreide seg om rev. Dette var en «kongepost», der losdyret kunne komme fra tre ulike retninger.
Reven som forsvant
– Plutselig dukker reven opp på 20 meters hold. Jeg kaster opp halga og fyrer av; reven detter i det samme. Jeg er helt i himmelen! ivrer Martine.
Opprømt som hun er i øyeblikket, knekker hun hagla før hun går mot fallet. Det skulle hun kanskje ikke ha gjort:
– Brått spretter reven opp og forsvinner. Jeg blir helt fortvilet, men oppdager snart at peileren viser Kira som står like inne i skogen, forteller hun.
Og ganske riktig, like inne i skogen ligge reven død – til stor glede for de to.
Drømmen om gaupejakt
Når Martine Lundberg skal forklare hva som gjør revejakt så spennende, så snakker hun om hvor sky og lur reven er, og hvordan dette gir jakta en høy vanskelighetsgrad.
– Men dermed blir det jo enda morsommere å lykkes. Så er det også imponerende å se hvordan hundene gjør jobben. Jeg er veldig stolt over dem, smiler hun.
Hva står så på jentas jaktplaner framover? Hun har allerede prøvd beverjakt, støkkjakt på skogsfugl, og rådyrjakt. Alt sammen ga mersmak.
En skikkelig gulrot er imidlertid gaupejakta. Pappa Jens deltar i et gaupelag i Vågå. Også dette er høyst aktuelt for Martine, når hun fyller 18, som er kravet for lisensjegere.
Slik er det når man har rovvilthunder av toppklasse i huset.
Slik preger du hunden på rev
Ønsker du en reindyrket rovviltstøver? Her er Jens Lundbergs tips til preging av unghunden.
– Det viktigste for meg, er en harehund som ikke jakter klauvvilt. Derfor er det svært viktig å prege valpen i tidlig alder.
- Start med at valpen får leke med en revehale hjemme i huset.
- Lag deretter små sporløyper utomhus, ved å dra revehalen rundt i hagen og skogkanten. Øk på etter hvert.
- Neste steg er å slippe hunden på sikker revefot. En god metode er å kjøre rundt i kulturlandskapet på kveldstid og kikke etter rev. Ha gjerne med en god lykt. Deretter slipper du hunden på foten. I starten kan det resultere i ganske korte jag, men poenget er at den ikke skal få anledning til å jage annet vilt.
- Det aller beste tipset for å prege unghunden, er å ta den med til et hi på høsten. Her er det til god hjelp med en hihund, enten egen hund eller en man får låne, slik at man får reven ut.
– Når støveren får denne opplevelsen av både å se å se og lukte reven i uttaket, er det gjort, smiler Jens.
Les mer: Vil du ha flere tips om revejakt med drivende hund, hijakt, åtejakt eller smygjakt på rev? Les saken «Røde revetips» – publisert nå!
