Lokkejakt på rev
Tryllefløyten
Lars Roar Benterud (28) fra Våler i Hedmark startet karrieren som revejeger i glugga. Men da han fikk øynene opp for lokkejakta, var det ingen vei tilbake.
Denne artikkelen er over fem år gammel.
Kvelden byr på svak bris og blå himmel der vi humper innover en sølete skogsbilvei. Telen er definitivt i ferd med å gi tapt for vårsola. Lars Roar titter ut av vinduet med et tilfreds uttrykk i ansiktet. Han har trua. Reven pleier å være aktiv i godvær.
Tre ulike poster skal oppsøkes denne aprilkvelden. Den ene ligger i åpen furuskog, den andre ved et skogstjern og den siste i kanten av ei stor hogstflate.
Jegeren bremser opp, slår av tenninga og peker i retningen vi skal gå. Straks vi er ute av bilen fisker han fram en lighter og sjekker vindretningen. Her overlates ingenting til tilfeldighetene.
Den viktige nærjakta
Vårkvelden er vemodig vakker, men bestillingen uteblir. Når vi noen timer seinere forlater kveldens siste post, har vi ikke sett snurten av ei reverumpe. Vi må sette vår lit til morgenøkta.
Vi kjører gjennom bygda på hjemveien. I disse lavereliggende områdene av Våler, som ligger mellom storskogen og Glomma, finnes en mosaikk av landskapstyper; jorder, beitemark, åser og daler med skog og myrer og elver i forsenkningene. Det gir et stort artsmangfold av planter og dyr. Her kan du den samme vårmorgenen høre tranene skrike, orrhanene buldre og kuene raute.
På vår korte kveldstur teller vi ti rådyr som beiter på innmarka. Lars Roar bruker området aktivt, nærjakta betyr mye. Han er slett ikke den eneste som jakter rev, og er overbevist om at den aktive innsatsen utgjør en forskjell:
– Samtidig som jakta i seg selv er givende, har jeg tro på at det gir en effekt i form av mindre predasjon på andre arter. Selv om det ofte diskuteres hvor mye som skal til, konstaterer jeg i hvert fall at vi nå har en veldig god rådyrbestand.
Tettheten av rev er høyere ned i bygda enn inne på heia. Skuddsjansene i kulturlandskapet blir da også hyppigere, men for hedmarkingen handler ikke jakta bare om antall felte dyr.
– En rev felt på skauen henger høyere enn en som faller på jordet. Ensomhetsfølelsen og skogens stillhet gir ei ekstra fin ramme rundt jakta, men når skogspostene ikke gir uttelling, er det selvsagt veldig greit å kunne jakte i jordekantene også, sier han.
Siste stopp
Det er mørkt idet vi neste morgen benytter oss av nettopp denne muligheten, og posterer i kanten av en snødekt åker nede i bygda.
Smått siger det gode morgenlyset på og fravrister landskapet stadig nye detaljer. Lars Roar setter fløyta til munnen, og kraftige, skingrende toner brer seg utover. Han gjør hyppige opphold og blir sittende helt i ro mens han vokter omgivelsene med årvåkne øyne.
Et kvarter har gått når vi blir var en bevegelse utenfor en skogkrull på motsatt side av jordet. På lette bein følger reven åkerkanten et par hundre meter. Så setter den kursen skrått over jordet med kurs for posten. 70 meter lenger framme gjør den lille hannreven sitt livs siste stopp.
Benteruds lokketips
Lykken ligger i detaljene.
– Lokkejakt på rev krever litt mer enn å jakte rev fra glugga. Du må leite opp egnete terreng, se etter spor og hi og kartlegge områdene reven bruker, sier Lars Roar.
Gjennom nettstedet www.norgeibilder.no har han funnet fram til potensielt gode områder for lokkejakt. Kartverkets sider har også godt oppdaterte flybilder.
– Det er viktig at postene har rimelig god tilgjengelighet fra bilvei, siden flere poster gjerne skal besøkes i løpet av en kveld eller morgen.
Lars Roar bruker mest tid på lokkejakt fra mars måned og utover. Han understreker at reven er mest aktiv i godvær. I regn- og snøvær holder den seg mer i ro. Så også når det er mer enn 10 cm med nysnø.
– Skareføre er derimot bra, da det blir enklere for reven å ta seg fram.
Vinden avgjør
I motsetning til annen posteringsjakt, skal man ved lokkejakt på rev ha vinden i ryggen. Dersom reven hører «hareskrik» og beveger seg mot lydkilden, altså jegeren, kan den like gjerne komme bakfra som forfra, eller fra sidene.
Uansett vil den søke rundt for finne luktsporet fra stedet der lydene kommer fra. Rekker den så langt at den får ferten av jegeren, stikker den tvert. Derfor er det viktig å vurdere situasjonen nøye, slik at man rekker å avgi et forsvarlig skudd før reven fatter mistanke.
– Setter man seg med vinden i ansiktet, vil det gi langt mindre kontroll over egen «luktkorridor». Det er derfor viktig med flere alternative poster, slik at man får satt posten etter den aktuelle vindretningen, forklarer Lars Roar.
Fløyta
En liten, men svært sentral del av utstyret for denne jaktformen, er lokkefløyta.
Fløyta Lars Roar bruker flittigst heter Crit’R Call. Oftest bruker han fløyter som imiterer hareskrik, men også fløyter som etterligner skrik fra rev og fugl.
– Jeg har tre for hareskrik, hver av dem gir ulikt lydnivå. Jeg starter gjerne med fløyta som gir minst lyd. Om det ikke skjer noe i løpet av få minutter, går jeg over til ei fløyte med kraftigere lyd.
Ikke slit ut postene
– Om reven hører lokkelydene for ofte, tror jeg den forstår at det er ugler i mosen. Derfor lar jeg det gå et par uker mellom hver gang jeg besøker de ulike postene. Stort sett bruker jeg maks en halv time per post nede i bygda, og noe lengre tid inne på skogen. Er det rev i området, og den finner lyden fra lokkefløyta interessant, pleier den å vise seg ganske raskt.
